Det kan altså hende at undrenes tid likevel ikke er forbi, for i forrige uke la nominasjonskomiteen i partiet fram sin enstemmige innstilling:

Øverst troner Lars Petter Solås (37).

Oppvokst på Bekkelaget og bosatt på Lambertseter, er Solås ingen kjent politiker for folk flest i Oslo. Han er en av kun tre bystyrerepresentanter Frp sitter igjen med etter valget i 2019, og har siden samme år jobbet som politisk rådgiver for samferdsel i Frps stortingsgruppe.

Når det kommer til politisk retorikk og profil, er han (nesten) den rake motsetning til dem Frps har hatt som sine mest fremtredende folk de siste 10–15 årene: For eksempel Frps ene stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde og den etter hvert ekskluderte fylkeslederen Geir Ugland Jacobsen, eller tidligere partileder Carl I. Hagen.

Oslo er ikke en krigssone

I et intervju med Aftenposten i sommer sa Solås at han så for seg at partiet skal fortelle en helt ny historie om Oslo:

– Oslo er ikke en rykende ruinhaug. Det er faktisk den beste byen i Norge. Vi må begynne der, sa Solås, og la til at man måtte legge vekk de aller hardeste ordene:

– Folk kjenner seg ikke igjen i beskrivelser av krigssoner på grunn av innvandring, og at det er kriminalitet overalt, sier han.

Det er altså ikke Avisa Oslo som påstår at Oslo Frp har snakket som byen som en «rykende ruinhaug», «krigssoner på grunn av innvandring», eller at det er «kriminalitet overalt».

Det er Frps trolige førstekandidat!

På spørsmål om Oslo er en trygg by, svarte Solås dette i samme intervju:

– Stort sett er den det, men vi har så mange episoder med vold, ran og terrorhendelser at det må tas på alvor. Det er også blant de alvorlige sidene av å være en storby som vi må tørre å peke på, for å gjøre noe med det. Dette er en ny måte å snakke om hovedstaden på, sa Solås.

Velgerne vil nå oppleve Oslo Frp som et positivt parti, sa han.

Overlever han dette?

Selv måtte jeg klype meg både hardt og lenge i armen da jeg leste dette.

Overlever han dette som kandidat?

Skal vi virkelig få et Frp her i byen som ikke svartmaler absolutt alle sider ved byen, på inn- og utpust?

Jeg må innrømme at jeg har tenkt det samme hver gang jeg har sett Solås på talerstolen i bystyret:

Den mannen der kan umulig bli Frps førstekandidat i Oslo!

Og nå ser det altså ut at det er nettopp det han blir. Riktig nok er ikke det endelige nominasjonsmøtet før 28. november, altså om tre uker, men lite om noe tyder så langt på at Solås har seriøse utfordrere.

Solås har også ledet Programkomiteen som hadde som oppgave å utforme et utkast til bystyreprogram 2023–27.

Jeg har satt meg ned for å lese dette programmet i ro og mak, og her følges Solås' politiske profil opp:

Innvandring tones kraftig ned

Selv om Frp fortsatt er Frp, tones retorikken mot innvandring og innvandrere i sum kraftig ned:

«FrP er opptatt av å stille krav i integreringspolitikken. Å stille krav og forventninger er å bry seg. Men vi er også opptatt av at folk som gjør sitt beste, skal inkluderes. Innsats skal premieres, og vi skal bekjempe diskriminering. I vår by skal ingen behandles dårligere enn andre, på grunn av sitt kjønn, sin etniske bakgrunn, legning eller lignende karakteristikker».

Det står heller ikke ett ord om Frps gamle fanesak – «bosettingsstopp» – altså at Oslo ikke skal ta imot og bosette flyktninger.

Man tror knapt det man ikke leser.

I programmet for 2019 til 2023 sto det imidlertid:

«FrP vil at Oslo kommune stopper ytterligere mottak av flyktninger og asylsøkere inntil de som allerede er her er godt integrert».

Nevnes null ganger

Hvor mange ganger er begrepet innvandring, eller innvandrer, nevnt i det nye programmet?

Til sammen null ganger.

Hvor mange ganger benyttes ordet asyl eller asylsøker?

Null ganger.

Flyktning?

Én gang, men da i denne sammenheng: «Styrke tilbudet for voksenopplæring til flyktninger, med fokus på norsk og politisk nøytral samfunnsvitenskap».

Integrering?

Til sammen fem ganger nevnt.

Integrering nevnes til sammenligning 14 ganger i programmet fra 2019 til 2023.

Forbud mot barnehijab

Riktig nok nevner Frp dette: «Dessuten vil vi bekjempe negativ sosial kontroll, parallelle samfunnsstrukturer og holdninger, som i dag holder folk tilbake», samt «slå fast at mangelen på trygghet i flere sammenhenger er resultatet av et integreringsproblem», men sånne formuleringer kan jo de fleste stille seg bak.

Man står så vidt jeg kan se igjen med én kontroversiell programpost på integreringsområdet: «Forby barnehijab i grunnskolen», som jo først og fremst er omstridt på grunn av spørsmålet om forbud, ikke at man synes det er fint med flere i barnehijab.

Lars Petter Solås svarte i sommer «definitivt ikke» på Aftenpostens spørsmål om han ville bygge valgkampen på bosettingsstopp.

Tvert imot ville han at Frp må begynne å trekke fram innvandrere som gjør det bra.

– Det er åpenbart at det er mulig for de med innvandrerbakgrunn å lykkes i Oslo. Og ikke nok med det, du kan bli lege og advokat, selv om du er oppvokst på Holmlia, sa han.

«Svenske tilstander», anyone?

