Her fører Morten maskinen som er et viktig skritt i «klimakappløpet» for å elektrifisere havna

Det er en kald morgen i november – merk deg dette til senere – at konteinere på flere tonn flyttes opp og ned, til siden og videre på havnetrucker som kjører av gårde.

Det ser nærmest ut som en koreografert, maskinell dans der løftemaskinene veksler med å kjøre fram og tilbake i et mønster mens en kø av terminaltraktorer venter på å få sin last.

Cirka 20 millioner kroner er brukt seks nye maskiner. De har alle et grønt merke på kranen hvor det står «ECO efficient». Utslippene fra disse kuttes med 40 prosent, sammenlignet med deres eldre dieselmaskiner, ifølge produsenten.

Ambisiøst klimamål

Millioninvesteringen er et viktig skritt på veien til det ambisiøse målet til Oslo Havns om at all aktivitet ved håndtering av varer og last på havneområdet skal være utslippsfri innen 2025 – altså kun drevet av elektrisitet.

Investeringen understreker også en stor utfordring: de splitter nye maskinene – såkalte reachstackere – på havna går fortsatt på diesel, selv om de kutter utslipp.

– De nye reachstackerene er blant de mest miljøvennlige på markedet og har ifølge produsenten opp til 40 prosent besparelse i dieselforbruk. Maskinene har i tillegg en autostopp-funksjon slik at det ikke blir noen tomgangskjøring. Ved tidligere tomgangskjøring stopper nå de nye maskinene motoren, mens varmeviften/parkeringsvarmeren sørger for et godt innemiljø for fører, sier teknisk sjef Morten Utvær i selskapet Yilport som drifter konteinerhavna.

Han har nettopp kjørt en av doningene fram i en posisjon slik at de stolt kan vise den fram foran konteinerne den skal løfte tusenvis av de neste årene.

For dårlig batterikapasitet

– Det er en del av det store bildet om å bli nullutslippsterminal som gjør at vi bytter ut mer av maskinene til å bli mer miljøvennlige, lyder det fra markedssjef Maiken Solemdal i Yilport om investeringen i de nye maskinene.

Foreløpig er teknologien ved helelektriske maskiner ikke god nok til å innfri havnas behov.

– Her på konteinerhavna ser vi at de to store utfordringene for at terminalen skal bli utslippsfri, er terminaltraktorene og reachstackerne. De må bli tilgjengelige i markedet først, for å få elektrisk drift i 2025, sier ingeniør innen fornybar energi i Oslo Havn, Jens Eirik Hagen.

At det skjer er avgjørende for om havna når det ambisiøse målet i tide.

De møter Avisa Oslo en bikkjekald høstmorgen mens det stadig beveger seg mot kaldere tider. Klimaet i Norge representerer en av de store utfordringene. Batterikapasiteten ved de elektriske alternativene er ikke god nok ennå.

Med dagens teknologi ville det vært nødvendig å bruke altfor mye tid på å lade maskinene. Da måtte havna ha kjøpt inn enda flere for å kunne levere en god nok drift – noe som både er dyrere og ei heller gir et bra resultat i miljøregnskapet.

Jens Eirik Hagen påpeker:

– Når vi innfører ny teknologi skal det ikke gå utover effektiviteten til havna. Det må være noe som funker ...

– ... i praksis. Det er veldig viktig, fullfører Maiken Solemdal i Yilport.

Likevel har de kommet langt i flere prosesser om å nå klimamålet og opplever samarbeidet på veien dit som godt.

Les også

Tidligere ansatte slår alarm om arbeidsforholdene i Espresso House: – Det gikk rett til helvete

I toppsjiktet på effektivitet

Det er Yilport som har investert i de nye reachstackerne.

Samtidig er det Oslo Havn som har tatt de største investeringene som gjør at konteinerhavna nå blant annet har helelektriske kraner, nytt miljøvennlig kontorbygg og nye elektriske trucker. Sistnevnte kjøpte Yilport gjennom et miljøtilskudd fra Oslo Havn.

Selv om utfordringene er flere knyttet til elektrisk drift og omstilling, opplever havna en svært lovende utvikling.

De fire siste årene har havna hatt 40 prosents økning i antall håndterte konteinere. I 2021 er det mulig at de kommer til å håndtere rundt 270.000 konteinere totalt – det gir et snitt på 740 konteinere per dag.

Samtidig er Oslo Havn nylig blitt rangert høyt på en liste som måler effektivitet på havner over hele verden. I de nordiske landene ble Oslo kun slått av Aarhus på listen. Innen to kategorier havnet Oslo på 78. og 91. plass.

– Det er en kjempemotivasjon å se at alle de tiltakene man jobber med over lang tid fungerer. Det er et godt samarbeid med Oslo Havn samt hele logistikkjeden som rederier og vareeiere som er bakgrunnen for den positive utviklingen. Vi er veldig fornøyde så langt og har et godt team som finner gode og fleksible løsninger som opprettholder effektiv drift. Vi har også vært proaktive med tanke på at vi har sett den veksten komme og har tidlig vært i dialog med Oslo havn om å få investert i mer utstyr, blant annet nye kraner og mer areal, sier Maiken Solemdal.

Les også

Bli med inn i Oslos lukkede ravemiljø: – Bare utvalgte får lov til å bli med

– Spiller en nøkkelrolle

Men en utslippsfri konteinerhavn er bare toppen av isfjellet hva gjelder havnas bidrag til å kutte i klimagasser. Overordnet innebærer handlingsplanen for Oslo Havn å redusere de totale klimautslippene knyttet til all aktivitet med 85 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2017.

Det arbeidet skjer gjennom en rekke andre tiltak. Likevel er det ett vesentlig element som er det aller viktigste.

Jens Eirik Hagen peker på et portugisisk skip som losser konteinere den kalde høstmorgenen.

– Et slikt konteinerskip kan erstatte 400 semitrailere. Det kan tilsvare ti kilometer med kø inn mot Oslo, sier ingeniøren.

– Det aller viktigste vi gjør for å redusere utslipp er å tilby fleksible og konkurransedyktige løsninger for å flytte mer gods fra vei til sjø, legger Maiken Solemdal til.

I dag står Oslo Havn kun for noen få prosent av de totale CO₂-utslippene i kommunen. Utslippskutt knyttet til aktivitet på havna bidrar, men det bør skje samtidig med at de legger til rette for at stadig flere kan bruke sjøveien som en energieffektiv transportåre.

– Oslo Havn spiller en nøkkelrolle i å kutte utslippene i de andre sektorene. Hvis vi klarer å få enda større økning her på konteinerhavna, vil det redusere utslippene tilsvarende i veitrafikksektoren.