Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette sa Oslos nye ordfører Anne Lindboe i det aller første intervjuet hun ga etter at hun var blitt nominert til Høyres ordførerkandidat den 26. september i fjor.
Men det er godt over ett år siden.
Etter bare tre uker med nytt borgerlig byråd, er i hvert fall hva Høyres prioriterer høyest blitt klart: Å kutte i eiendomsskatten er viktigste sak.
Men dagens bystyremøte viste at Ap på sin side prioriterte helt andre saker å angripe Høyre for, først og fremst byrådets planer om konkurranseutsetting innen eldreomsorgen.
Lindboes uttalelser den gangen passet godt til stemningen som hersket blant de mest sentrale personene i Oslo Høyre. Les bare hvor rundt og uforpliktende partiet formulerte seg om eiendomsskatten i sitt valgprogram for 2023-27.
«Oslo Høyre har vist tidligere at det er mulig å drifte kommunen bærekraftig og sikre tjenester med godkvalitet uten eiendomsskatt, og vi vil jobbe for å avvikle den. I den grad det må gjøres prioriteringer, vil vi først avvikle den for privatboliger».
God dag mann, økseskaft? Ikke mye om å gjøre.
Her ønsket å Høyre å ha handlingsrom til å gjøre lite med eiendomsskatten, hvis partiet skulle finne det opportunt eller formålstjenlig.
Men det lå også i politikk i Lindboes uttalelser:
Var det i Høyres interesse at eiendomsskatten igjen ble den saken som fikk mest oppmerksomhet, slik det hadde vært i hver eneste valgkamp siden årtusenskiftet?
Valget i 2019, der daværende byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg ivrig tegnet opp hvilken byrde Oslos borgere var påført av den skatteglade Raymond Johansen, gikk ikke veien for Høyre.
Til tross for at Raymonds Ap gikk ned hele 12 prosentpoeng etter fire år i byråd, gikk også Høyre på en kraftig smell: 25,4 prosent var en tilbakegang på hele 6,4 prosentpoeng. Borgerlig side tapte, de rødgrønne fortsatte. Var kamp mot eiendomsskatten mindre populært blant velgerne at Høyre hadde lagt til grunn?
Jeg snakket med flere sentrale politikere om eiendomsskatten i fjor høst. På dette tidspunktet hadde rødgrønn side fortsatt en knapp, men like fullt stabil, ledelse på målingen. Heller ikke det pekte i retning av at eiendomsskatten var en opplagt vinnersak. Flere i Høyre var bekymret for at eiendomsskatten skulle altfor mye politisk oksygen fra valgkampen.
Noen sa til meg at de av velgerne som har dette som aller viktigste sak uansett kommer til å stemme Høyre. Men at eiendomsskatten, dersom den ble kjørt for hardt, faktisk kunne gjøre det vanskeligere for partiet å vinne terreng i velgergrupper der Høyre ikke sto sterkt fra før, men måtte skaffe seg velgere fra hvis de skulle danke ut de rødgrønne.
Et ensidig fokus på skatt kunne undergrave Høyres ønske om å fremstå med «myk og sosial profil».
Sakte men sikkert utover våren og sommeren i år kom eiendomsskatten likevel sigende. En grunn kan ha vært at Frp hadde mye mer forpliktende formuleringer i sitt program, og nå begynte lillebror på ytre høyre å spre dette budskapet gjennom synlige annonser på sosiale medier.
En annen grunn til at eiendomsskatten fikk kortere vei til dagsorden, var at økonomien til folk er blitt dårligere det siste året med høyere priser og renter. Ettersom eiendomsskatten er den eneste skatten Oslo kommune krever inn, er den naturligvis også den eneste skatten det kan kuttes i.
Så hva sto i den politiske plattformen for det nye byrådet - «Hammersborgerklæringen» - om saken?
«Avvikle eiendomsskatten på folks hjem, i løpet av bystyreperioden».
Altså en klart mer forpliktende formulering enn i Høyres eget partiprogram.
I samarbeidsavtalen med Frp og KrF heter det:
«Eiendomsskatten på folks hjem skal fjernes i løpet av fireårsperioden».
Enda et knepp mer direkte i språket, der altså.
Det var Raymond Johansens byråd som la fram budsjettet for Oslo for 2024. I løpet av kun tre uker måtte byrådet komme med den såkalte Tilleggsinnstillingen, hvor de måtte prioritere de viktigste endringene (først neste år får vi et budsjett de borgerlige har laget fra bunnen av).
Nå skryter byrådet av at de i Tilleggsinnstillingen har redusert mer enn 25 prosent av eiendomsskatten på boliger. Endringen på til sammen 385 millioner, 315 på bolig og 70 millioner på næringseiendom.
Men dette kuttet er sammenlignet med hva de rødgrønne foreslo for neste år, som aldri blir satt ut i livet, ikke hva vi faktisk betaler i eiendomsskatt i år.
Netto kutt i forhold til hva vi betaler på både bolig og næring i år er på 35 millioner, altså ikke all verden.
Det skal bli spennende å følge hvordan byrådet skal greie å kvitte seg med eiendomsskatten for bolig i løpet av bystyreperioden. Skatten gir nemlig gode inntekter til kommunen. Rundt to milliarder blanke kroner. Og det nye byrådet har en enorm rekke av valgløfter som vil øke utgiftene.
Og foreløpig ingen troverdig plan på hvordan de skal innfri løftene, som du kan lese om her:
Sympatisk, ambisiøst, svindyrt – og altfor lite penger
Av Aps folk var det Jon Reidar Øyan som utfordret det nye byrådet på denne saken. Øyan påpekte at Høyre i valgkampen lovte bruke 75 millioner kroner på forebygging av kriminalitet blant byens unge, mens man kun har foreslått å øke potten med en tiendedel i Tilleggsinnstillingen.
Byrådet prioriterte altså å gi lettelser de mest velbeslåtte, oss som betaler eiendomsskatt, foran å bekjempe ungdomskriminalitet, mente Øyan.
Jeg tror Høyre og Venstre kan forberede seg på at den videre prosessen med å bli kvitt eiendomsskatten vil bli fulgt svært nøye.
Ingen grunn til å være så sinna, Raymond
Støre har ledet Ap ned i et synkehull. Der sitter også partiets nye sjef i Oslo
Sykkelen vant. Bilen tapte. Sånn er det og sånn blir det
