Den nyopprettede akuttinnkvarteringen har møtt kritikk, både for standard og plasseringen i industriområdet.
– Jeg tror den kritikken som har kommet til dette stedet, bunner i en misforståelse om at folk skal bo her i årevis. Det hadde ikke vært aktuelt å ha folk boende her mer enn noen uker, sier Ole Valen, regionleder i Hero Norge AS som drifter mottaket.
Hero Norge AS drifter seks av sju akuttinnkvarteringer som opprettes i Oslo i forbindelse med krigen i Ukraina.
– Disse sengeplassene trengtes
På spørsmål om hvorfor akkurat dette området, midt i et anleggsområde, ble valgt svarer Valen:
– Hovedgrunnen til at vi valgte denne plasseringen er fordi vi fikk et oppdrag fra UDI om å levere tilbud som skulle være klart på to dager. Det er korte tidsfrister og da må man snu seg om raskt, vi hørte rundt blant folk og organisasjoner vi kjenner til og fant den huseieren som eier disse brakkene. Grunnen til at dette stedet ble valgt er rett og slett fordi disse sengeplassene trengtes, sier Valen og legger til:
– Jeg er ikke helt enig i at det er et øde industriområde. Det er bare noen minutter å gå til banen. Alle flyktninger reiser gratis, og kommer seg til Stovner eller Oslo sentrum på kort tid.
Nøkternt tilbud
Innkvarteringstilbudet er enkelt – eller «nøkternt» som UDI og Hero kaller det. Brakkene består av rom for to personer på mellom 18–25 kvadratmeter. Her har de et bad med dusj og en liten kjøkkenkrok med kokeplater. I en boks står det nyinnkjøpt kjøkkenutstyr.
I kjøleskapet har de ansatte fylt opp med «startpakken»: litt brød, noen pølser, egg, melk og kjøttdeig. I skapet står ferdig spaghettisaus. Valen forteller at flyktningene vil få penger fra UDI og at de selv skal handle og lage mat.
Akuttinnkvarteringen her er basert på selvhushold, det betyr at de står for rengjøring av rommet selv, i motsetning til slik det har vært på flere av hotellene i Oslo.
Rommene er møblert med én køyeseng, et skrivebord og et par stoler.
– Det er ikke plass til store familier her, og det har vi formidlet til UDI. Her kan det bo en forelder med barn, men vi vil helst at det skal komme voksne, single hit, sier Valen.
Det er delte rom, så alle som kommer single må forberede seg på å dele rom med en fremmed.
– Skulle det komme foreldre med spedbarn har vi også barnesenger. I verste fall så kan det bo en mor med et eldre barn og et spedbarn her. Men det vil vi helst unngå, sier Valen.
Håper flyktningene blir bosatt raskt
På akuttinnkvarteringen vil det også være helsepersonell tilgjengelig, men Valen presiserer at det er kommunens ansvar. De skal også få på plass en barnefaglig ansvarlig og en aktivitetsansvarlig som holder i kontakten med kommunen og bydelen. Valen sier at de er i dialog med den ukrainske forening for å få hjelp med det språklige.
Til Avisa Oslo har leder av bydelsutvalget i Stovner tidligere uttalt at de vil sette i gang aktiviteter for flyktninger som skal bosettes i bydelen, samt beboere på mottaket. Valen sier at han er glad for det og ønsker et godt samarbeid.
De som kommer hit er allerede registrert på Råde eller andre ankomstsentre. Tanken er at de skal bo her en kort periode, før de bosettes i kommunene. Og det kan bli hvor som helst: Kanskje her i Stovner, kanskje i Henningsvær.
– Hero har ansvar for å sette i gang med aktiviteter, og det vil vi få på plass fra dag én. Noen skal også kanskje begynne på skole i Stovner, men samtidig har vi opprettet en dialog med kommunene om at barna som kommer skal vente 1–2 uker før vi sender dem på skolen. Mange skal til helt andre deler av landet, da er det ingen vits å sende de et par dager på skole her før de flytter, sier Valen.
Han legger til at han håper flyktningene som kommer hit blir bosatt raskt. Det er usikkert hvor lenge innkvarteringen her skal bestå. Avtalen med UDI er på seks måneder, men den kan sies opp etter 3 måneder. Elven understreker at det ikke betyr at folk skal bo her så lenge, og at flyktningene forhåpentligvis skal raskt ut i kommunene.
– En misforståelse om at folk skal bo her i årevis
– Jeg tror den kritikken som har kommet til dette stedet, bunner i en misforståelse om at folk skal bo her i årevis. Det skal de jo ikke: Dette er et kort opphold før de bosettes, sier Valen.
– Hadde det vært forståelig at folk reagerer om flyktningene skulle bodd her over en lengre periode?
– Det hadde ikke vært aktuelt å ha folk boende her mer enn noen uker. Så enkelt kan man si det, sier Valen.
Akkurat nå er området rundt brakkene bare stein og grus. Valen sier at de jobber med å lage området mer hyggelig for de fremtidige beboerne, men at ting har blitt litt forsinket:
– Det er bestilt kunstgress som skal legges rundt brakkene for å gjøre uteområdene litt finere. Der vil det komme utemøbler og grill. Det skal også settes opp et stort telt med varme og lys i, som skal brukes til aktiviteter.
Mye usikkerhet
Akuttinnkvarteringen på Rommen sto klar 1. april, men foreløpig bor det ingen her. Valen anslår at det vil ta noen dager før de første beboerne er på plass:
– I disse dager tar vi høyde for at det kan komme folk hvert sekund, og vi er forberedt på å ta imot folk hvert sekund. Stort sett får vi beskjed litt i forveien om når folk kommer, men det har vært kaos på ankomstmottaket nå, så det har vært mye usikkerhet, sier han.
Han legger likevel til at han ikke opplever at Hero har møtt på noen store utfordringer de siste dagene.
– Vi har fått på plass flere tusen sengeplasser, og vi har fått tak i folk, både fra huseierne og fra egne rekker. Vi hadde 1300 ansatte under flyktningkrisen i 2015. I 2016 og 2017, mistet mange jobbene sine. Nå har vi hentet mange av dem tilbake. De har mye nyttig kompetanse og erfaring fra 2015, sier Valen.
Selv jobbet ikke Valen i Hero under det som betegnes som «forrige flyktningkrise», men sier at mange av kollegaene hans kjenner seg igjen i det som skjer.
– Samtidig en vi merker jo en forskjell. De som kommer nå er europeere, og har en del høyere krav enn det andre flyktninger har. Det kan jeg jo forstå, men UDI har de standardene de har, og de gjør ikke forskjell på afrikanere og ukrainere, sier Valen.
Avisa Oslo har tidligere omtalt situasjonen på Thon Hotel Panorama, hvor flere reagerte på at de oppfattet at driftsoperatøren ikke møtte deres behov.
– Er du trygg på at dere tilbyr en forsvarlig innkvartering?
– Det er jeg. Det er mange flinke folk som jobber hos oss, og jeg opplever at alle brenner for å hjelpe flyktningene, sier Valen.
Bli med inn på Scandic Helsfyr – hotellet som huser 850 ukrainske flyktninger
Kaotiske forhold i norsk flyktningmottak: Elena ventet ti dager på å møte familien i Oslo
