Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I artikkelen «MDG vil forandre «hjertet» av Ullevål Hageby – slik kan det bli» løfter Miljøpartiet frem bildeling som en av løsningene for et bedre og mer levende byliv. Dette applauderer Bilkollektivet, som har bidratt til færre biler i byen i snart 30 år.
Men, MDG bommer når de foreslår vi skal lagre biler, for at alle skal få kjøre på ferie en gang i året.
Les hele saken:
MDG vil forvandle «hjertet» av Ullevål hageby – slik kan det bli
Å dele har en stor utfordring
Stasjonsbasert bildeling erstatter 10-15 privateide biler, ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI). Det betyr at det er inntil 14 biler som hverken må produseres, kjøres, parkeres, eller skrotes - det er de mest miljøvennlige bilene som finnes.
Når forskningen også viser at bildelere i større grad benytter gange, sykkel, blir miljøeffekten desto større. Det sparte parkeringsarealet vil kunne benyttes til mer verdifulle formål som lek og rekreasjon, slik Nordre Aker MDG og White Arkitekter viser i sitt visjonsbilde av potensialet for Damplassen.
Fryd og gammen alt sammen, men å dele har en stor utfordring: Så lenge to småbarn kan dele ved å bytte på å ha leken, eller leke med den sammen går det strålende. Straks begge vil ha leken samtidig blir det trøbbel. Denne utfordringen gjelder også for delingsøkonomi, og blir tydelig for bildeling i ferier og utfartshelger når alle skal på hytta samtidig.
Én bil delt på femten? Regnestykket går bare ikke opp. Det finnes ikke nok biler til alle.
Over 60 prosent er satt av til bilen. Hva skjedde med torglivet?
Hvem skal betale for disse bilene?
For å imøtekomme gleden over å dra på tur, foreslår Nordre Aker MDG å legge bedre til rette for kollektive reisevaner. Dette ser vi også som løsningen, noe som vil kreve endringer i holdninger, politikk og infrastruktur. De foreslår også å ha flere biler som «kun brukes unntaksvis», parkert noe lenger unna.
Dette vil da være biler som står parkert det meste av tiden, for kun å benyttes i ferier. Biler som allikevel må produseres, finansieres og parkeres. Faller ikke da noe av poenget og fordelene med bildeling bort? Og hvem skal betale for disse bilene, mens de støver ned på en parkeringsplass?
Lars frykter MDGS drømmevisjon: – 90 prosent kommer i bil
Bilkollektivet opererer som et medlemseid samvirke og kostnader fordeles og dekkes inn gjennom bruk av bilene. I praksis betyr dette at dersom en bil har kostnader på 10.000 kroner i måneden - leasing, parkering, lading, forsikring, vedlikehold og administrasjon - så må prisene settes slik at omsetningen dekker disse kostnadene.
Dersom vi skulle hatt et lager av biler stående, som kun skulle benyttes i perioder med stor etterspørsel, ville prisene for alle bilene måtte justeres for å dekke kostnadene, noe som igjen trolig ville føre til lavere etterspørsel. For oss er det en catch 22.
MDG må komme med konkrete forslag til hvordan man kan tilrettelegge for ekte deling gjennom holdingsarbeid og tilpasninger på samfunns- og systemnivå. Slik blir ingen biler «feid under teppet», og både menneskene, byen og kloden kan føle effekten av at 14 av 15 biler hverken må produseres, parkeres eller skrotes.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Over 60 prosent er satt av til bilen. Hva skjedde med torglivet?
Telefonen kirurgisk festet i hånden. Fornuften ut av vinduet
I fritt fall fra Frognerseteren og inn i Oslos mørke netter
