Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mediestøtteutvalgets forslag til ny ordning for pressestøtten gjør oss bekymret for dette mangfoldet. Hensikten er god: å gjøre ordningen mer plattformnøytral og sørge for at en støtter journalistikk og redaksjoner over hele landet.
Men en uheldig sideeffekt av forslaget er at mediene i storbyene ikke lenger ses for seg selv, og at nummer to-avisene i storbyene vil få mye mindre støtte slik det nye forslaget ligger.
Vi styrer landets fire største byer. I dem bor over en femtedel av befolkningen i Norge. Nå er vi sterkt bekymret for hva en slik endring kan gjøre med lokaldemokratiet i storbyene våre.
Gjør oss bedre
Vi sitter og jobber frem budsjetter på milliardsummer av skattebetalernes penger. Vi trenger mest mulig kritikk og meningsbrytning for å gjøre en god jobb, og for å få flere med i lokaldemokratiet vårt.
Det er en vanlig misforståelse at journalistikk er til plage for politikere, men la dette være klart: vi ønsker å bli kikket i kortene. Det skjerper oss, gjør oss bedre - fører i sum til et bedre lokaldemokrati, bedre byer, bedre liv for folk som bor her.
I storbyene er det viktig med konkurranse mellom redaksjoner. Har man en dyktig rival, er man nødt til å skjerpe seg. Konkurranse gjør ofte begge parter bedre - og det er mindre fristende for de store vaktbikkjene å sove middag om de vet at det står en mindre og hissig hund på andre siden av gaten som de må vokte seg for.
Makt og avgjørelser skal ligge så nært folk som mulig. Velfungerende lokaldemokratiet er avgjørende for at det skal være slik. Derfor har vi blant annet kommune- og fylkesvalg valg som ikke er samtidig med Stortingsvalget.
Grundig mediedekning
Vi er også helt avhengige av en rik offentlig debatt og grundig mediedekning av politikken for at lokaldemokratiet skal fungere.
Det gjelder overalt, men spesielt i de større byene, der sakene er mange og ofte ikke synlige for store grupper i befolkningen. De nasjonale mediene kan ikke og gjør ikke denne jobben grundig nok alene.
Et større mediemangfold gir i sum en bedre kommune, en livligere offentlig debatt, som igjen gjør at folk skjønner mer av hva som skjer i deres nærmiljø og hvordan politikken påvirker deres liv.
Derfor er vi dypt bekymret for enkelte av de foreslåtte endringene i pressestøtteordningen, som vil ramme de nest største avisene i storbyene veldig hardt.
Bergen har levd lenge med mediemangfold, hvor Bergens Tidende og Bergensavisen har skjerpet hverandre. Den nye ordningen vil ramme Bergensavisen hardt.
Lenge fraværende i Oslo
En lokal offentlighet i Oslo var lenge fraværende. De siste årene har det tatt seg opp, blant annet gjennom Avisa Oslo. Denne står i fare med den foreslåtte endringen.
I Trondheim har Nidaros gjort at Adresseavisen har måttet skjerpe seg, etter å ha innført konkurranse for første gang på lenge. Den nye ordningen kan bli kroken på døren for dem.
I Stavanger trenger Stavanger Aftenblad fortsatt konkurranse fra blant annet Rogalands Avis, som har hatt tøffe økonomiske tider opp gjennom årene.
Mønsteret i storbyene er klart: der det kommer utfordrere blir det mer journalistikk. De som blir utfordret bemanner opp og satser mer på lokalstoff som respons. Dette er et gode for alle som bor i byen.
Mer lokaljournalistikk gir bedre lokaldemokrati. Dette trenger vi mer, ikke mindre av - og pressestøtten til de nest største redaksjonene har vært viktige investeringer i nettopp lokaldemokrati.
Endringer i pressestøtten er klokt og nødvendig i nye tider, men nå må regjeringen unngå å ødelegge vår flotte flora av lokalaviser. Ikke kutt i lokaldemokratiet: Behold storbyene som egen kategori, og ikke kutt i støtten til de nest største avisene!
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Medier har alt å vinne på å slippe gjennom faktafeil som provoserer lesere
Kan Raymond virkelig si nei?
Barselopprøret: Debatten sykehuset inviterer til grenser til latterlig
