«Eat the sky or eat the landscape», sier de i Nederland når det snakkes om fortetting – oppover eller utover. Det flate landet på størrelse med et frimerke har over 17 millioner innbyggere og den høyeste folketettheten i Europa. Over 90 prosent bor i byer. Vi er ikke helt der, men spørsmålet om hvordan Oslo skal vokse er en evig kilde til debatt.

Høyhusstrategien i Oslo revideres, og forslaget ligger på høring frem til 30 august. Dette burde vekke allmenn interesse, for alle kan komme med sin mening om hvordan man definerer et høyhus, hvor høyt det kan bygges og hvor bygget skal stå.

I dag er det hovedsakelig en høyde over 12 etasjer som definerer et høyhus. Det er ikke særlig høyt, og Plan og Bygningsetaten (PBE) må stadig ta stilling til forslag som utfordrer dette, og det med god grunn, for det foreligger flere forslag på bygninger med 20 pluss etasjer. Er det nå disse endelig skal se dagens lys?

LES OGSÅ: Flere høyhus planlegges: Se forslagene

Hvor kommer frykten fra?

«Folk kan ikke forestille seg hvor voldsomt det blir» advarer byantikvaren i en artikkel i Aftenposten. Det kan dessverre virke som om det er nettopp det folk kan, og at fantasien er livligere enn byantikvaren kan forestille seg:

«Høyhus er maktsymbolikk. Bygget løsrives fra byen og beboere mister kontakt med gatelivet. Mennesker blir isolert. Bakkeplan blir ugjestmildt. Se på Oslo S - det blir enda verre enn før. Disse voldsomme strukturene er profitt for grådige utviklere. Mennesker stables oppå hverandre i bokser», og så videre og så videre.

Høyhus får skylden for at Shanghai er et av de verste stedene å bo i verden, og Aftenpostens kommentator bruker Postgirobygget (1975) og Oslo Plaza (1989) til skrekk og advarsel, og fastslår at vakre, velfungerende boligkomplekser er å foretrekke.

Hvor kommer denne frykten fra? Vi lærer av feil byer og skremmes av gamle eksempler.

Alt annet enn menneskefiendtlige

Rotterdam i Nederland kan på mange måter sammenlignes med Oslo. Begge byene har rundt 630 000 innbyggere. Rotterdam er 324 kvadratkilometer mot Oslos 424 km2, men siden Oslo er velsignet med store arealer skog er presset på fortetting innenfor bebygd by enda større.

I Rotterdam er 70 meter grensen for hva som defineres som et høyhus – det samme som i forslaget som ligger på høring hos PBE. De første høyhusene i Rotterdam minner om Plaza og Postgirobygget: Speilglassfasader gjør byggene distanserte og utilnærmelige, går i en direkte linje mot bakken og bidrar til vindtunneler og en «menneskefiendtlig skala», som en student sa godt.

Heldigvis har Rotterdam en fantastisk evne til å lære enn å la seg skremme. Dagens høyhus er alt annet enn menneskefiendtlige. De nederste etasjene forholder seg til eksisterende høyder, og de høyere etasjene er trukket tilbake. Slik får bygget en menneskelig skala det går an å forholde seg til på bakkeplan, og det gjør i tillegg at vinden bremses. Høyhus med boliger brukes bevisst for å blåse liv i områder som tidligere var preget av kontorer og tomme gater etter stengetid.

Har du lagt merke til Thon hotell i Kvadraturen? De 14 etasjene er godt skjult i bakgården bak det gamle rådhus.

Solceller i fasaden og høy kvalitet på materialer

Tenk hvor mange mennesker vi potensielt kunne sluset inn i Kvadraturen og dermed gitt området en sårt tiltrengt boost ved å bygge et slankt høyhus i en av bakgårdene.

I de nye høyhusene i Rotterdam er lobbyen generøst utformet, med god takhøyde og mange innganger. Det er ikke mulig å ta heisen rett fra leiligheten til garasjen lenger. Alle må innom bakkeplan og god tilknytning til kollektivtransport er en forutsetning. Høyhusene håndterer overvann, det er satt av arealer til avfallshåndtering, solceller innlemmes i fasadene og vinduene kan åpnes slik at bygget blir naturlig ventilert. Rotterdam stiller krav til fellesarealer for beboere både i toppen og i selve høyhuset.

Hva med et felles svømmebasseng i 10. etasje med utsikt over byen som kompensasjon for en bakgård som i en tett bysituasjon umulig vil kunne bade i sol?

Høyhus trives best i selskap

Det viser seg at mennesker i Rotterdam trives svært godt: det er usjenert, utsikten er god, det er lys, luft og ikke minst er det sentralt. I stedet for den private bakgården brukes byens parker og fortauer.

Høyhus trives best i selskap, og akkurat nå står Postgirobygget og Plaza igjen som de to gamle sinte onklene i en familiefest der resten ikke møtte opp. Høydeskrekk kan kureres gjennom gode eksempler og det ligger mange av dem på bordet hos Plan og Bygningsetaten akkurat nå.

Gjennom en ny høyhusstrategi kan de endelig bli viktige og gode bidrag til en fremtidsrettet fortetning i byen vår.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten:

Les også

Likestilling: Verdiene til menn med kort utdannelse

Les også

Dere som kritiserer Oslo kan ikke ha levd så lenge som meg

Les også

«Oslo, dere skal ikke tro at dere er noe»

Les også

I den lille gaten der jeg bor får ikke husene puste