Onsdag kveld inviterte Oslo kommune og den ukrainske ambassaden ukrainere i Oslo til en samling i Rådhuset.
Byrådslederen, ordføreren og den ukrainske ambassadøren benyttet anledningen til å takke det ukrainske miljøet i Oslo. Mange av dem som møtte opp har en sterk tilknytning til hjemlandet og var tydelig preget av situasjonen.
En av dem er Yuliya Haugland, som er engasjert i Den Ukrainske Forening i Norge.
– Jeg har ikke hatt fritid på to uker. Jeg jobber som leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste i Gjerdrum, men de siste ukene har det frivillige arbeidet opptatt all fritiden min. I tillegg prøver jeg å ivareta min familie i Ukraina, forteller hun.
Haugland har familie i noen av de mest utsatte områdene: Både i Kharkiv, Kyiv og byer lenger øst og sør som er blitt okkupert. Hun har flere ganger oppfordret de eldre og kvinnene til å komme til Norge, men de vil ikke:
– De er patrioter. De vil bli igjen for å gi humanitær bistand og yte sivil motstand. De vil ikke forlate landet når det er på det verste, sier Haugland.
Selv jobber hun døgnet rundt fra Norge.
Vil ha en nasjonal plan
Haugland er utdannet pedagog og psykolog, og har tidligere erfaring fra Psykososialt ressurssenter i Gjerdrum kommune. Senteret ble opprettet etter skredet i romjulen 2020. Haugland er utdannet pedagog og psykolog, og har jobbet tett på barn og voksne som har opplevd traumatiske hendelser. Dette er erfaring hun tar med seg inn i arbeidsgruppen for psykologisk støtte i Den Ukrainske Forening i Norge.
– Tanken med gruppen var å gi gode råd eller tilby støttesamtaler til flyktninger som kommer til Norge. Og også til familiene som mottar slektningene sine og til de ukrainerne i Norge som har stått på og som er veldig slitne nå, forteller Haugland og legger til:
– Men nå ser vi at vi ikke har kapasitet til å ta imot alle henvendelsene.
Hun forteller at de har en dialog med FHI og Helsedirektoratet og har foreslått en nasjonal modell for traumescreening og god proaktiv psykososial oppfølging til alle de ukrainske flyktningene i alle kommuner i Norge.
– Vi kan gjerne bistå med vår faglige og språklige kompetanse, men her må staten og kommunene ta sitt ansvar. Behovet for psykologisk støtte er enormt, sier hun.
– Mange som kommer hit har sett fæle ting
Haugland vil ta med seg erfaringen fra Gjerdrum inn i den nasjonale planen de nå jobber med.
– I Gjerdrum har vi brukt en modell for psykososial oppfølging hvor de rammede ble kontaktet og fulgt opp over lengre tid av fagpersoner. Vi har gjort en god screening som viste hva de trengte av oppfølging, om man hadde behov for traumebehandling eller annen oppfølging, forteller hun.
Haugland understreker at god psykososial oppfølging av flyktninger er svært viktig og må igangsettes raskt:
– Først og fremst må vi gi dem som kommer hit en varm velkomst og et par dager til å hvile. Og så må psykologisk oppfølging raskt på plass. Mange som kommer hit har sett og opplevd fæle ting. Blant dem er mange barn. Det er viktig å ivareta dem nå og også forebygge senere psykiske vansker, sier hun.
Den Ukrainske Forening arrangerer daglig demonstrasjoner mot krig i Ukraina utenfor Stortinget og den russiske ambassaden. De siste dagene har det kommet personer til demonstrasjonene som nylig har flyktet. Haugland snakker med noen av dem:
– De som har flyktet er tydelig påvirket. De blir raskt aktivert og har et stort behov for oppfølging, sier hun.
Slåss på ulike måter
Jaroslaw har knytt et ukrainsk flagg over skuldrene.
Familiefaren har bodd i Norge i snart ett år. Han jobber i et polsk firma som maler. I hjembyen Kolomiya er de to sønnene hans og konen i krig.
– Sønnene mine er 18 og 23. De kjemper mot russerne med våpen, forteller han.
Også ektefellen hans har vært aktiv i det ukrainske militæret. Jaroslaw ønsker ikke å gå ut med navn av hensyn til deres sikkerhet.
– Vi forsto for et år siden at det kanskje kunne bli krig. Da ble vi enige om at vi skulle kjempe på ulike måter. De med våpen og jeg ved å jobbe, sier han og legger til:
– Jeg har også en bror som har tolv barn. Jeg må jobbe så de kan spise. Jeg gjør mer nytte for meg her i Norge enn med kalasjnikov i Ukraina.
– Noen har jeg ikke hørt fra på flere dager
Jaroslaw har engasjert seg i Den Ukrainske Forening, der han også har møtt Kirill Albergard. Onsdag kveld har de blitt invitert til samlingen i rådhuset sammen med flere av de andre som har jobbet døgnet rundt de siste ukene.
– Jeg kommer fra Kyiv, men har bodd i Norge i snart 20 år. Jeg prøver å bistå med alt jeg kan, både penger og frivillig arbeid, forteller Albergard.
Han har mange venner og familie som nå er rammet av krigen i hjemlandet.
– Noen har jeg ikke hørt fra på flere dager, da blir jeg bekymret. Jeg vet ikke hva som har skjedd med dem, forteller han.
I helgen var kusinen hans og barna hennes blant de første ukrainske flyktningene som kom til Oslo.
– Jeg er veldig glad de har kommet hit. Jeg gleder meg til å treffe dem, sier han.
Vil du hjelpe ukrainere i Oslo? Slik kan du gjøre det
Hit kom de første ukrainske flyktningene i Oslo: – De var preget
