NETTAVISEN: Onsdag møtes Norsk Industri og Fellesforbundet for det som blir starten på årets lønnsoppgjør i Norge. Dette skjer med et veldig uvanlig bakteppe. Staten får eventyrlige merinntekter i år på grunn av de skyhøye olje- og gassinntektene, i tillegg til tidenes høyeste strømpriser, drevet av uroen i kjølvannet av krigen i Ukraina.
Samtidig ser regnestykket helt annerledes ut for de norske husholdningene. Det er nå gigantiske prishopp på utgifter det for mange er vanskelig å gjøre noe med, som energi og drivstoff, også omtalt som Putin-priser. Nå må husholdningene håpe på et godt lønnsoppgjør for ikke å måtte knipe igjen betraktelig.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand har nemlig regnet ut at gjennomsnittsfamilien kan få en ekstraregning i år på over 60.000 kroner for de store utgiftspostene renter, strøm, bensin og mat.
Strammere
I tabellen nedenfor har vi satt opp regnestykket for vår gjennomsnittsfamilie på to voksne og to barn på 7 og 10 år. Vi kan begynne med renteutgiftene, der det er tatt utgangspunkt i et lån på 3 millioner kroner, og at lånerenten stiger fra 2 prosent til 3 prosent.
I 2022 er det varslet en renteoppgang på 1 prosentpoeng, som kommer etter to renteøkninger i fjor på 0,50 prosentenheter. Et typisk boliglånskunde betaler nå 2,1 prosent i effektiv rente, ifølge Statistisk sentralbyrå.
– Det betyr i utgangspunktet 23.400 kroner i økte renteutgifter etter skatt i året, sier Tvetenstrand.
Den økte rentebelastningen gjelder primært for rammelån, kreditter, som har økt i omfang. Men ettersom mange fleste låntakerne har annuitetslån, blir den reelle økningen ikke like stor, en del av den økte rentebelastningen skyves over på avdrag.
65.000 kroner
Som vi ser av tabellen, risikerer en gjennomsnittsfamilie økte kostnader på rundt 65.000 kroner i året, gitt forutsetningene.
Det er forutsatt at lønnsoppgjøret ender på pene 4 prosent for en samlet gjennomsnittlig familieinntekt på 977.000 kroner. Det betyr få 39.000 kroner ekstra i økt lønn før skatt. Etter en skattebelastning på 30 prosent, utgjør det 27.000 kroner til å takle økte utgifter.
– Det betyr at slik det ser ut til i dag, vil de fleste få en strammere økonomi, sier Tvetenstrand til Nettavisen Økonomi.
Under press
Matvareprisene er under kraftig press. Det vil blant annet vise seg ved torsdagens konsumpristall for februar. I regnestykket er det lagt inn en økning på moderate 5 prosent. Tvetenstrand forutsetter at vår familie typisk har 11.700 kroner i månedlige matvareutgifter.
– Hvis matprisene går opp 5 prosent i år, vil det gi økte kostnader på 585 kroner i måneden, tilsvarende 7020 kroner i året, sier forbrukerøkonomen.
LES OGSÅ: Ukraina-krisen gir massiv prisøkning på matvarer: – En svært alvorlig situasjon
Strømutgiftene skyter igjen i været, blant annet som følge av krigen i Ukraina, og kan være vanskelig å spå. Men en gjennomsnittlige familie har et årlig forbruk rundt 20.000 kWh.
Elavgiften er redusert til og med mars, og regjeringen kompenserer inntil videre 80 prosent over en kraftpris på 70 øre. Men Tvetenstrand har ved hjelp av eksperter beregnet at strømutgiftene kan doble seg til ca. 60.000 kroner i året, 3 kroner i totale utgifter per kWh. Det inkluderer moms, nettleie og andre avgifter.
Her er imidlertid usikkerheten stor, avhengig av hva som skjer med strømprisene og den videre strømstøtten, og er den største jokeren. Skulle total kWh havne ned mot 2 kroner, snakker vi om en økning i strømutgiftene på 20.000 kroner.
Utgiftene gjelder dessuten familier i de store sørnorske byene. For husholdninger nordover i landet ser regnestykket vesentlig hyggeligere ut.
Kommunens kraftselskap tjener rått på høye strømpriser. Men konsernsjefen jubler ikke
Opp 4-5 kroner literen
Bensinprisen (95 oktan) lå tirsdag på over 24 kroner literen, det samme gjorde dieselprisene. Snittprisen i fjor for 1 liter 95 oktan var ifølge SSB på 16,52 kroner. Gjennomsnittsbilisten kjøper ifølge Transportøkonomisk institutt 1000 liter bensin i året. Vårt regnestykke tar utgangspunkt i en snittpris i år på 21 kroner.
– En bensinregning på 16.500 kroner kan stige med 4000-5000 kroner, sier Tvetenstrand. I tabellen er det lagt inn en økning på 4500 kroner.
Da Støre-regjeringen tiltrådte, var de raskt ute med å snakke om skatteletter for vanlige folk. Men for folk med midlere inntekter utgjorde skattelettene marginale 1000-1400 kroner sammenliknet med Solberg-regjeringen forslag.
– Skattelettene er en dråpe i havet sammenlignet med de økte utgiftene, sier Tvetenstrand.
Rekordhøye bensinpriser: – Det er helt galskap
Forutsetter god lønnsvekst
Den nylig avgåtte sentralbanksjefen Øystein Olsen avdramatiserte langt på vei i fjor høst de økte utgiftene for husholdningene, selv om han varslet flere renteøkninger.
– Norges Bank har lagt til grunn en god lønnsvekst som argument for hvordan de kan øke rentene nå som blant annet prisen på energi er så høy. I tillegg trodde de strømprisene ville synke etter vinteren, kommenterer Tvetenstrand.
Nordea Markets har anslått at den totale lønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4 prosent. Det inkluderer lokale tillegg (lønnsglidning).
– Hva oppfordrer du de som sliter med de høye, faste utgifter til å gjøre?
– Det blir enda viktigere fremover å ha tett dialog med banken din, så du er sikret riktig rente på lånet og ikke betaler mer enn du må. Ved å være bevisst når du fyller drivstoff og bruker strøm, kan du også spare mange tusen kroner i året.
Hundrevis demonstrerte mot høye strømpriser i Oslo
I søpla
Tvetenstrand oppfordrer også til å gå over alle faste avtaler på forsikringer og andre abonnementer. Mat er en av de største utgiftspostene våre, og 1 av 8 bæreposer vi kjøper med mat går i søpla.
– For en gjennomsnittsfamilie utgjør det i snitt om lag 1500 kroner i måneden. Planlegg matvarehandel ved ikke å gå sulten til butikken, og planlegg for restemiddager. Det er mye å spare inn her som kan kompensere for de økte prisene.
Men det er vanskelig å be de som allerede har kuttet til beinet om å gå gjennom kontoutskriften for å se hvor pengene blir av. Forbrukerøkonomen sier at for deg som ikke har gjort det før, er bevissthet rundt hvor pengene blir av det første du bør få oversikt over.
– De fleste har mye å spare på dette. Sliter du ordentlig, er det viktig å sjekke ut hvilke støtteordninger som er mulig å nytte seg av. Ta kontakt med NAV og vær åpen om situasjonen din. Støtteordningene skulle økes, så flere vil ha mulighet til å få støtte både til strøm og bostøtte, råder Tvetenstrand.
Rekorddyr bensin – dette kan bidra til å senke prisene
Roger våger ikke å sette opp bensinprisen: – Kundene kjører jo rundt med våpen
