Gå til sidens hovedinnhold

«Hva er dette for noe, er disse gavene allerede brukt?»

Før tenkte man at brukt var illeluktende, ødelagte varer bare fattige hadde råd til. I dag er det flere og flere som ønsker seg brukte gaver til jul.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge er en av de nasjonene som både kjøper og kaster mest. Vi er flinke til å ta vare på ting, men kvitter oss med mye som ikke engang er åpnet.

Så nærmer det seg jul og vi skal ut igjen for å kjøpe flere ting. Gir det ikke da mening at vi går inn for å gi brukte julegaver til hverandre til jul?

Brukte julegaver er ikke noe nytt

Å gi brukte julegaver er egentlig ikke noe nytt. For et par generasjoner siden var det ikke uvanlig å gi noe brukt i julegave.

Jeg husker min mormor fortalte meg da jeg var liten at en av de gavene hun husket best fra da hun var ung var da hun fikk en selskapsduk som oldemoren hennes hadde vevd, brodert og brukt selv på slutten av 1800-tallet. Hun sa det føltes stas og meningsfylt å arve noe oldemoren hadde laget og vært glad i, og som mormor selv hadde vokst opp med å se på bordet ved festlige lag. Duken ble godt tatt vare på og spart til spesielle anledninger.

Men med de kommende generasjonene skjedde det en kulturell endring i hvordan vi forholder oss til brukte gaver.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

«Kun fattige kjøper brukt»

Å gi noe brukt i julegave var ikke like populært for over et tiår siden. Jeg og mine to bestevenninner gikk på videregående skole og hadde vår årlige julefeiring en desemberkveld i 2006. Kvelden innebar julegodt, julefilm og julegaveåpning.

Jeg hadde nettopp oppdaget magien med brukte gaver: Unike gaver som var billigere enn nye og i bedre kvalitet. Jeg fikk plutselig råd til flere og mer eksklusive gaver, og jeg hadde kjøpt brukt til alle jeg var glad i.

Jeg gledet meg til å se mine venninners forbausede og imponerte fjes da de åpnet dem, men reaksjonen var en ganske annen jeg hadde sett for meg. De fikk et skeptisk uttrykk i ansiktet og kommenterte «Hva er dette for noe, er disse gavene allerede brukt?» Gavene falt ikke i smak. De ville ikke ha gavene og jeg måtte vemodig ta dem med hjem igjen.

Også mine foreldre hevet brynene av de brukte gavene de fikk. De følte at plaggene luktet ekkelt og at tingene var skitne. I tillegg sa min mor at da de vokste opp, så var det kun de som ikke hadde råd til nye ting som gikk på gjenbruksbutikker.

Jeg gledet meg til å se mine venninners forbausede og imponerte fjes da de åpnet dem, men reaksjonen var en ganske annen jeg hadde sett for meg.

Jeg tenkte at dette blir for rart, at de brukte tingene jo har minst like stor verdi som de nye. De har jo overlevd bruk og vask, noen har vært glad i dem og det er mer miljøvennlig å gjenbruke enn å kaste og kjøpe nytt. Jeg begynte å planlegge drømmeprosjektet mitt: Å en dag å starte ny gjenbruksbutikk og endre folks negative normer knyttet til gjenbruk.

Vi ville bekjempe fordommer rundt brukte klær

I 2017 åpnet jeg og kjæresten dørene til Prisløs, da en av Trondheims eneste bruktbutikker i sentrum. Vi var spent på mottakelsen, bevisste på holdninger rundt gjenbruk. Med moderne minimalistisk innredning og nyvaskede vintageplagg ville vi prøve å bekjempe fordommer rundt brukte klær. Mye av inspirasjonen til Prisløs kommer fra hippe gjenbrukskonsepter skapt og drevet av unge kreative i Buenos Aires og Cape Town.

Det virket som at vi i Norge hang så langt etter og at hele gjenbruksbransjen trengte å bli redesignet.

Vi valgte derfor å gjøre konseptet vårt interaktivt og nyskapende, og startet med vintagemarkeder, klesfiksing, sykurs og et eget motemagasin med våre gjenbruksklær.

Prisløs ble etter hvert mer og mer populært, og størsteparten av brukergruppen unge mellom 13–35 år. Vi skjønte at kulturen vår igjen var i endring, og at vi endelig går mot at det er tilbake igjen med brukte gaver.

Gjenbruksbransjen trengte å bli redesignet.

Trenden har kommet for å bli

Etter at brukttrenden har vært i Norge i noen år, merker vi i dag at trenden har kommet for å bli.

I år har flere enn noen gang kommet til oss for å kjøpe brukte gaver. Flere foreldre og besteforeldre har også presisert at det står «brukte julegaver» på de unges ønskeliste. Dette varmer mitt hjerte. Sammen kan vi faktisk påvirke til å endre klesindustrien i en grønnere retning og gjøre klimakrisen litt mindre fatal.

Å kjøpe en brukt julegave har også en symbolsk mening som fører samfunnet framover i en sirkulær bærekraftig retning som mer tar vare på miljøet og menneskene på kloden enn bruk-og-kast-mentaliteten som tidligere har vært normalisert. I stedet for overproduksjon ønsker mange nå resirkulasjon.

Flere unge snakker nå om at de har fått klimaangst og føler skam for å kjøpe og få nye ting. Vi tror at vi som samfunn i fremtiden klarer å gjenbruke mer og å produsere mindre. Brukte julegaver kommer til å bli normalisert i framtiden, og man vil ikke skille mellom «brukte» og «nye» gaver. Det heter bare «gaver.»

Siden det allerede er så mye fint som har blitt laget, og nordmenn er flinke til å ta vare på sine ting, så blir å gjenbruke ikke et problem, men en ressurs og noe som føles positivt og meningsfylt.

I mange land i Europa er dette allerede vanlig, og vi håper og tror at om få år så vil det blir normalisert i Norge også.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul

Les også

I vår by skal det være plass til både de som lykkes, og de som trenger hjelp

Les også

En mann ligger bevisstløs i snøen på Holmlia

Les også

For noen er familien den største trusselen

Kommentarer til denne saken