– Det har vært et krevende år for oss, sier biskop Kari Veiteberg.
Som resten av samfunnet, har kirken måttet ty til andre løsninger under pandemien.
– Vi skal være nær, vi skal være tilgjengelig og vi skal være en levende kirke. Så hvordan er vi det når vi også skal overholde smittevernreglene? Vi innstiller ikke, men omstiller. Det har vært mantraet vårt, sier Veiteberg.
Annerledes påske
AO møter biskopen sammen med prest Åse Maria Haugstad, daglig leder av Nordstrand kirke, Thomas Ekeberg-Andersen, og Bente Meier, styrer i Nordstrand kirkes barnehage, på Nordstrand menighetshus, som har flyttet feiringen av påsken utenfor kirkerommet og digitalt i år.
Det hadde de ikke trodd i fjor da de stengte kirken for første gang.
Her vokter Eleanor, Hedda og Gunnell trærne: – Unødvendig å ha sykkelbane i skogen
Til en av de største kristne høytidene har menigheten valgt å lage vindusutstillinger, der du kan få oppleve de forskjellige påskedagene utenfra.
Med banner og fargerike vimpler markeres starten av påskegaten opp stien mot kirken. Her får du i år gå på en reise gjennom disippel Peters påske.
På første stopp får du se alle filmene på skjermen. På hvert av de store kirkevinduene får du se en utstilling med ny video som viser disippel Peter sitt perspektiv for hver påskedag. Videoene får du opp på mobilen din ved å skanne QR-koden ved hvert vindu. Første vindu er dekorert for palmesøndag, deretter følger skjærtorsdag som Haugstad beskriver som en innholdsrik dag i bibelen der du får se kreative utstillinger av eksempelvis innstiftelsen av nattverden.
– Det er fantastisk at disse vinduene kan være utstillingslokale, sier Veiteberg.
Filmene er laget av lego-skikkelser og egentlig ment for barn, men Haugstad forteller at det kan være en opplevelse for alle som går på tur i området.
– Å utvikle Kirkegata med utstillinger og opplevelser har vært det som har gitt mest energi, når så mye har vært stengt eller begrenset, sier presten.
– Krevende å stenge
Oslo har vært episenteret for pandemien i Norge. Kirken har vært nedstengt på lik linje med resten av samfunnet.
– Vi står i retningslinjene, og må endre, vurdere og avlyse. Vi er i en jobb hvor vi kjenner på smittevernreglene. Vi har måttet omstille oss veldig mye, sier Ekeberg-Andersen.
– Vi satte beredskap. Også gjelder det for oss i ledelsen å tolke alle disse reglene, hva betyr dette for oss? Kirken er vant med kriser og katastrofer og jeg synes vi har vært raskt på. For oss er det er det viktig at vi er tilgjengelige for folk, sier Veiteberg.
– Hvordan har kirken erfart nedstengningen?
– I fjor var det full lockdown på alle felt. Det opplevdes dramatisk også for kirken som for første gang siden middelalderen måtte holde kirkene stengt i påsken, sier Haugstad.
– Det var veldig krevende å stenge, legger biskopen til.
De er likevel enige om at det har vært helt nødvendig, selv om de fortsatt kjenner på frustrasjonen.
– Det er frustrerende når kirken har som oppgave å lage fellesskap, samle folk og invitere inn og det hele tiden blir lagt begrensninger. Det er sikkert mange kirkelige ansatte som har klump i magen etter en samling med tanke på om de kommer til å bli satt i karantene men også fordi dørene er så mye stengt, sier presten.
– Når du er deltaker på gudstjeneste, ber og synger du sammen med fellesskapet. Du synger, og det er noe av det som smitter mest. Det er skikkelig frustrerende, sier Meier.
Digital virkelighet
– Hvordan har det vært å bli tvunget inn i denne digitale virkeligheten?
– Våre ansatte er blitt rågode på digitale medier, og vi har etter hvert måttet flytte kirken utenfor kirkebygget. Når vi har gudstjeneste sier jeg «Nå sitter du hjemme, tenn et lys og syng med». Men man får lyst til å gå gjennom skjermen. Det blir ikke det samme. Du blir så sugen på menneskemøter, sier biskopen.
– Det er ikke en erstatning. Det er en løsning for nå. Som prest savner jeg å fylle kirken, spesielt under høytider, sier Haugstad.
– Vi er også smittespredere og som biskop så jeg i forrige uke at vi ikke kunne ha «Åpen kirke» i visse områder av byen. Vi gjør likevel alt vi kan for å synliggjøre kirken, spesielt nå som vi går inn i påskehøytiden, sier Veiteberg.
Hun forteller at de har samtaler på telefon, lager sporløyper og vandringer, bøker, aktivitetspakker, quiz og synger sanger som blir strømmet. Begravelser er det som har blitt mest strømmet under pandemien. Det gir mulighet for flere enn de det er plass under seremonien, å delta.
I 22 år har han ventet på svar: – Jeg vil bare vite hvem jeg er
– Følte meg heldig
Hva tenker dere om de som ikke har fått tatt farvel med sine kjære på en vanlig måte?
– For noen er det vanskelig at det er en begrensning på 50 personer. Det er mange som har vonde erfaringer om hva korona fratar de på slutten når de skal ta farvel. For eksempel at man ikke kan være sammen med nære og kjente etter begravelsen til minnesamvær, sier Haugstad.
– Jeg var i begravelse i forrige uke. Det er rart å si det, men jeg følte meg heldig. For jeg fikk være i kirkerommet sammen med andre og til og med synge bak munnbindet. Men det føltes ut som en gavepakke, sier Meier.
– Hva med dem som ikke har fått giftet seg i kirken?
– Mange drømmer om det store bryllupet, og det er det ingen som har hatt mulighet til i år. Men jeg vet om mange som ikke har hatt råd til et stort bryllup og som har tenkt «Yes! Nå skal vi gifte oss med de aller nærmeste», for det kan jo ofte være litt press rundt dette. Vi fortsetter å tilby småskala bryllup og har fått gjort gjennom nesten hele pandemien, sier Veiteberg.
Kirken etter pandemien
Ekeberg-Andersen forteller at de ikke har vært den kirken som har fokusert mest på digital gudstjeneste, men at de kommer til å fortsette med å flytte kirken utenfor kirkerommet som med påskegaten også etter koronatiden.
Kommer dere til å fortsette med digitale høymesser etter pandemien?
– Jeg håper at folk vil komme til kirken etter pandemien. Gudstjeneste kan aldri erstattes. Det spennende er nå å finne ut hvordan vi skal få fellesskapet tilbake. Det er ingenting som kan erstatte at vi sitter sammen som levende mennesker i et rom og går oppreist ut av rommet med nytt håp, sier biskopen.
Hun håper de kan fortsette å strømme gudstjenester slik at mennesker på alders- og sykehjem og de som ellers ikke har mulighet til å komme seg til kirken, får muligheten til å delta.
– Vi gleder oss veldig til å ta tilbake litt av normaliteten, sier Haugstad.
