Gjennom uken har du kanskje sett store demonstrasjoner gjennom sentrum med opptil 1000 deltakere. For mens det nå er over 140 dager siden menneskene i Iran tok til gatene for å protestere mot det sittende regimet, har det i nesten like mange dager foregått en bevegelse her i Oslo.
Stor Iran-demonstrasjon
I lange tider har demonstrasjonene vært synlige i bybildet: Ved Jernbanetorget, foran Stortinget og ved den iranske ambassaden på Skarpsno.
– Vi vil være stemmen til det iranske folket, slik at nordmenn kan få en forståelse for det som skjer, sier Mazdak Mostafaee, som har møtt opp sammen med Maryam Shamshiry.
Håpløshet.
Det er en felles følelse som går igjen i samtaler med norskiranere.
Traumer som har vært gjemt bort, gjenoppleves.
100 dager med protester
Etter at den 22 år gamle Mahsa Jina Amini døde i moralpolitiets varetekt den 16. september, har den iranske befolkningen tatt til gatene. Amini ble arrestert for å ha hatt på hijaben feil. Dagens demonstrasjon i Iran har regimeforandring som mål, og beskrives som den lengste siden den islamske revolusjonen i 1979.
Demonstrasjonene i Iran
- Det ble rapportert at Mahsa Jina Amini døde i moralpolitiets varetekt den 16. september for å ha hatt på seg hijaben feil, ifølge den Islamske Republikkens lover. Kort tid etter, oppsto det store landsdekkende demonstrasjoner i over 200 byer mot det autoritære styresettet.
- Det har vært flere omfattende demonstrasjoner i Iran etter den islamske revolusjonen i 1979. I 2019 ble minst 1500 mennesker drept under en tredagers demonstrasjon. Dagens demonstrasjoner mot regimet regnes som den lengste siden revolusjonen, og blir omtalt som den største utfordringen mot landets styresett.
- Per 5. februar melder menneskerettighetsgruppen Human Rights Activist Newss Agency (Hrana) at minst 527 mennesker er drept, mens Iran Human Rights (IHR) melder om 488. Dette er minstetall som menneskerettsorganisasjonene har klart å bekrefte.
- Ifølge Hrana er 19.623 er arrestert som ifølge av demonstrasjonene per 5. februar. IHR melder om minst 107 mennesker som risikerer dødsstraff per 27. januar.
- Bevegelsen beskrives som lederløs og har regimeforandring som mål. Demonstrasjonene drives av tvers av Irans befolkning, som er sammensatt av mange etniske og religiøse minoriteter, av alle sosiale klasser.
- I tillegg til demonstrasjonene på gateplan, er det meldt om streiker, i blant annet basarer, blant arbeidere i oljesektoren og kullarbeidere, sultestreiker i fengsler, og demonstrasjoner i skoler og universiteter, der barn har deltatt og blitt drept som følge av sin aktivisme.
- Regimet har spesielt slått hardt ned på områder som er bosatt av etniske minoriteter som kurdere og balutsjere.
100 dager.
Så lenge har denne gjengen stått ved Jernbanetorget på kveldstid, med en plakat om Iran hengende rundt halsen.
I regnvær og ti kuldegrader. De deler ut flyers med QR-koder for å formidle hva det er folket i Iran kjemper for, og informerer forbipasserende om menneskerettighetsbruddene i landet.
Flere fakkelbokser og gravlykter lyser opp bilder av barn og ungdom som har blitt drept i løpet av de siste fire månedene i Iran.
Påvirker hverdagen
Det er ikke lett å snakke om situasjonen i Iran, men likevel klarer ikke Mazdak og Maryam å gjøre noe annet.
– Vi gjør dette for å støtte folket og denne revolusjonen som pågår nå. Det er viktig for oss, fordi vi er frihetselskere og ønsker det samme for menneskene i Iran, sier Maryam.
– Vi kommer til å stå her inntil Iran er fri, legger hun til.
I håp om å gjøre noe med følelsen av håpløshet, er det mange blant den iranske diasporaen som daglig bruker sin tid på organisere markeringer, demonstrasjoner, kulturelle innslag og panelsamtaler her hjemme i Oslo.
