Gå til sidens hovedinnhold

Høyre vinner neppe makten i 2023 hvis de ikke greier å få MDG til å forlate Raymond

Nesten uansett hvem du skulle treffe på i Oslo Høyre om dagen, så hvisker de det samme til deg: Høyre vil tape kampen om makten for tredje gang på rad hvis partiet ikke makter å få til en allianse med MDG ved valget om to år.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Man trenger ikke være sterk i matte for å trekke denne konklusjonen. Det holder med en viss kjennskap til hovedtrekkene i den lille multiplikasjonstabellen. Det er også en fordel hvis man greier å forstå valgresultater uten profesjonell hjelp.

Så hvordan stiller folk i Oslo Høyre - et parti som har vært vant til å ha makt i byen - seg til denne situasjonen?

Allerede her tårner det seg opp for byens konservative håpefulle. For partiet får seg foreløpig ikke til å si noe klart og tydelig om dette offentlig.

Krystallklart retningsvalg

Jeg har snakket med flust av høyrefolk som mener partiet så raskt som mulig er nødt til å ta et krystallklart retningsvalg i full offentlighet:

Enten være et grønt, moderne og urbant parti - eller fortsette som nå ved å være litt grønne og litt bilvennlige og alltid hakke på byrådet.

Men Oslo Høyre virker ikke modne til å ta et så dramatisk valg, ei heller til å starte debatten internt og eksternt som kan modne et slikt prosjekt blant partiets velgere.

Enn så lenge lever berøringsangsten sitt eget liv.

Et byråd etter 2023 som består av Høyre, Venstre og MDG?

Virkelig?

Spinnvill

Er ikke det en helt spinnvill tanke?

Jo.

Gitt forhistorien er den det.

Og den har knapt nådd mediene.

Men les intervjuet i Avisa Oslo med MDGs superveteran Rasmus Hansson, den første stortingsrepresentanten for MDG i historien.

Der åpner han for nettopp det, riktig nok først og fremst når det gjelder storting og regjering.

Og Rasmus Hansson er slett ikke alene om å ha slike tanker i MDG.

Himles ikke med øynene

Jeg har snakket med flere sentrale figurer i partiet i Oslo som med den største letthet og selvfølgelighet sier at dette meget vel kan skje i Oslo etter neste valg. I interne partifora snakkes det åpent om denne muligheten, uten at det himles med øynene. (Selv om partiet etter alle solemerker vil gå til valg på at dagens byråd skal fortsette).

Flere av dem viser til hva har skjedd i Stockholm. Der har MDGs svenske søsterparti satt seg i byråd med Høyres svenske søsterparti. Heller ikke det trodde noen var mulig. Men det var mulig likevel. De grønne svenskene er til og med meget fornøyd med sin nye koalisjon. Og det finnes flere eksempler på grønt og blått samarbeid i europeiske byer.

I 2015 hadde Høyre ledet byrådet i 18 år, men Oslos innbyggere sørget for at det ble rødgrønt flertall i valget. Eller?

Det rødgrønne flertallet ville ikke vært et flertall uten MDGs fem representanter.

Dersom MDG hadde valgt borgerlig side i 2015, ville denne siden hatt 33 av de 59 mandatene i bystyret.

I 2019 ville borgerlig side hatt 32 mandater i bystyret, og hele 36 hvis vi regner Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) inn på borgerlig side.

En selvfølge

I løpet av seks år er Raymond Johansens byråd bestående av Ap, MDG og SV blitt så innarbeidet i den politiske bevisstheten at samholdet dem i mellom nå ses på nærmest som en selvfølge.

Da er det lett å glemme at MDG i 2015 ikke gikk til valg på å støtte enten rødgrønn eller borgerlig side.

De gikk til valg på at de var blokkuavhengige, og at de ville samarbeide med den siden som ga dem best gjennomslag.

Men de satte én betingelse:

De ville ikke gå inn i et byråd som enten hadde med Frp, eller som var avhengig av Frp for å få flertall.

Ett mandat unna flertall

Og faktisk var velgerne svært nære ved å bønnhøre MDG i 2015: Høyre, Venstre, KrF og MDG fikk til sammen 29 representanter, ett mandat unna flertall.

Dersom det fjerde mandatet til Frp i stedet hadde gått til KrF - som nesten skjedde på noen få stemmers margin - hadde MDG måttet ta et reelt valg om de gikk til høyre eller venstre i Oslo.

Høyres daværende byrådsleder Stian Berger Røsland gikk hardt på MDGs folk for å sikre støtte til å fortsette ved makten. Høyres tanke om å alliere seg med MDG er med andre ord ikke av ny dato. (I 2019 forsøkte Høyres daværende byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg å overtale MDG til å skifte side, slik at han kunne bli byrådsleder, uten å lykkes).

Nådeløse Raymond

Men så slo Raymond Johansen nådeløst til - og tilbød MDG ikke bare å bli fast samarbeidsparti i bystyret, men fullverdig medlem av Byrådet - og et betydelig politisk gjennomslag.

