For et år siden visste vi lite om hvilke tiltak som fungerte. Myndighetene gikk derfor bredt ut. Nå vet vi mer. Tiltakene kan være mer målrettede. Rett før jul kom det lettelser i besøksrestriksjonene. På nyåret hadde besøkssmitten i Oslo økt med 350 prosent! Det er da et paradoks at det første byrådet gjorde i sin gjenåpningsplan var å skyve fremst nettopp besøkslettelser. Barna er glemt, og rammes fortsatt urettmessig.

I ukene før gjenåpningsplanen ble proklamert kunne 50 prosent av smitten spores til «Husstand» og 10 prosent til «Samling i privat hjem». At byrådet ga besøkslettelser og det mot smittevernekspertisens råd, var oppsiktsvekkende. NRK skrev «Oslo overkjørte FHI om besøk i private hjem» og Aftenposten rapporterte «Smittevernoverlegen i Oslo ville ikke åpne for samlinger på ti personer i private hjem». Mer alarmerende ble Oslos beslutning da Bergen få dager senere beholdt begrensningen på to besøkende.

FHI anbefalte «en gradvis økning fra to til den nasjonale anbefalingen på fem», men det ble ignorert. Raymond foretrakk råd fra egen kommuneadministrasjon hvis smittevernkompetanse er ukjent. «Vår opplevelse er at FHI støtter reglene som nå gjelder i Oslo kommune», er den freidige forklaringen fra Byrådslederens kontor.

Mye tyder på at Johansen bruker Stoltenberg som Trump brukte Fauci.

Under pandemien har vi ristet på hodet av verdensledere som ser bort fra kunnskap. Oslo sa at besøksinngripen grenset til menneskerettighetsbrudd. Gjelder ikke menneskerettighetene i Bergen? I motsetning til Oslo begrunnet byrådet i Bergen sine valg med smittetall. Grunnsmitten tillot ikke mer enn to på besøk. Samtidig kunne ti samles i Oslo hvor smittetrykket var opptil fire ganger så høyt. Hvordan kunne besøk prioriteres i Oslo, men ikke i Bergen?

Oslo rangerte besøk først, før skole, handel, restauranter og organisert innendørs fritidsaktiviteter for barn. I motsetning til Oslobyrådet lyttet kollegene i Bergen til FHI og satte besøkslettelser sist. Etter råd fra FHI ble derimot innendørs fritidsaktiviteter for barn åpnet 3. mai i Bergen.

Hvorfor kan barna velges i Bergen, men ikke i Oslo? Under 3 promille av Oslosmitten stammer fra Oslobarnas fritidsaktiviteter.

For 20 prosent er smittested ukjent, vil Byrådet trolig innvende. Sannheter er; Det er lettere å identifiseres smittested for de under 20 år. Fordeles de med ukjent smittested på alder, utgjør barn og unges andel bare 9 prosent, selv om de utgjør 22 prosent av befolkningen og 24 prosent av de smittede. Til sammenligning står de unge voksne (20-40 år) for 50 prosent av ukjentsmitten. Samme aldersgruppe står for den største andelen som smittes etter samling i private hjem (54 prosent). Burde ikke det være nok et argument for heller å ha favorisert de yngste i gjenåpningen?

Under pandemien har inngripen i mine barns liv hele tiden vært og er mye mer omfattende enn for mine foreldre. Det til tross for at lovverket og barnekonvensjonen gir barna et spesielt vern. Ikke bare skolegang, men også fritidsaktiviteter kan kun fratas barna dersom inngrepene har hjemmel i lov, er forholdsmessige og nødvendige i et demokratisk samfunn.

Barna har ikke stemmerett. Er det derfor byrådet ikke engang prøver å fremstå som de bryr seg om dem? Under pressekonferansen 5. mai viste næringsbyråden en rørende omsorg for serveringsbransjen. Forståelsen var stor for skuffelsen over tiltaksopprettholdelsen og behovet for forutsigbarhet. Barna ble knapt nevnt utover at skolen åpnet på gult nivå. På spørsmål om «dette her med barn og unge først» valgte Raymond å svare at det var viktig at pappaer og mammaer kom seg tilbake på jobb.

Mens journalistene fordyper seg i vaksinekøen og nærer opinionens lengsel etter utepils, koronapass og gjenåpning av treningssentre forsømmes barna i Oslo. Ikke bare skolegangen har blitt unødig skadelidende. I mer enn et halvt år har de til stadighet vært utestengt fra innendørs trening. Hvorfor peker ingen på at barna smittes 50 ganger så ofte på hjemmebane som idrettsbanen?

Byrådets prioriteringer har lagt til rette for at flere kunne samles til 17-mai frokost og id-feiring. La oss håpe at det ikke vil gi seg utslag på smittetallene og at været og vaksineprogresjonen redder oss.

Tilliten pulveriseres når smittevern ikke har basis i fakta, men politisk taktikkeri. Jeg kan ikke utelukke gode argumenter bak Byrådets prioriteringer. Uansett må de legges på bordet. Så langt har Byrådet vegret seg, og møtereferat ble ikke ført. Det er et demokratisk problem.