Sommeren 2001 er en milepæl for mange involverte parter.
På Lille Kirkholmen ser man nemlig resultatet av en flere år lang prosess med søknader, tillatelser og bygging. Hele 60 splitter nye fritidsboliger skinner i vannspeilet.
En egen liten privat hytteby ikledd hvite og røde farger med promenader, gangbroer, brygger, strender og infrastruktur har tatt over strandsonen med gjengrodd vegetasjon, slik Kragerø kommunes administrasjon og folkevalgte velsignet.
Ferieparadiset erstatter mer enn 135 år gamle spor fra fortidens industri, den gang dampsag var en viktig virksomhet ved sjøen.
Midt mellom Tåtøy og Rørvik på fastlandet. Både Kragerø sentrum og Stabbestad er kun ti minutter unna selv med en liten jolle.
Hyttene rives bort fra markedet. Utbyggerselskapet, som eies av Naturbetong, overleverer stolt nøkler til de aller første kjøperne. Millioner på millioner tikker inn på konto.
Det ingen av de ferske hytteeierne vet i det de flytter inn med møbler og fortøyer båtene sine for første gang, er at en helt vesentlig del av ethvert byggeprosjekt tilsynelatende aldri blir formelt utført.
Kragerø kommune mener i dag at samtlige 60 hytter er blitt ulovlig brukt i over 20 år.
Dagens eiere risikerer hver sin kjemperegning, dersom de vil få papirene i orden.
Hvem har egentlig ansvaret?
Hyttebyen i Kragerø anses ulovlig brukt i over 20 år. Nå risikerer eierne enorme utgifter: – Vi føler oss utsatt for et offentlig overgrep
Gunnar Larsen er en av dem som risikerer en kjemperegning fra Kragerø i denne saken. Han er en såkalt «annengangskjøper».
Artikkelen er over 1 år gammel