I Oslos beste veikryss ligger alt litt her og litt der

Mitt er på Bislett, der Theresesgate, Sporveisgata og Wilhelms gate møtes. Det er et mikroeksempel på vellykket byutvikling og er et sted der det er godt å være menneske året rundt - selv om trafikken dundrer forbi.

Legg merke til det, neste gang du tar trikken oppover Theresesgate. Det er alltid folk som henger på dette hjørnet. Selve hjertet er Kaffebrenneriet - den første filialen som kom på starten av 1990-tallet - som brer uteserveringen forsiktig ut på begge sider av hjørnegården. De har lang åpningstid og det er mange faste gjester fra nabolaget.

De som jobber på «Riet» kan bestillingen til hundrevis av beboere i hodet, det går stort sett i «det vanlige?» når folk kommer inn. De har en vennlighet i seg i møtet med alle snålingene som holder til i strøket.

Men en kafe på et hjørne gjør ikke et veikryss til en suksess - det er noe mer. For en viktig livsåre i krysset er tilfanget av mennesker. Det er en konstant strøm av folk fra tidlig til sent.

Fortauet er ekstra bredt

Krysset Sporveisgata/Wilhelms gate er en viktig forbindelse mellom Bogstadveien og St. Hanshaugen, og området rundt Thereses gate har superhøy befolkningstetthet. Det kryr av folk som rusler, stresser eller sykler nedover mot byen til jobb og skole hver morgen.

I motsatt retning kommer de som følger barna til Bolteløkka og Ullevålsveien skole, og man kan stille klokka etter når de som jobber på AKS (skolefritidsordningen) er ferdige med morgenåpent og stikker på «Riet» for en kaffe.

I helger og ettermiddager fylles Stensparken av akende barn om vinteren, grillende studenter på sommeren, et hav av hundeeiere og naboer som gjør at det sildrer folk ned mot krysset året rundt.

Tanken om å samle alt av bolig, næring, tilbud og tjenester der transportårene krysses, er en god tanke. Thereses gate har mye av dette i seg

Klokken 10 settes blomstene ut på fortauet utenfor blomsterbutikken. Frisøren, apoteket, helsekost-butikken åpner. Kiwi, Coop og den døgnåpne på hjørnet har allerede hatt mange kunder innom.

Og etterhvert åpner nabolagspuben Flyfisher, slik at de som trenger en øl får møtt kumpanene sine for filosofering og diskusjon på uteserveringen. Det er alltid et hyggelig «halla» hvis man hilser. Det er en vennlighet overalt.

Fortauet er også ekstra bredt i Thereses gate, gir rom for blomster, sykler, uteservering og man føler seg i trygg avstand fra trikker som dundrer opp og ned. Jeg føler meg rett og slett prioritert der jeg sitter der med min doble flat white på lett og titter på livet.

Men idyllen er truet

Vinmonopolet stengte dørene 1. januar fordi bygget skal transformeres til næring og boliger. Tomten ligger svært godt til mellom den sentrale påkoblingen i Thereses gate og den grønne parken bak. Ikke rart at prosjektet opplever stor pågang, men jeg ber til byguden om at polet kommer tilbake.

Malingbutikken Flügger har stengt, og frykten er at flere kan følge etter. For uten pol og maling blir livet som kjent både fargeløst og kjedelig. Og hvis apotek, helsekost og barnefrisør stenger, blir det stadig færre grunner til å runde hjørnet for å stikke innom disse; trafikken avtar og livsgrunnlaget forsvinner.

Knutepunktstrategien - tanken om å samle alt av bolig, næring, tilbud og tjenester der hvor transportårene krysses, er en god tanke, og Theresgate har mye av dette i seg. Men det viktigste for livet i gaten og krysset, tror jeg er at det kryr av folk i alle retninger. Det er ikke sånn at alle sikter seg inn mot et senter eller et kvartal hvor all utviklingen skjer og alt er stappet inn.

Det ligger i at det er litt her og litt der. Du smetter innom blomsterbutikken og bestiller det du skal ha og drar innom polet mens floristen gjø seg ferdig. Og vipps så er jeg statist for de som sitter på hjørnet og ser på livet.

Denne maurtue-følelsen er så fin, kaotisk og full av liv. Og som i alle maurtuer ser det helt kaotisk ut på nært hold, men når du zoomer ut, er det en perfekt og vakker symbiose. Det er til og med rom for pissemaurene som rangler oppover Theresgate midt på natten. Kan man be om mer?

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten