– Det vil være veldig synd om ordningen avsluttes, det er ikke positivt for noen. Det er kjedelig at de få eksemplene hvor au pairer mistrives får oppmerksomhet i mediene.

Det sier Natalia Ravn-Christensen, grunnlegger og leder for det eneste au pair-byrået i Norge, «Energy Au Pair».

Hun sikter blant annet til historien om «Clara», en av Oslos au pairer. I Avisa Oslo fortalte hun om hvordan au pair-tilværelsen hos en familie på Oslos vestkant føltes som et mareritt.

Du kan lese saken her.

«Ikke underbetalt»

Fra Oslo formidler Natalia Ravn-Christensen au pairer fra alle verdens hjørner til vertsfamilier i Sverige, Danmark og Norge.

Hun forteller at karrieren som au pair-formidler begynte i det små, så langt tilbake som på årtusenskiftet. Natalia er opprinnelig fra Ukraina, og er gift med en dansk mann. Hun fant ut at det var populært å knytte folk hun kjente fra hjemlandet sitt sammen med danske familier, og gjorde dette gratis de første åra.

Selve byrået startet hun i 2006.

Hun er, forståelig nok, imot den varslede avviklingen av au pair-ordningen som av regjeringen ble nedfelt i Hurdalsplattformen i fjor.

Avviklingen skulle skje i høst i år, men på spørsmål fra Avisa Oslo vil ikke Justisdepartementet si noe annet enn at «saken er til behandling i departementet».

Intervjuet med byrålederen finner sted i en stor leilighet i Uranienborgveien. Flere unge jenter, de fleste Filippinske, går i gangene.

– Vil du ha en pølsebit?, spør en av jentene som har varmet seg lunsj.

For leiligheten er ikke bare byrålederens hjem. Åtte ganger i uka blir den også brukt som lokale for au pairers norsktimer.

Et av UDIs krav er nemlig at vertsfamilier må dekke norskkurs for sine au pairer, i tillegg til kost og losji. De skal også få minimum 4.900 kroner lønn etter skatt i måneden.

– UDIs kontrakt slår fast at au pair-ordningen handler om kulturutveksling. Men flere mener at ordningen i realiteten bare er billig vaskehjelp?

– De som sier at det ikke er kulturutveksling ... Det er ikke sant, sier Ravn-Christensen, og fortsetter:

– Meningen med ordningen er kulturutveksling. Samtidig kan man ikke forvente at folk bruker så masse tid og penger uten å få noe igjen for det.

Hun mener at det ikke finnes bedre kulturutveksling enn au pair-ordningen.

– Her får de bo i to år sammen med en norsk familie, og oppleve alt ved den norske kulturen. Det er en veldig god form for integrering, og de lærer mye om barneoppdragelse, norske levesett, demokrati og likestilling.

Fakta om au pair-ordningen

  • Ordningen er fra 1969, og formålet er kulturutveksling.
  • En au pair bor som et familiemedlem hjemme hos en vertsfamilie for hovedsaklig å lære om norsk samfunn, kultur og språk, og for å utveksle kulturell kunnskap med venner og vertsfamilie.
  • Au pairen skal ikke være en hushjelp eller barnepasser. Det er likevel forventet at au pairen gjør lettere husarbeid i hjemmet, og får utbetalt lønn/lommepenger for dette.
  • Arbeidstiden må normalt ikke være mer enn fem timer per dag, og maksimalt 30 timer per uke. En au pair kan ikke arbeide mer enn 30 timer, selv ikke mot ekstra betaling.
  • Som au pair skal man ha fri kost og losji, og minst 5.900 kroner før skatt per måned i lommepenger/lønn, samt feriepenger. Vertsfamilien må betale for au pairens norskkurs.
  • En au pair må være over 18, og ikke ha fylt 30 år.
  • Au pair-tillatelsen i Norge gjelder for opptil to år, men ikke lenger enn det som står i kontrakten.

Kilder: Caritas, UDI

Au pair-ordningen har skapt stor debatt de siste åra, og flere har kalt den en form for moderne slaveri. Advokat Gunhild Vehusheia har representert mange au pairer i sin karriere, og har tidligere uttalt til AO at hun «er veldig kritisk til at Norge som stat legger til rette for en slik type utnyttelse».

Ravn-Christensen er helt uenig i kritikken:

– Jeg har laget et mattestykke med beregninger for en ung person på rundt 25 år som jobber 30 timer i uka, enten i butikk eller i barnehage. Hvis du regner med utgifter for mat, bolig, strøm og internett, så har de ikke 4.900 igjen til å bruke på seg selv, slik au pairene får i lommepenger.

– Å være au pair er ikke å være underbetalt, mener hun.

– Bare positivt

Selv om Energy Au Pair er Norges eneste av sitt slag, så betyr ikke det at alle au pairer som kommer til landet formidles via dem.

I flere tilfeller knytter au pairer selv kontakt med norske familier på nett. Det var slik «Clara» fant sin første norske familie, et opphold som senere viste seg å bli noe helt annet enn det hun hadde forestilt seg.

Byrået har likevel så mange som rundt hundre au pairer som elever på sine norskkurs i Oslo nå, forteller Ravn-Christensen.

– Vertsfamiliene betaler for formidling, og for norskkurs. Vi tar ikke noen penger fra au pairer, svarer hun på spørsmål om hva byrået tjener, og utdyper:

– Prisene for norske familier er mellom 1.850 og 5.200 kroner, avhengig av hvilken service vi gir, om familien har hatt au pair via oss før, hvor au pairen befinner seg, og om au pairen er en EU-borger eller ei.

