(Oslodebatten)

«Ytringsfriheten skal alltid vernes om. Men når hatet kles i drakten til ytringsfrihet, så setter det oss alle i et vanskelig dilemma» skriver Arshad Jamil, styremedlem i Muslimsk Dialognettverk i et innlegg i Oslodebatten.

Sian har vært aktive den siste tiden, med markeringer, hatefulle appeller og koranbrenning. Det gjøres i ytringsfrihetens navn og blir godkjent av politiet som innenfor norsk lov. I Sandefjord endte provokasjonene med tåregass og arrestasjoner. Den planlagte koranbrenningen under fredagsbønnen ved Stovner moske ble stoppet av politiet i frykt for alvorlige ordensforstyrrelser.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Hvor er politiets og myndighetenes kritisk blikk

Politiet har i etterkant hatt samtaler med Muslimsk Dialognettverk (MDN) og Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL) for å snakke om årsaker og finne fredelige løsninger. MDN, som i en årrekke har gjort en fantastisk jobb for dialog og samarbeid på tro og livssynfeltet, har oppfordret folk til ikke å la seg provosere og la «hatet stå alene,» men å holde tilbake motreaksjoner er dårlig nytt for ytringsfriheten.

Politi og myndigheter må ta seg et kritisk blikk i speilet og evaluere det systemet som tillater hatefulle markeringer og eskalerende motreaksjoner å oppstå. Strukturelle svakheter er ikke dialognettverket eller Stovner-mammaers ansvar – selv om det er flott at de bidrar!

Det haster å få på plass juridisk avklaring fra Høyesterett og påtalemyndighet om den strafferettslige grensen mellom ytringsfrihet og diskriminering, slik at politiet har tydelige retningslinjer. I påvente av dette må politiet og myndighetene i større grad ta sitt ansvar på alvor for å ivareta alles ytringsfrihet og trygghet – ellers begrenses ytringsrommet til ekstreme på begge sider.

Frisonen

Ifølge norsk lov er det å brenne en bok, som koranen, ikke straffbart. Politidirektør Benedicte Bjørnland med flere etterspør juridisk tydelighet, og senest denne uken har flere samfunnsdebattanter startet et opprop til riksadvokaten for en grundig etterforskning av Sians virksomhet og hatretorikk.

Mens vi blir enige leker høyreekstreme seg i frisonen mellom ytringsfrihet og diskriminering. De bruker uklarheten som bevisst strategi og gjør sitt beste for å provosere. Vi skal naturligvis ikke la oss provosere til fysiske sammenstøt og vold, men vi må ha mulighet til å møte opp og vise at vi ikke er enige.

Ytringfriheten må gjelde alle

Et optimalt scenario hadde vært om det var mulig å ytre seg på begge sider av saken uten konfrontasjoner – som da Myrdal talte i Brumunddal og på Youngstorget i 1991: 4000 og 10 000 demonstranter møtte opp, og snudde ryggen til.

Én gruppes ytringsfrihet skal ikke gå på bekostning av en annen. Sian får tillatelse og beskyttelse av norsk politi. Om det da ikke stilles nok ressurser til rådighet slik at det også er trygg arena for motdemonstrasjoner, kan det oppleves som at politiet ubevisst velger side.

Vi trenger en rask og tydelige presisering fra Høyesterett, så politiet er sikre på hvor grensen går. I påvente av dette trenger vi vern av noe som ikke er uklart: Likhet for loven. Ytringsfriheten må gjelde for alle.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten

Les også

Til alle muslimer i Norge

Les også

Jeg gjør mitt som mor, som muslim, og som en ansvarsfull borger

Les også

For noen tiår siden hadde jeg vært kriminell

Les også

Serien «Borgen» gjør skam på en normal fase i kvinners liv