Høyres frontkandidat skulle gi grønt lys for en milliardgaranti til det gigantiske, prestisjetunge - men sørgelig strandede skole- og idrettsbygget på Ekebergsletta.

Og det skulle skje før han hadde hengt av seg jakka, på sin aller første dag som byrådsleder.

Hvis han bare vant valget.

Vei i vellinga

Da skulle det nemlig bli vei i den tjukke vellinga det forrige byrådet hadde sauset i hop, som hadde stoppet hele prosjektet etter sju års planlegging og arbeid.

Og dét brennkvikt:

Før han hadde hengt av seg jakka!

Eirik Lae Solberg vant valget 11. september. De rødgrønne med Raymond Johansen i spissen ble kastet ut etter åtte år i kontorene. Den 25. oktober fikk Oslo sitt nye byråd, bestående av Høyre og Venstre.

Les også

Raymonds enestående fiasko på Ekebergsletta

Nå er Eirik Lae Solberg riktig nok både høy og mørk fra naturens side, men har det egentlig skjedd noe siden det nye regimet tiltrådte for to og en halv måned siden?

Det har det. Det har vært en lang rekke møter, telefonsamtaler på kryss og tvers i Oslo kommune. Det har vært mye dialog og kommunikasjon. I lange baner. Men byrådet har også satt i gang flere formelle prosesser som Avisa Oslo kan fortelle om for første gang i dag.

Men har Oslo Idrettskrets og Bækkelagets Sportsklub - som vil bygge det såkalte «Campus Ekeberg» - fått noen grunn til å sprette champagnen siden maktskiftet? Har de fått grønt lys til å starte anleggsarbeidene, som skal være ferdige til skolestart i 2027, altså midt i innspurten av neste kommunevalgkamp?

Usikkerheten brer seg

Nei.

Og utålmodigheten - og usikkerheten - begynner å bre seg.

Skal idretten lures trill rundt en gang til, slik det forrige byrådet sørget for at de ble, grundig til og med?

For er Eirik Lae Solberg en mann av sitt ord, og en kar med nok politisk potens til å pløye gjennom saken tross skepsis - og motstand - i sitt eget byråkrati, før det er gått 100 dager siden skiftet?

Eller kan det være at han tok munnen for full da han slaktet det forrige byrådets nei til «Campus Ekeberg», at han ikke visste hva han snakket om da han lovet gull i de grønne skogene på Sletta? (Og som flere folk i Ap, som støttet prosjektet, som jeg har snakket med tror kan ha bidratt til det rødgrønne tapet).

Før han hadde hengt av seg jakka? Jeg vil tro at Eirik Lae Solberg ikke har gått med - og sovet med - samme jakke hver dag siden 25. oktober.

Uansett, hvis du ikke får orden på dette, Eirik, er det tidenes pinligste mageplask av helt konkrete, brutte valgløfter for den politiske lederen i Oslo. Det vil kaste mørke skyer over hele den alt i alt helt klart brukbare starten til det nye Byrådet ellers.

Rokker ved tilliten

Og det vil rokke alvorlig ved tilliten til det politiske styringssystemet vi har Oslo.

For hvis byrådet ikke kan holde hva de lover i denne saken, hva da med resten av byrådsplattformen, som nesten renner over av fett - og svindyrt - valgflesk?

Advokatbrev, frustrasjon og skjult spill: Jobber for å redde Campus Ekeberg

Og det har oppstått nye problemer. Eller «utfordringer», som det heter på politisk. Særlig er skolesektoren blitt skeptiske. Det skal vi komme tilbake til.

For hva er egentlig «Campus Ekeberg»? spør du.

Det er ikke småtterier:

Bygget vil gi litt over 1000 elever en ny og topp moderne videregående skole å gå på. Til nå har tanken vært at elever fra Holtet og Lambertseter videregående skoler skal flytte inn.

Bækkelaget Sportsklubb får bygd sin nye idrettshall BSK Arena med fire flerbrukshaller, tre cageballbaner, ett e-sportsenter, en turnhall, sju dansesaler, tre kampsportflater og ett treningssenter. Oslo Idrettskrets flytter igjen inn i et nybygd «Osloidrettens hus. Alt i ett!