– Ditt levebrød er avhengig av at ordningen ikke blir avviklet?

– At jeg mister jobben ... Jeg er én person. Dem som mister mest er au pairene. Vi snakker om mange tusen som aldri vil få muligheten til å reise ut i verden.

Hun påpeker at au pairer «er ingen belastning for Norge».

– De reduserer mye stress for familier, og gjør det mulig for leger og alenemødre å jobbe. Det er bare positivt.

Går hardt ut mot regjeringen

Au pair-byrålederen går hardt ut mot regjeringens planer om at au pair-ordningen skal skrinlegges, en plan som allerede har politisk flertall.

– Det er bare 3–4 prosent av alle au pairer som forteller at de blir utnyttet eller misbrukt. Alle undersøkelser viser det samme, men politikerne er ikke interessert i å vite dette. Vi tror ikke de er så interessert i hva au pairene, familiene eller vi har å si, men vi håper det kommer en høring, sier hun.

Hun mener at venstrepartier som Ap og SV ønsker å avvikle ordningen «fordi det er en hjertesak for LO, og fordi de vil straffe de rike».

– Hvorfor vil de straffe de rike?

– Det er symbolpolitikk for de venstre partiene. De tenker at deres velgere ikke har au pairer, og at det høres fint ut. Det er fattige jenter fra andre kontinenter enn Europa som blir straffet av en avvikling, da de ikke får komme hit. Det er ingen som vinner på å avskaffe ordningen, utenom LO som kan si at de har vunnet denne kampen. Det er skitten politikk.

Avisa Oslo har forelagt kritikken til både LO, SV og Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag sier at ordningen er utdatert og bør fjernes, men påpeker også at saken vil bli sendt på høring, og at Energy Au Pair og andre da vil få anledning til å komme med sine innspill.

– Vi ønsker å avvikle for å unngå at denne ordningen kan benyttes for å skaffe seg billig hushjelp, slik sakene fra Avisa Oslo illustrer på en god måte at skjer i dag, sier Moflag til AO.


Førstesekretær i LO, Julie Lødrup, sier at avviklingen ikke er for å straffe noen, «men for å beskytte en svært sårbar gruppe arbeidstakere»:

– Vårt fokus har hele tiden vært på arbeidstakerne, og på at arbeidstakere ikke må utnyttes og underbetales. Dessverre har au pair-ordningen blitt misbrukt i så mange år at LO, i likhet med flertallet av landets befolkning, mener den må avvikles.

SVs stortingsrepresentant Grete Wold sier at au pair-ordningen er «sosial dumping forkledd som kulturutveksling».

– Skal utenlandske kvinner komme til Norge for å jobbe som hushjelp eller barnepasser, må de få ordentlig betalt. SV er opptatt av at disse jentene ikke skal utsettes for sosial dumping. Derfor har vi tidligere fremmet forslag om å styrke au pairenes rettigheter frem til ordningen er avviklet, for eksempel ved at de bør dekkes av arbeidsmiljøloven de timene de faktisk jobber, sier hun.

Wold sier videre at hun «er glad for at regjeringen har foreslått å avvikle ordningen».

– Det handler ikke bare om de som blir utnyttet eller som har helt forferdelige historier, men også om at dette ikke er kulturutveksling. Velstående mennesker som får billig barnepass er en gammeldags ordning som vi fint kan finne gode alternativer til.

– Skitten politikk

– Ingen vil ha en au pair som mistrives, sier Natalia Ravn-Christensen.

Hun brenner for at andre skal kunne se at bildet som er skapt av ordningen, hvor de fleste au pairer er misfornøyde, er feil. Hun har selv snakket med flere tusen au pairer gjennom årenes løp, og hevder at hun kjenner til forholdene bedre enn andre.

– De fleste au pairer sier de har det fint, og de er oppegående mennesker som vet hvordan de skal si ifra.

Hun mener at behovet for en ekstra voksen i husholdningen ikke vil avta selv om ordningen avvikles.

– Familier trenger hjelp med barn i en travel hverdag. Du inviterer ikke en fremmed person hjem på timebetaling for å leke med barna dine mens du er på jobb. Man trenger en trygg person som blir godt kjent med dem.

Ravn-Christensen sier også at avviklingen bare vil ramme de mest sårbare.

– Det blir en diskriminering av Filippinske jenter. Danske, tyske, polske, og spanske jenter kan fortsatt komme, man kan ikke nekte dem. Norske familier kommer til å invitere dem hit, og det vil ikke kalles for en au pair-ordning, og de får heller ikke betalt norskkurs.

– Det blir en uregulert ordning, noe som ikke blir bedre i det hele tatt.

– Hva sier du til dem som sier at ordningen legger til rette for maktubalanse og utnyttelse?

– Det er et argument alle bruker når de ikke har andre argumenter. Au pairene som kommer hit må også beskytte sine egne rettigheter. Hvis det er en person som ikke kan sette grenser for seg selv, så kan man bli misbrukt, om det så er i ekteskapet eller på jobb. Man kan alltid reise hjem hvis man vil.

Hun foreslår visse mindre endringer, i stedet for en total avskaffelse:

– Man kunne for eksempel fjernet det at au pairen (sin oppholdstillatelse, red.anm.) må være knyttet til en familie. Og så bør det være veldig enkelt og gratis å bytte familie. Men regjeringen tilbyr uansett ikke forandring, de vil bare avskaffe, avslutter hun.

Les også

Au pairen forteller: – Følte meg som en tjener