– Det er ofte en skam knyttet til å dele vonde og vanskelige tanker, men om du skyver utfordringene dine foran deg, blir de gjerne enda vanskeligere.
Det sier byråd for helse-, eldre- og innbyggertjenester Robert Steen (Ap) til Avisa Oslo.
Han er svært bekymret for at den mentale belastningen fra pandemien bare blir enda tyngre for Oslo-folk, som nå bekymrer seg for Russlands krigføring i Ukraina. Og allerede nå får Oslo kommune og byrådet meldinger om følgene. De får meldinger om russiske barn som plages, om spenningsnivået mellom ulike grupper som øker og at folk er redde for at krigen skal spre seg i Europa.
Mange kjenner også på påkjenningen av de brutale bildene og historiene som kommer fra krigsområdet.
– Mange av Oslos innbyggere, som har opplevd krig selv og fått traumer, risikerer å bli traumatisert på nytt. Det kan gjelde folk fra Syria, Balkan og Afghanistan, eller krigsveteraner. Og flere av sykehjemsbeboerne våre har begynt å fortelle om de forferdelige opplevelsene de hadde under andre verdenskrig, sier Oslos helsebyråd Robert Steen.
Russlands Ukraina-invasjon begynte den 24. februar. Det er rundt to uker siden. Steens store bekymring er at krigen, i likhet med den to år lange pandemien, blir langvarig.
Og om du kjenner deg redd, sliter med å holde konsentrasjonen, har lite energi eller har andre symptomer som kan komme av å være mentalt preget av situasjonen, har Oslos helsebyråd et klart budskap:
– Det finnes hjelp.
Folk ringer døgnet rundt for å hjelpe: Nå ber foreningen om en møteplass
Advarer mot å vente
Konkret viser Ap-politikeren Steen til at byrådet har satt av 116 millioner ekstra for å styrke ressursene på mental og psykisk helse.
Pengene ble fordelt mellom nye psykologer ansatt i bydelene, legevakten, Studentorganisasjonen i Oslo, frivillighetsorganisasjoner og Ung Arena – et tilbud for barn og unge.
Helsebyråden framhever Rask psykisk helsehjelp-tilbudet Oslo kommune har.
Dette er tilgjengelig i 13 av Oslos bydeler, og i beskrivelsen av tilbudet, heter det følgende:
«Her kan du få hjelp, uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Målet med behandlingen er at du skal oppleve økt mestring i hverdagen, få bedre livskvalitet og mindre symptomer».
På spørsmål om hvor lang tid folk må påregne å vente hvis de kontakter bydelene for å få noen å snakke med, svarer han at det ikke skal gå mange dager før de følger opp henvendelsen.
– Også er det selvfølgelig også slik at det påvirker kapasiteten til bydelene dersom alle tar kontakt etter dette intervjuet. Men jo lengre en lar ting gå, jo større behov blir det for hjelp og spisskompetanse, fortsetter Steen.
Krysset utenfor Russlands ambassade får navnet «Ukrainas plass»: – En fin og symbolsk viktig handling
Ber om åpenhet
De lange ventetidene for ikke-private psykologer var et tema i fjorårets stortingsvalgkamp. Leder av Oslo psykologforening Birgit Aanderaa advarte også mot at de voksende psykologkøene rammet de med minst ressurser til privat hjelp hardest.
Slik Robert Steen ser det, kan det å ta kontakt med lavterskeltilbud tidlig bidra til mindre belastning på dette hjelpetilbudet.
– Burde det vært en større, helhetlig satsing på psykisk helsehjelp?
– Nå anslår vi jo at de 116 millionene Oslo kommune har satt av, alene øker vår kapasitet med 35 prosent. Det er den største satsingen i en norsk kommune noensinne, svarer helsebyråd Steen på vegne av sitt eget byråd.
Samtidig håper han at mer åpenhet om psykiske vansker kan bidra til å forebygge problemet.
– Det er langt mer åpenhet enn det var for 40 år siden, men fortsatt opplever jeg at mange har liten forståelse for mentale helseproblemer. Derfor bør vi alle sammen tenke på hvordan vi skal snakke med våre nærmeste og bidra til mer åpenhet. Prøv å være åpne om det dere tenker på og bruk de lavterskeltilbudene som er, sier Steen.
Selv beskriver han dagens situasjon som unik.
– Verden har opplevd pandemier før. Og det har vært krig tidligere, inkludert verdenskriger mer omfattende enn krigen i Ukraina. Men i moderne tid har aldri to slike globale kriser overlappet hverandre.
Store mengder henvendelser
Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS, bekrefter at mange mennesker er bekymret for krigen i Ukraina.
Heimdal forklarer at langt flere ringer inn til den døgnåpne enn tidligere, og på landsbasis kan det være rundt 800 og 900 henvendelser i døgnet. Trykket er så stort at de ikke klarer å ta unna alle sammen.
– Vi klarer kanskje å besvare 400 av dem, så vi trenger mange frivillige. Når man snakker med dem, tar det ikke bare fem minutter og ha det bra. Vi merket under pandemien at det ble større alvorlighetsgrad og tyngre samtaler. Nå setter også flere ord på krig og konflikt.
– Det vi opplever nå er vel så mye som at krig og pandemi aktiverer eller reaktiverer den angsten og utryggheten som folk har. Det som skjer nå kan bli en ekstra sky blant alle andre skyer man allerede går med. Mange sliter med tungsinn, depresjon og ensomhet, og mange opplever også at livet ikke er noe vits å leve.
Kirkens SOS er spesielt opptatt av å oppfordre folk til å ta vare på barna.
– De får mange medieinntrykk, noe som er vanskelig å styre fordi det er så mange som har tilgang på det. Det er viktig at barn får en kontinuerlig bekreftelse på at de er elsket og at de er trygge, særlig i disse tider. Bruk tid med barna, hjelpe dem med å snakke om det. Det er ikke alle barn som er like flinke på å sortere følelser som utrygghet, eller å sette ord på hva som er hva. Det ligger forferdelige bilder på nett som vekker følelser, men som de ikke kan sette ord på, sier Heimdal.
Han fortsetter:
– Dette er en forferdelig tid. For mange barn er dette deres første møte med at verden ikke bare er bra. De kommer til å få mange sånne opplevelser, men vi må lære dem å bære disse følelsene.
