Natt til torsdag kunne vi lese: «NÅ: Kvinne overfalt og voldtatt i Oslo sentrum.»

Jeg ble litt overrasket, siden det ikke er noe man ofte hører om, men det mest interessante var at lengre nede i sakene kunne vi lese om Oslo-politiets retningslinjer når det gjaldt overfallsvoldtekter og informasjon.

Oslo-politiet opplyser kun om overfallsvoldtekter offentlig dersom:

  1. Publikum kan bidra til oppklaring
  2. Politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen
  3. Om mediene har fanget opp hendelsen på annet vis.

Hvorfor skal politiet ha en slik praksis om overfallsvoldtekt i mediene?

LES OGSÅ: Reagerer på hemmelighold av overfallsvoldtekter: – Har det vært masse voldtekter vi ikke vet om?

Politiet skal ikke skjule realiteten fra oss

Medienes rolle er å vise oss et objektivt bilde av hva som skjer rundt i nabolaget, byen, landet og det internasjonale samfunnet. Da blir det feil at politiet aktivt skal bidra til å ikke opplyse oss om hva de jobber med og erfarer til dagligdags.

Kari-Janne Lid, tidligere leder for Oslo-politiets avsnitt for seksualforbrytelser, sa til VG i 2016 at det skapte en voldsom frykt ved at man gikk ut med mange saker om voldtekt: «Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden.»

Siden det skaper voldsom frykt, skal vi ikke få høre om det? Burde klimaforskere og krigskorrespondenter holde munn siden det kan skape voldsom frykt?

Politiet ser ut til å oppføre seg som om vi alle var barn: Vi tåler ikke å høre alt det dystre som skjer rundt oss.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Gjennom opplysning kan vi endre oss

Fordi når Oslo-politiet opplyser oss om skytinger og knivstikkinger, så blir det selvfølgelig negative reaksjoner som frykt. Men ved å opplyse oss får vi også muligheten til positiv endring.

Positiv endring? Ja, gjennom politisk debatt og individuell oppførsel. For det første, hvis det er så mange voldtekter at det skaper voldsom frykt, er det ikke noe våre folkevalgte bør prøve å finne en løsning på? Jeg sier ikke at voldtekt har noen enkel løsning, men er det ikke heller bedre med noe brainstorming enn ingen?

På individnivå så kan ærlig informasjon om voldtekt også være nyttig. Selv om det ikke er min feil at noen fyllekjører, blir jeg fortsatt fortalt om å være årvåken og oppmerksom på veien, slik at jeg kan gjøre mitt for å unngå ulykke. Men noen ganger er det uunngåelig.

Hva ønsker vi? Mennesker med naiv fryktløshet, eller opplyste og årvåkne mennesker som vet om risikoene, men som fortsatt tør å gå ut i gatene?

Det er ikke underholdning, det er viktig

Om nedtoningen av voldtekter i media sa Lid i Oslo-politiet: ‹Dette er ikke underholdning.»

Ja. Men hvem sa noen gang at nyheter skulle være underholdning? Jeg tror ikke noen syntes det er gøy å høre om voldtekter i media. Men jeg kjenner heller ingen som synes det er gøy å høre om knivstikkinger og skytinger i hovedstaden?

Om noen ikke vil lese om som skjer i hovedstaden vår, så får de enten skru av nettleseren, søke på funny cat videos på YouTube, eller abonnere på nyhetssaker som heller vil vise et glansbilde av omverdenen.

For de av oss som vil ha den beste hovedstaden som mulig, ønsker vi gjerne all informasjon som vi kan få, slik at vi kan påvirke politikere til å fokusere på saker vi mener er viktige. Dere som bestemmer praksiser i politiet, slutt å tilbakehold informasjon om overfallsvoldtekter fra oss.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Venterommet på legevakten en natt til lørdag

Les også

Jeg levde med et stempel. Jeg var den «kronisk suicidale»

Les også

Etter seks måneder på Aker Brygge leverte jeg oppsigelsen. Nok var nok

Les også

Kampen om Geitmyra skolehage: Et løgnaktig og stygt bilde av konflikten