Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Janteloven og den til tider kalde og satte væremåten i dette landet gjør at jeg med jevne mellomrom får lyst til å flytte utenlands. I dag fikk jeg det bekreftet igjen, ved kaffemaskinen der jeg sa hei til noen som ikke sa hei til meg.
Hvor kommer denne vrangviljen fra? Kan vi ikke bare være litt mindre stive og kleine, og litt mer varme vesener?
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
En ensrettet måte å være på
Det er kanskje en sterk påstand, men noen ganger lurer jeg på om velferdsstaten gjør oss late fordi vi har en stat som skal ta hånd om menneskene. Vi slutter å bry oss som enkeltmennesker. Eller er det bare det at vi tradisjonelt har bodd langt fra hverandre under kalde, klimatiske forhold? Situasjonen er uansett som den er.
Jeg er heller ikke alene om å føle det sånn: En undersøkelse publisert i Science for noen år siden undersøkte konformiteten i land, og hvor strenge sosiale forventninger det var til folk i ulike sosiale settinger. Norge kom på 5. plass i negativ sosial kontroll, bak land vi ellers ikke liker å sammenligne oss med.
Grunnen?
Det er strenge forventninger til hvordan man oppfører seg i ulike settinger og ofte en ensrettet måte å være på. Årsaken til negativ sosial kontroll i de andre landene, var begrunnet i innbyggernes frykt for forfølgelse av myndigheter ved bruk av ytringsfrihet. Vi bor derimot i et demokrati med ytringsfrihet og bevegelsesfrihet, men har likevel en sosial væremåte som begrenser og kontrollerer. Det må vi gjøre noe med.
Kom igjen 'a, Oslo. Litt mindre deg. Litt mer oss
De utenfor sirklene våre
Jeg har snakket med mange andre folk fra andre kulturer som føler det på tilsvarende måte i Norge. Øst, vest, nord, sør - det spiller ingen rolle. Folk som kommer både fra land nær oss og land fjernt fra oss melder om det samme: De føler at det er vanskelig å passe inn i norsk kultur og at vi holder oss innenfor sirklene våre, og at det er strenge regler for hva som er norsk og ikke norsk.
I en undersøkelse gjort av InterNations i år kom Norge på nest sisteplass. Vi er altså nesten verst i verden i hvor velkomne folk som kommer for å jobbe fra andre land føler seg her. Kun Kuwait var bak.
Og ja, det finnes alltid unntak. Norge er et dugnadsland med en velferdsstat med lav ulikhet og solidariske systemer i verdensklasse vi bør være stolte av. Men vi har en lang vei å gå på litt vanlig imøtekommenhet og høflighet på mellommenneskelig nivå - spesielt for de vi ikke kjenner så godt – de utenfor sirklene vi allerede er en del av.
I dag har jeg nok en gang fått bekreftet at jeg føler meg minst hjemme sosialt i det landet jeg er født i og har bodd i lengst. Norge passer kanskje sosialt sett best for folk liker å holde seg i sin egen sirkel, og der man slipper å henvende seg utover.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
For et laaaangt liv man har levd!
Familie er viktig, men du er viktigst
Det finnes et stort rom som vi muslimer kan utnytte for å tilpasse oss
