Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vår familie på fire på Ammerud hadde ikke oppvaskmaskin, og de 60 år gamle gulvene i leiligheten var slitt. Jeg hadde håp om at folk ville bli mer omtenksomme og rause, og at forhold for enslige med barn ville bli bedre.
Les Ieva Zigures tekst fra 2021: Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul
Året etter julehjelpen har tross alt vært et fint år
Både barna og jeg er blitt ett år eldre. Vi har ikke lenger gamle, slitte gulv, men et nytt gulv som vi fikk i gave til jul. Vi har også oppvaskmaskin som en julehjelper kjøpte, ordnet og fikk koblet til strøm og vann. Han sto for både bestilling og betaling av både elektriker og rørlegger, og var her flere ganger med sin venn for å passe på at alt gikk bra.
Bedre forhold i leiligheten har hjulpet på humøret og livskvaliteten vår. Jeg hadde aldri opplevd slik omtanke og omsorg før. Jeg lærte å ta imot hjelp. Det er ikke så lett når en har vokst opp i en dysfunksjonell familie med omsorgssvikt, og har manglet varme.
Vi fikk ikke bare mat, men ekstra god mat i flere uker etter jul. Folk bestilte matkasser til oss fra luksuriøse Strøm-Larsen - kvalitetsmat som jeg aldri hadde kunnet kjøpe selv, og som fikk meg til å føle meg verdifull. Den gode følelsen strålte over på barna også.
Det var en glede. Jeg følte meg som askepott som ble til prinsesse.
De ansatte på postkontoret på Grorud kjenner meg nå. Jeg har stadig dårlig råd, men har likevel brukt noen av de siste pengene på tape, esker og på noe mat til ukrainere
Da flyktningene kom til nabolaget skiftet mitt fokus
Et par måneder etter jul startet krigen i Ukraina, og flyktninger begynte å komme til Norge. I nærområdet mitt på Rommen og Alna i Groruddalen ble det åpnet akuttmottak.
Bil har jeg ikke, så jeg og barna tok noen klær og leker, og gikk med fullastet barnevogn til mottaket. Det var starten av april, og mottaket hadde akkurat åpnet. Senere har det blitt mange turer til ulike mottak.
Noen skjønner det ikke. Enda jeg har lite, så kan jeg gjøre noe godt for andre.
Jeg fikk kontakter med frivillige i Ukraina, og har brukt en del tid på å samle inn og sende humanitærhjelp til ulike områder. Et bilde som jeg la ut på Facebook viser barnevognen full av pakker, på vei til postkontoret på Rema 1000 på Grorud. De ansette der kjenner meg nå. Jeg har stadig dårlig råd, men har likevel brukt noen av de siste pengene på tape, esker og på noe mat til ukrainere.
Å vende seg utover og gjøre noe for andre hjelper
Flyktningene som er i Norge kan jeg snakke med på russisk, fordi jeg har vokst opp i Sovjetunionens Latvia. Vi har mange like mattradisjoner. Derfor visste jeg hva de kunne like av mat. Noen ganger handlet jeg for de siste pengene jeg hadde, og laget ukrainsk mat til dem.
Penger har ingen betydning i forhold til gleden det har gitt dem.
Plutselig var jeg igjen alene, og trengte hjelp
I sommer brakk jeg uheldigvis armen. Etter skaden ble jeg nokså hjelpetrengende i flere måneder. Jeg kontaktet min venninne, som jeg hadde motivert og engasjert i å hjelpe ukrainere på mottak, om at hun nå bør komme og hjelpe meg.
Hun sendte to driftige, ukrainske kvinner til oss, og det ble varme og lys igjen hos oss. Jeg glemte armen og problemene mine. Marina og Tamara vasket og støvsuget og laget ukrainsk mat. Vi hørte på musikk sammen. og jeg tok dem og andre ukrainere med på norskkurs i Romsås kirke.
Vi gikk turer i ulike områder i Oslo, lo og gråt sammen, var på fisketurer, spiste matpakker og gratis middager i kirken. Ukrainske flyktninger hjalp meg, og jeg hjalp dem. Nå har Marina, Tamara og mange andre flyktninger reist til sine bosettingskommuner på ulike kanter av landet.
Å vende seg utover og gjøre noe for andre hjelper. Jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme.
Også i år søker jeg hjelp til jul. Det er mange som meg, og flere tør å stå frem. Det er ikke lett som enslig med barn, i tillegg til ulike helseutfordringer. Forhold for enslige med barn er ikke blitt bedre med alle de økte prisene. Likevel varmer det meg at mange flere er åpne om at de har det tøft.
Dere som hjelper skal vite at deres hjelp er mye større enn den konkrete ting dere gjør, eller pengebeløpet som dere gir.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul
Det var en grunn til at det var to pakker under treet, og ikke et berg av gaver
Ikke alle har et nettverk. Spesielt for dem er puben viktig