Det vil være synd å si at Oslo Høyre har brukt de siste seks årene godt hvis målet har vært å innlemme MDG i den borgerlige folden. Høyres bystyregruppe har mer kjørt følgende taktikk: - Vi går rett på, samme hva vi støter på.

Men valgresultatene både i 2015 og 2019 - og stortingsvalget i høst - og meningsmålinger viser med all mulig tydelighet at Høyre risikerer å bli en politisk kuriositet hvis ikke noe grunnleggende skjer i de to årene som gjenstår til neste valg. De kan bli som Oslo Ap før 2015 - et irrelevant parti på evig ørkenvandring. Eller som Høyre i Trondheim, totalt lammet siden 2003.

Sliter tungt

Også Oslo Ap sliter tungt. Og har mange av de samme problemene med velgerne som Høyre:

At folk i sentrumsbydelene har et helt annet syn på miljø og byutvikling enn de som bor i de ytre bydelene. Synet på bil, parkering, sykkelveier og MDG er også et helt annet blant yngre velgere enn eldre, og blant unge politikere kontra eldre.

Den store forskjellen fra Høyre er at Ap sitter i maktposisjon i Oslo, og også har en etablert allianse som de kan gå til valg på i 2023.

Ap har en vei til fortsatt makt som er realistisk (selv om de rødgrønne selvsagt kan tape om to år - det ser bare ikke ser sånn ut nå). Raymond Johansen gjorde et katastrofalt valg i 2019. Ap gikk tilbake utrolige 12 prosentpoeng, fra 32 til 20 prosent, fra 20 til 12 representanter i bystyret. Men Ap har vært gode til å snakke dette resultatet ned.

Ingen troverdig vei til makt

Høyre i Oslo har i dag ingen troverdig vei til makt som de kan vise fram for velgerne. De har tilsynelatende ingen politisk plan, jeg aner ikke hva deres prosjekt er heller. De har i grunnen bare Venstre å støtte seg på, som riktig nok oppnådde 10 prosent i Oslo ved stortingsvalget, men både Frp og KrFs oppslutning har kollapset de senere år. Så det er lite å bygge på.

På toppen av det hele har også Høyres egen oppslutning falt jevnt og trutt både ved de siste lokal- og stortingsvalgene.

Dette sa lederen i Unge Høyre nasjonalt, Ola Svenneby, til AO for kort tid siden:

Vellykket byutvikling

– Jeg bor midt i sentrum og jeg liker byutviklingen i Oslo. Jeg har verken bil eller elsykkel, tar meg rundt til fots og bruker få kommunale tilbud. De fleste av vennene mine bor i Oslo, har høyere utdanning, og har borgerlige sympatier. Dette er velgere Oslo Høyre burde klare å nå, men likevel vil de aller fleste stemme MDG eller Venstre i 2023, fordi de har fått inntrykk av at det er MDG som har æren for den vellykkede byutviklingen i Oslo.

Uttalelsen gjorde Svenneby uhyre upopulær i Oslo Høyre, særlig i den eldre garde.

Jeg skal ikke ta stilling til om Svenneby har rett. Men han brukte i hvert fall slegga akkurat på det som er Oslo Høyres smertepunkt.

Og til meg sier mange folk i Oslo Høyre at de er helt enige med Svenneby.

Venneløs

Høyre er rett og slett i akutt beit for politiske venner.

MDG gikk fra 8,1 prosent i 2015 til 15,3 prosent i 2019. Selv om resultatet i stortingsvalget var en skuffelse for Rasmus Hansson og Lan Marie Berg, så tyder målinger på at MDGs oppslutning ved lokalvalg fortsatt er høy. Å flytte 15 prosent av velgerne i Oslo fra rødgrønn til borgerlig side kunne ha vært praktisk for Høyre.

For Høyre går - enten folk i partiet liker det eller ei - veien til makt i Oslo gjennom MDG. Og for Venstre er et byråd av Høyre, Venstre og MDG et drømmescenario.

Mens Ap i Oslo har et meget godt forhold til MDG i Oslo, er situasjonen den stikk motsatte på Stortinget.

Fiendtlig Støre

Jonas Gahr Støre ville ikke høre på Raymond Johansens råd om å ta med MDG i regjering. I stedet gikk han knallhardt ut mot MDG i valgkampen, med stadige angrep. MDG spilte kortene sine uvanlig dårlig i valgkampen, og greide ikke å passere sperregrensen, men opplevde samtidig at Aps leder var fiendtlig innstilt til dem.

Man skal være forsiktig med å undervurdere personkjemi i politikken. Det dårlige forholdet mellom Ap og MDG på Stortinget - og mellom MDG og regjeringen - kan få sin egen dynamikk, som kan gjøre at partiet over tid frigjør seg fra sitt rødgrønne image både nasjonalt og i Oslo.

Kanskje er Rasmus Hanssons oppsiktsvekkende intervju med Avisa Oslo et første tegn på denne dynamikken.

Kommentarer til denne saken