Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Du må gjerne mene at det å ofre en ettermiddag på fellesskapets alter er surt; ei kollektiv tvangstrøye fra perioden med NRK-monopol og Einar Gerhardsen. Slik sutring slår sikkert godt an i festlig lag, blant folk som får frysninger på ryggen ved tanken på å ta i et tak for noen andre enn seg selv.
Faktum er at det aldri har det vært viktigere enn nå at alle stiller når dugnadsklokka klinger. I en tid med sjokkøkninger på strømpris, renter og kommunale avgifter, er det helt nødvendig å kutte kostnader der man kan. Og nettopp dugnaden er ditt bidrag, stort eller lite, til at felleskostnadene ikke stiger mer enn høyst nødvendig.
Sånn sett burde vi faktisk gjøre det til en tradisjon å ha flere, ikke færre, dugnader enn den ene som går av stabelen om våren.
Alt annet er ren og skjær egoisme
For det koster penger, stadig mer penger å rydde på kjeller og loft, fjerne brukte sykler og utslitte Ikea-stoler etter folk som stikker fra sine forpliktelser. Og hvis ikke du som bor i blokka eller rekkehuset gjør jobben, må det leies inn folk utenfra. Og de må betales, i dyre dommer, med den økte husleia som er blitt en stadig større belastning for stadig flere mennesker her i byen.
For rent og pent og godt vedlikeholdt vil alle ha, ikke minst når de skal selge. I tillegg skal det være internett og 64 tv-kanaler, ladeplasser til el-bil og fine uteområder å leke eller dyrke økologiske tomater på.
Derfor er det på sin plass å minne om et slagord, laget av folk som skjønte hva et fungerende fellesskap innebærer: «Gjør din plikt- krev din rett.» Det oppsummer kort og greit hva dugnaden handler om: Før du med god grunn kan kreve noe av andre, må du faktisk bidra med noe selv. Alt annet er ren og skjær egoisme. Eller latskap. Eller kanskje en kombinasjon.
Her er de flotteste hagene i Oslo: – De tok sagen, drillen og fantasien fatt
Mange stiller opp – litt for mange sluntrer unna
Mange beboere har skjønt dette poenget. Heldigvis. De stiller opp år etter år. Og de synes bare det skulle mangle om de ikke gjør en innsats for sitt eget nærmiljø.
Samtidig registrerer jeg at litt for mange sluntrer unna. Enten de nå har en «god» unnskyldning på lager, eller bare stenger døra, trekker ned gardinene og nekter å bidra. Hva vi skal gjøre med dem, har jeg ærlig talt ikke noe godt svar på.
Det finnes borettslag og sameier som krever inn et bidrag fra beboere som ikke kan eller vil stille. Forståelig, men samtidig en litt for enkel måte å kjøpe seg fri fra sine forpliktelser på, etter min mening. Dessuten premierer den de som har god råd, og kan i verste fall gjøre dugnaden til en lavstatus- syssel, som undergraver hele ordningen.
Fleksidugnad er løsningen
Da har jeg mer tro på en annen, mer fleksibel løsning for folk som vil, men ikke kan stille opp akkurat den dagen det skjer.
Styret lager ei liste med ulike oppgaver, hvor beboerne kan melde seg på og krysse av når jobben er gjort. Lista kan henges på oppslagstavla i oppgangen - eller legges ut på den internett-plattformen stadig flere borettslag og sameier nå bruker til å kommunisere på. Det har vårt borettslag praktisert i mange år, med bra resultat.
Glem heller ikke dette: Dugnaden er en god anledning til å bli kjent med dem du deler hus og oppgang med. Det kan jo komme godt med, den dagen brannalarmen går og du ikke aner hva du skal foreta deg. Eller du trenger noen til å vanne urteplanter og blomsterpotter neste gang du drar på øyhopping i Hellas. Eller hvis du skulle være så uheldig å bli liggende på sykehus i lengre tid, og hverken har familie eller venner i nærheten som kan steppe inn på kort varsel hvis pus er alene.
Dugnaden er både veien og målet til et fellesskap som kan gi deg mer enn du kanskje tror. Den koster ikke mer enn noen timer av den tiden de aller fleste av oss likevel kaster bort på nettet i løpet av ei uke eller to. Ikke prøv å innbille meg noe annet.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Billettprisene i Norge har økt mest i Europa. Hvorfor det?
Umulig å ikke bli forstyrret, selv med lukka vinduer
Igjen er det altså elbileiere som skal favoriseres