Det hele lånefinansiert, med renter og avdrag betalt av leieinntekter, blant annet fra Utdanningsetaten, altså skoleverket i Oslo.

Man trengte bare en lånegaranti fra Oslo kommune. På nesten to milliarder kroner. Som en del av idrettens egenkapital, mente idretten selv, inngikk at Oslo kommune rev og bygde en ny og sårt tiltrengt barneskole der «Bækkelagshallen» nå ligger, men betalte Bækkelaget, som eier hallen, flere hundre millioner kroner i erstatning for den tapte hallen.

Stoppet opp

Så hvor stoppet det hele opp?

Det må jeg innrømme at jeg aldri har skjønt fullt ut.

Men det forrige byrådet la hele prosjektet stein dødt sommeren 2023, altså rett før innspurten av valgkampen, begrunnet med at det ville være ulovlig å gi en lånegaranti på 1,7 milliarder kroner. Raymond Johansen hevdet at Kommuneadvokaten hadde fastslått at en sånn garanti ville være i strid med loven, fordi den innebar en «vesentlig økonomisk risiko».

Deretter besluttet Raymond & Co. å hemmeligholde både Kommuneadvokatens juridiske vurdering, men også det økonomiske grunnlaget som skal ha ligget til grunn for denne vurderingen.

Les også

Raymonds lurvete hemmelighold er ikke en byrådsleder verdig

Selv har jeg tatt disse påstandene fra det forrige byrådet ikke med en klype salt, men en hel strisekk fylt med salt.

Vi aner ikke om dette er sant engang. Ikke en gang de mest sentrale politikerne i Oslo bystyre fikk lov til å motta dokumentene. Men Eirik Lae Solberg bare føyset det hele bort i valgkampen. Dette skulle han lett overprøve. Før han hang av seg jakka.

Ikke lett fram dokumenter

Heller ikke det nye byrådet har lest disse dokumentene nå i ettertid. De har ikke villet gå i arkivene å lete dem fram. Grunnen er at de ser på papirene som det forrige byrådets eiendom. Ja, ja.

Så hva har det nye byrådet konkret og formelt gjort med spørsmålet om økonomisk risiko og lovligheten av å gi en lånegaranti?

Jo, de har engasjert sin egen etat Oslobygg, som er underlagt byråd for kultur og næring, Anita Leirvik Norths, til å foreta en «second opinion» av den økonomiske siden ved byggeprosjektet. Etter det Avisa Oslo får opplyst, har Oslobygg fått frist til utgangen av januar med å komme med sine konklusjoner. Det har vært en rekke fysiske møter og betydelig korrespondanse mellom Oslobygg, idretten og byrådets representanter de siste ukene.

Meningen er at Oslobygg med dette skal gi et bidrag til at byrådet kan legge fram en sak for bystyret som konkluderer med at den økonomiske risikoen ikke er så stor at den er i strid med loven (et slikt vedtak fra byråd og bystyre om å gi lånegaranti vil uansett bli godkjent eller forkastet av Statsforvalteren).

Noe av det mest elleville med det forrige byrådets håndtering av «Campus Ekeberg», var at de startet en prosess med ekspropriere Bækkelagshallen, som er 100 eid av Bækkelagets Sportsklub (BSK). Dersom BSK skulle kjøpt en ny tomt i samme område, og bygd en ny håndballhall, ville det kostet klubben et sted mellom 300 og 700 millioner kroner, ifølge idretten selv.

Hva tilbød Oslo kommune?

10 millioner kroner.

Da BSK klagde, kom kommunen med et nytt tilbud:

11 millioner kroner.

Det er hva en treroms leilighet koster i dette området.

Kommunalt tyveri

Skambud er et for mildt ord. Riktig nok tilbød Raymond Johansen muntlig at Oslo kommune kunne sette opp en midlertidig håndballhall på tomten der hele «Campus Ekeberg» skulle stått.

Det er dessverre kun to ord som kan beskrive denne skammelige fremgangsmåten fra det forrige byrådet:

Kommunalt tyveri.

Av privat eiendom. På høylys dag.