– Vi har alle jobber å gå til og familie å ta oss av, men vi dedikerer rundt to timer hver dag for å spre informasjon, sier Mazdak og legger til:
– Vi gjør dette med hele hjertet.
Avbildet er (f.v.) Mahnaz Younesi, Javad Rezaee Mighaed og Gigi Eskandari. De er en del av gjengen som stiller opp ved Jernbanetorget på kveldstid, og foran Stortinget på dagtid.
Noen har tatt seg fri fra jobben én time hver dag i tre måneder, for å komme i kontakt med stortingspolitikere som er på jobb.
– Vi har lært av ukrainere som står her hver dag. De ukentlige helgedemonstrasjonene, som markeres på politikernes fridag, er ikke nok.
Det sier Mona Khorasani Johansen, som er initiativtakeren bak denne bevegelsen som hun kaller for «Coffee for freedom».
– Hovedmålet er å få stortingspolitikerne til å se hva vi gjør. Det er mange som støtter oss og deltar i underskriftskampanjen, sier hun.
– Dette er en viktig sak fordi det er første gang på 44 år at vi har fått muligheten til å vise verden at Iran er under innflytelse av et stort mafialignende regime, som har tatt 85 millioner mennesker til fanger. De bruker folkets ressurser kun for å fremme sin egen ideologi. Det iranske folket er slitne, de vil være venner med verden og leve under frihet.
Mona forteller at det som har preget hjemlandet, har gjort henne mentalt utslitt.
– Livet vårt har vært en berg-og-dal-bane i disse tre månedene. Vi er sjokkerte, og selv om vi drar på jobb, er vi dypt såret over hendelsene, sier hun.
Du har kanskje gått forbi denne «gravplassen» på Skarpsno.
Navnene til de avdøde er skrevet på julekuler.
En dukke henger fra en galge for å demonstrere den mulige skjebnen til mange av demonstrantene.
Menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights melder at det er minst 107 mennesker som risikerer dødsstraff per 27. januar.
– Det er kaldt og det regner, men jeg har demonstrert foran den iranske ambassaden i 19 år.
Det sier Ramyar Izadi. Han er født i Kurdistan regionen i Iran, men har vokst opp i Norge. I dag er han 30 år, og forteller at friheten til Iran har vært en kampsak for ham siden han var barn.
– Vi har vært her for å støtte de politiske aktivistene og fordømme henrettelsene som pågår i Iran. De har deltatt i en fredelig demonstrasjon og har blitt møtt med blod og vold, sier Ramyar.
Han ønsker at budskapet skal få reaksjon og støtte fra norske myndigheter og politiske partier. Ramyar mener det minste han kan gjøre fra Norge er å holde minnemarkering for de som risikerer livet sitt.
– Vi skal vise hvor sterke vi er når vi er sammen, tvers av politiske organisasjoner. Det er en fargerik markering her.
Støtte fra naboer
– Vi har fått støtte fra politikere, forbipasserende og naboer, sier Nahid Vafay.
Hun ønsket også å gjøre noe med hjelpeløsheten hun følte på, og sammen med Sabri Amir Hosseinpour arrangerte hun markeringen foran ambassaden for å informere forbipasserende om situasjonen i hjemlandet.
– Det stammet fra tristhet. Den følelsen av at folk i Iran står og brenner i et bur, og vi sto lamslått og så på. Jeg hadde lyst til å helle vann på flammen, sier Nahid.
Hun forteller at naboer har kommet med kaker og søtsaker, restauranter har sponset dem med mat, noen har sendt dem ved de kan fyre med i kulden og andre har vippset penger.
Selv om det er tungt, er Mona Khorasani Johansen, som står ved Stortinget, håpefull.
– Jeg er sikker på at vi kommer til å lykkes til slutt.
Christian Ringnes flyttet statue fra Grand Hotel til Irans ambassade: – Enorm respons
Krever at nobelkomiteen trekker invitasjon: – Verdier må trumfe tradisjon
