Her skal demente klare å finne veien tilbake fra en spasertur

Det er et spesialbygget og nytenkende sykehjem laget for å skape best mulige hverdagsliv for personer rammet av demens.

Det er fantastisk å komme inn gjennom portene til det som faktisk oppleves som en liten landsby med selvstendige boenheter, hage, butikk, frisør og mye mer. Her skal beboerne kunne fortsette å leve normale hverdagsliv og drive med sine vanlige aktiviteter. Dette vil uten tvil kunne øke livskvaliteten til personer rammet av demens.

I Norge rammes omtrent 10 000 mennesker av demens hvert år, og andelen av befolkningen med demens øker stadig. Selv om sykdommen ikke er kurerbar, er det mange ting man kan gjøre for å forbedre livskvaliteten. Et liv med fysisk aktivitet, sosialt fellesskap, kognitiv trening, og gode opplevelser og kultur – er bare noe av det som er lettere å få til i en demenslandsbyer.

Når en person får demens, endrer det også livet for de pårørende. Mange kan bo hjemme med tilrettelagte tilbud, men for noen er en institusjonsplass det eneste mulige. Da er det viktig for pårørende å se at sin kjære lever et godt liv, hvor man er trygg på at den man er glad i blir ivaretatt på best mulig måte.

Mange pårørende synes det er krevende når deres nære blitt flyttet på sykehjem, og det kan være forvirrende for de det gjelder å få endret rutiner man har hatt hele livet.

Hvert år opplever flere pårørende at både sykehjemsbeboere og hjemmeboende med demens blir borte, da de ikke klarer å finne veien tilbake etter en kort spasertur eller tur til butikken. Noen ganger må både politi, Røde Kors, og hele familien lete. En demenslandsby er utformet slik at du kan gå på tur, men aldri forsvinner fra komplekset. Trygt for pårørende, de ansatte og ikke minst den det gjelder.

Dronning Ingrids hage er Oslos første demenslandsby

Dronning Ingrids hage bør være malen og ikke unntaket når vi bygger hverdagen til både demente og andre som trenger en sykehjemsplass. I det gamle tradisjonelle sykehjemsbygget med lange hvite korridorer, vaktrom og tydelig institusjonspreg var det nettopp hverdagen og livskvaliteten til beboerne det gikk ut over. Beboerne ble preget av vakttilpassende rammer som var ugunstig både for beboere og pårørende, med et svakt aktivitetstilbud. Ofte satt de ved heisen for å se hvem som kom eller ble plassert foran TV-en. Måten som disse sykehjemmene er bygget på, skriver seg tilbake til 1950-tallet, der sykehuset var modellen.

Dronning Ingrids hage er Oslos første demenslandsby. Inspirasjonen er hentet fra demenssykehjemmet de Hogeweyk i Nederland. Hovedfilosofien er at hverdagslivet skal fortsette, også på sykehjemmet.

I 2014 startet KrFs helsebyråd et prosjekt kalt «Bedre hverdagsliv på sykehjem» for å se om vi kunne bruke noen av ideene fra de Hogeweyk også på norske sykehjem. Nå ser andre kommuner til Oslo og henter inspirasjon til nye måter å bygge hjem for mennesker rammet av demens.

Les også

Bli med inn i den lukkede landsbyen for demente: Her får de mikrobryggeri og egen restaurant

Gått ekstremt tregt, men endelig er det på plass

Oslo KrF har i alle disse ni årene vært en pådriver for at vi må bygge sykehjemmene på en grunnleggende ny måte, med hovedfokus på et meningsfylt hverdagsliv. Det kommer vi fortsatt til å være. Vi mener arbeidet med å fullføre prosjektet har gått ekstremt tregt, men gleder oss selvfølgelig over at hjemmet endelig er på plass. Vi trenger flere sykehjem som Dronnings Ingrids hage hvor det er et flott uteområde, hvor beboerne kan begge seg fritt i trygge omgivelser og hvor det er et bredt tilbud av aktiviteter.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Skal folk orke å jobbe i eldreomsorgen? Det er det Oslo-valget handler om

Les også

Hun hadde pyntet huset og kjøpt nye gardiner. Men ingen kom på besøk

Les også

Opp hver bidige dag. Vi vet hvordan fravær kan ødelegge

Les også

Et like sikkert sommertegn som å pille reker