Hva har det nye byrådet gjort med dette? Det nye byrådet har startet en prosess med å taksere Bækkelagshallen, basert på gjenanskaffelsesverdi. Som altså er en helt annen erstatning enn å beregne teknisk verdi av en gammel og sliten hall på en tomt som er ikke er regulert til boligformål. Byrådet har altså forlatt prinsippet om ekspropriasjon.

Dette er det Oslo idrettskrets og BSK har bedt om hele tiden. En slik erstatning vil også øke BSKs egenkapital. For lav egenkapital var den viktigste årsaken til at det forrige byrådet mente den økonomiske risikoen ble så høy at den var lovstridig.

Så hvis disse to prosessene går etter planen, har det nye byrådet da fjernet alle problemene? Nå er det bare å sette i gang byggingen? Champagnen kan sprettes?

Not so fast!

For flere år siden ble det inngått en leieavtale på 40 år mellom Utdanningsetaten og «Campus Ekeberg».

For både i den mektige Utdanningsetaten og i byrådsavdelingen for utdanning har det vokst fram en stadig mer kritisk holdning til skoledelen av «Campus Ekeberg».

Enkelte mener at kostnadene rett og slett er for høye, at leieprisen er for høy. Eller at selve byggekostnadene er for høye. Avtalen opererer med flytende rente. Det vil si at med dagens rentenivå er prisen høyere enn den var da man inngikk avtalen, for flere år siden, mens renta var lav.

Noen mener at behovene for disse skoleplassene ikke er så opplagte som før. Andre at man deler prosjektet i to mellom skole og idrett, og at Oslo kommune tar over skoledelen helt. Kjøper seg ut, rett og slett. Atter andre i disse to svært avgjørende instansene mener at det beste er om Oslo kommune bygger sine egne skoler, uten innblanding fra «private».

Proppen i systemet

Kilder som har fulgt denne prosessen tett i årevis sier til Avisa Oslo at det er skoledelen av «Campus Ekeberg» som nå fremstår som det høyeste hindret for å sette i gang med å bygge det enorme anlegget.

- Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) er nå proppen i systemet, sier en kilde til Avisa Oslo som kjenner prosessen fra innsiden.

Klokken 8.30 torsdag denne uken var det et lukket møte i Oslo Rådhus. Det var Eirik Lae Solberg som inviterte. Han stilte med både politikere og byråkrater fra sin byrådslederens kontor. Det samme gjorde byråd for næring, Anita Leirvik North. Idrettens folk stilte også mannsterke.

Men én manglet i møtet: Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.

I møtet kom det fram mange motforestillinger mot prosjektet. Men Eirik Lae Solberg ga klare ordre til sine egne politikere og byråkrater. Formaningene rettet seg i særlig grad mot skolesektorens representanter. De måtte for alvor begynne å samarbeide, ikke for å finne flere problemer, men for å finne løsninger.

For, som byrådslederen sa, dette prosjektet skal gjennomføres. Han satte frist til å løse flokene innen utgangen av uken som kommer.

Og - to ganger har han garantert det samme fra bystyrets talerstol.

Idretten ser ikke noe poeng i å sende inn en ny søknad om lånegaranti hvis man ikke på forhånd vet at den tilfredsstiller byrådets krav. Da kan byrådet raskt legge fram en ny sak, som kan vedtas av bystyret innen få dager.

Må instruere byråkratene

Den tidligere så høye og mørke byrådslederens problem er at han er nødt til å høre på hva hans byråkrater, som er fagfolk, har å si. Bare på den måten kan saksbehandlingen bli god og ansvarlig. Men det er en grense for alt. Hvis han av politiske grunner er uenig med byråkratene etter å ha lyttet samvittighetsfullt, må han skjære gjennom og instruere dem. Det er ikke bare hans rett, men også hans plikt. Det er derfor vi har politikere. Og valg.

Men da må Eirik Lae Solberg være sikker på at han er på trygg grunn. Der er han helt åpenbart ikke ennå. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før han blir det.

Les også

Åtte rødgrønne år var åpenbart nok for velgerne, men hva får vi nå? Det vet vi ikke