Natt til søndag 28. juni i år, utenfor en adresse på Ensjø: Etter å ha spurt mannen om han var homofil og fått bekreftende svar, skal 21-åringen ha slått ham i ansiktet med knyttet neve.

Fornærmede ble påført bløtdelsskader i ansiktet, hevelser rundt øyet, hjernerystelse og var sykmeldt i to uker.

56 av 278 saker

Voldssaken fra Ensjø er ikke unik. I 2019 hadde Oslo politidistrikt 278 saker som er definert som hatkriminalitet, fremkommer det i en rapport fra mars i år. Det var en økning på 94 prosent siden 2015, som var det første hele året da politiet hadde en egen hatkrimgruppe.

I 56 av disse sakene var fornærmede homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner.

«Blant LHBT-forholdene er det flest homofile menn som rammes», heter det i rapporten.

– Det er dessverre noe som fortsatt skjer, sier Nils-Erik Aasen Flatø.

Han er leder i Fri (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) i Oslo og Viken. Han er glad for at myndighetene de siste årene har økt innsatsen mot hatkriminalitet. Ikke bare i form av straffeforfølging, men også forebyggende arbeid.

Samtidig frykter Flatø store mørketall.

– Det underrapporteres. Det kan være at folk opplever sjikane eller vold, men at de ikke ønsker å stå i den ekstra belastningen det er å anmelde og føre sak. Det har jeg kjent på selv. Det er krevende.

Angrepet på fest

Flatø har selv møtt som fornærmet i rettssak. Tilbake i 2007 ble han angrepet av en mann på fest fordi han er homofil.

– I det tilfellet var det ganske mange vitner som kunne bekrefte at det var hatmotivert vold. Samtidig er det noe av det som gjør disse sakene vanskelige, sier han og utdyper:

– Mange utsettes for vold og hat der «spørsmålet» om seksuell orientering ikke er stilt i forkant, slik det skjedde med meg.

I politiets rapport er det referert til flere konkrete hatkriminalitetssaker fra 2019. Blant annet en episode på Karl Johan etter Pride-paraden i fjor sommer, der tre fornærmede ble overfalt og slått av to menn. Mennene ble siden dømt til fengsel i henholdsvis 120 og 105 dager.

Presset til å betale

I en annen sak ble to kvinner som hadde inngått partnerskap, utsatt for trusselbrev og utpressing i regi av flere personer.

«Hovedtemaet var at gjerningspersonene var tydelig på at de to kvinnene hadde begått en uakseptabel handling, og at dersom de ikke betalte penger ville det de hadde gjort spres til mange, noe som kunne føre til alvorlige konsekvenser både for kvinnene og personer i deres omgangskrets», er det gjengitt i rapporten.

Politiet gir for øvrig Flatø rett i at hatkriminalitet er forbundet med mørketall. Både i form av at forhold ikke blir anmeldt, men også fordi hatmotivet ikke nødvendigvis fanges opp hos politiet.

– Folk opplever hatmotivert vold og trusler i mye større grad, enn vi er klare over og tenker at foregår i dagens samfunn. Mange ser for seg at dette er noe vi har gjort oss ferdige med, men det er dessverre ikke sant. Jeg leser stadig vekk saker med folk som har tatt den ekstra belastningen med å stå fram og fortelle at de har opplevd hatkriminalitet. Da kan du bare tenke deg hvor mange som ikke ønsker å stå fram, av veldig forståelige grunner, sier Flatø.

Aktiv siden 2014

Politioverbetjent Monica Lillebakken har ledet Oslo-politiets hatkrimgruppe siden opprettelsen 1. september 2014.

– Det er en egen gruppe som jobber kun med hatkrimsaker, eller der man antar at det kan ligge et hatmotiv bak. Det kommer inn veldig mange saker til Oslo politidistrikt hver eneste dag At man kan plukke disse sakene ut av den store bunken og la en egen gruppe etterforske dem, har vært helt avgjørende for å gi disse sakene den prioriteten de skal ha, sier Lillebakken.

Hun forklarer at bakgrunnen for at gruppa ble opprettet, var en erkjennelse av at politiet i Oslo ikke etterlevde prioriteringene fra Riksadvokaten. Det til tross for at hatkriminalitet har vært på Riksadvokatens årlige prioriteringsrundskriv siden begynnelsen av 2000-tallet.

– Blant annet så vi at vi henla saker på grunn av kapasitet, sier Lillebakken.

– Pågående prosess

Hatkrimgruppa holdt tidligere til på Manglerud politistasjon, men er siden flyttet til politihuset på Grønland med ansvar for hele politidistriktet. Det betyr blant annet at de gir opplæring til operasjonssentralen, politifolk i patrulje og de som mottar anmeldelser.

Målet er at politiet bedre skal kunne identifisere hatkriminalitet.

– Det er en pågående prosess, sier Lillebakken.

Videre er hun ikke i tvil om at det er store mørketall. Innbyggerundersøkelser i Oslo viser at flere har opplevd hatmotivert kriminalitet, enn det som fremkommer av politiets saker.

– Det kan være flere grunner til det. Det er kanskje slik at ikke alle vet at de er utsatt for hatkriminalitet, eller det er en oppfatning av at politiet ikke gjør noe med det. Eller det kan være noen som lever i skjul med legningen sin. Det å bli utsatt for kriminalitet med bakgrunn i hvem du er, kan også gjøre det ekstra vanskelig å anmelde, sier Lillebakken avslutningsvis.