Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Første gang jeg var på Økernsenteret og så oppsetningen av Døden på Oslo S, var på prøveforestillingen før førpremieren.
Jeg er ikke kjent for å være lettrørt, men et stykke ut i første akt begynte tårene å renne. Ingen kunne forberedt meg på hvor hardt karakteren Lena traff meg i hjertet.
Hvorfor? Jo, fordi Lena er meg som femtenåring.
Som henne bodde jeg på gata. Som henne rusa jeg meg for å takle livet. Som henne var jeg en av jentene i Stenersgata - en barneprostituert. Som Lena ble jeg sviktet av de voksne og av institusjonene som egentlig skulle hjelpe. Som henne var jeg et sårbart barn, som skjulte meg bak en hard og tøff fasade.
Døden på Oslo S-forstilling nær utsolgt: – At de det faktisk handler om liker det, betyr veldig mye
Dagen etter forestillingen måtte jeg bli hjemme for å samle meg litt. Når jeg tenkte på teateret følte jeg stor glede: En glede over å bli sett og hørt. Ikke siden jeg fikk innvilget erstatning for tapt barndom i 2014, har jeg følt meg sett på denne måten.
Jeg ble så glad av å se hvordan Flo Fagerli, som spiller Lena, og alle de andre som er involvert i Døden på Oslo S, behandler karakterene på en verdig og troverdig måte. Denne måneden er Flo på forsiden av gatemagasinet =Oslo, noe som er ekstra stas.
Her er det ikke parodiske portretter av sløve rusmisbrukere med knekk i knærne. Det er respektfullt.
Det er to ting som har hjulpet meg frem dit jeg er i dag: Erstatningen som gjorde det mulig å skaffe meg et hjem, og det å selge =Oslo. Det har gjort at jeg har hatt noe å gå til, og gjort det enklere å overleve fra dag til dag.
I dag har jeg vært nykter i ti år, og lever et godt liv.
Teksten er en noe omarbeidet versjon av et innlegg Gina Kristin Ellingsen publiserte på Instagram.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Derfor giftet Lamin (33) seg med seg selv: – Jeg er på ingen måte feilfri
«Håper du blir like glad i sønnen din som du var i veslejenta»
Hun hadde pyntet huset og kjøpt nye gardiner. Men ingen kom på besøk