Det er en annen minst like påfallende endring i Oslo Frps program, og den finner sted i miljø- og samferdselspolitikken, selv om ordet «klima» glimrer med sitt fravær i det nye så vel som det gamle programmet.

Frp hatet sykkelen

Hør bare hva Lars Petter Solås sa om dette til Aftenposten i sommer:

– MDG hater bilen og elsker sykkelen. Svaret fra Frp har dessverre vært å elske bilen og i for stor grad å hate sykkelen. Sånn er det ikke lenger. Vi er for valgfrihet. Og det inkluderer like selvfølgelig også sykkel som bil, buss eller T-bane.

Solås fastslo også at det bør bygges flere sykkelveier i Oslo.

– Vi er ferdige med å stemple dem som unødvendige. Sykkelveier er veldig bra der det er fornuftig, for å bedre fremkommeligheten, men understreket samtidig på mer typisk Frp-vis:

– Det er totalt galskap å gjøre hele sentrum bilfri. Hvis du ønsker å kjøre bil så skal det være mulig også i sentrum. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for det, sier han.

I programmet Frp styrer etter i denne perioden, er sykkel nevnt seks ganger. I det nye programmet 12 ganger.

I 2019 nevnte Frps program forskjellige varianter av «kollektivtransport» 13 ganger.

29 ganger kollektivtrafikk

Nå er dette tallet steget til 29 ganger.

Oslo Frp vil faktisk gå til valg på at T-banen skal gå døgnkontinuerlig hver helg!

Som rimer godt med at partiet også vil at enkelte skjenkesteder skal få være døgnåpne.

Betyr dette at sykkelfeltene i Gyldenløves gate på Frogner ikke skal fjernes og gateparkering ikke gjeninnføres hvis det er opp til Frp?

Det virker ikke sånn, hvis man tar programutkastet på alvor, i hvert fall står det ikke noe om det.

I stedet står det:

Parkering igjen i Gyldenløves gate?

«Rulle tilbake unødvendige sykkelfelt, særlig i ytre by». Gyldenløves gate ligger nok ikke i «ytre by», selv med den største velvilje.

Skal ikke Borggården ved Oslo rådhus bli tilgjengelig for privatbiler igjen? Ikke dét engang? Hæ?

Vel, heller ikke det er nevnt i programutkastet.

Der heter det:

«Gang- og sykkelveier skal bygges ut der det er behov for det, og vedlikeholdes der de allerede ligger. Det er et reelt behov i lokalmiljøet som skal legges til grunn for om nye sykkelfelt og – veier skal anlegges. Det er behovet som skal være førende og avgjørende, ikke ønsket om å sperre eksisterende parkeringsplasser eller snevre inn veier».

Og:

Ronald Reagan – ikke Donald Trump

«Flere steder i byen har det blitt etablert sykkelfelt som det ikke er behov for, og som har fortrengt andre nyttige formål som parkeringsplasser. Det er også en kjensgjerning at vinteren er lite egnet for sykling, derfor vil vi se på mulighetene for alternativ bruk av sykkelfelt i vintermånedene».

Lars Petter Solås har, enn så lenge, en nokså anonym fremtoning, såpass ærlige tror jeg vi må være. På fornem plass på stueveggen hjemme henger det et portrett av det konservative ikonet Ronald Reagan, USAs president fra 1981 til 1989. På den veggen kommer det aldri opp et bilde av Donald Trump. Og det er nok talende for hans politiske syn.

Ved stortingsvalget i fjor høst fikk Frp en oppslutning i Oslo på seks prosent, og kun én stortingsrepresentant, Christian Tybring-Gjedde. Vi må tilbake til 1985, altså 36 år, for å finne et svakere resultat. Da fikk Carl I. Hagen støtte fra 5,1 prosent av byens velgere. Ved tre stortingsvalg – i 1997, 2005 og 2009 – fikk Frp over 17 prosent av stemmene i Oslo.

Gikk grundig på snørra

Ved kommunevalget i 2019 gikk det grundig på snørra. 5,3 prosent, og kun tre av 59 mandater i bystyret. Frp ble det åttende største partiet i byen der partiet i sin tid fikk sitt gjennombrudd.

Det altså ingen liten oppgave Solås er i ferd med å skaffe seg, for å si det uhyre forsiktig. Alt har vært trist, mørkt og ensomt siden Frp frivillig gikk ut av Byrådet i 2011 i protest mot at det skulle bygges et nytt Munch-museum.

Ikke minst Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg følger nok Frps bevegelser nøye nå. Frps elendige resultater ved de siste valgene har gjort Høyres vei til å kaste byrådsleder Raymond Johansen meget vanskelig. Særlig Frps bratte tilbakegang har gjort utsiktene til borgerlig flertall skrinne.

Men Solås kan ha flaks. Frp under Sylvi Listhaug har krøpet sakte, men sikkert oppover på målingene det siste året. Såkalt «nasjonal tendens» slår ofte tyngre inn i Oslo ved lokalvalg enn andre steder i landet.

Dersom vi hadde fått besøk av vesener fra fremmede planeter, og det første de gjorde var å lese norske kommentarfelt, ville de langveisfarende kunne tro at Frp ligger på en oppslutning på rundt 90 prosent.

Ved valg, ute i den faktiske virkeligheten, er den altså bare på 5-6 prosent. Det er dette Frp prøver å gjøre noe med nå. Vil de lykkes?

Les også

Den tidligere Rødt-dronningen er inne i Arbeiderpartiet. Hva vil de med henne?

Les også

De har glødende engasjement for byens barn. Blir det barnehage-duell mellom direktøren og læreren?

Les også

Siavash Mobasheri har i flere år vært nær ved å begå Rødts dødssynd – derfor kan hans politiske liv stå på spill

Les også

Et annerledes minneord over Toralv Maurstad