Gå til sidens hovedinnhold

Industrialiseringen har gjort ribbe til helt lovlig dyreplageri

«Vil jeg støtte dyreplageri? Og vil jeg feire julen med biter av plagede dyr på tallerkenen?» må du spørre deg.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk griseproduksjon har ikke vært «sunn fornuft» på lenge. Industrialiseringen har gjort ribbe til helt lovlig dyreplageri. Det gjør deg kanskje sur å få vite dette, men det ikke mindre sant av den grunn.

Det er mange eksempler på at norsk griseproduksjon bryter mot alt av «sunn fornuft» de siste årene. I 2017 publiserte Mattilsynet en rapport som sa at skremmende mange grisebønder brøt mot lovverket. Kort tid etter viste Norun Haugen oss grisebønder som med viten og vilje plaget dyr mens de lærte henne opp til å bli bonde.

Så kom Nettverk for dyrs frihet og bekreftet enda en gang hvor dårlig griser behandles i Norge, før Mattilsynet igjen i år bekreftet at under halvparten av norske grisebønder klarer å følge minimumskravene for hold av gris. Selv uten slike avvik innebærer grisehold dyreplageri i Norge, helt lovlig.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Ribba kommer med 99 prosent sikkerhet fra en gris som levde hele sitt liv innesperret på et betonggulv med litt flis, og kanskje litt halm på, i følge Landbruksdirektoratets oversikt over økologisk produksjon. Det er nemlig kun økologiske griseprodusenter som har krav om utgang til grisene.

En gris som spiste det samme hver dag, og som kun hadde 0,8 kvadratmeter i snitt å bevege seg på. Helt lovlig. Aldri frisk luft. Aldri får de rote i jorda etter røtter og mat. Et liv i konstant «lockdown» for at du skal betale minst mulig for sluttproduktet.

13% av grisungene dør før de når slakteriet, mange av disse drepes ved at hodet denges i noe hardt, i følge Animalia, som er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.

Hanngrisungene får pungsteinene skjært ut med skalpell, et inngrep som tross smertebehandling fortsatt er smertefullt for grisungene i følge Veterinærforerningen. Denne smerten utsettes de for så de skal smake bedre.

Etter seks måneder fraktes de til slakteriet, endestasjonen for dyrene i norsk kjøttindustri. På vei til slakt døde det 346 griser i 2019 - altså nesten en gris hver eneste dag. Hvor mange flere lider da av påkjenningene de blir utsatt for? Det er til og med lov å bruke elektriske støt for å få grisene til å flytte på seg på slakteriene.

Dette er dyreplageri. Og det er her du til slutt selv må ta et valg: Vil jeg støtte dyreplageri? Og vil jeg feire julen med biter av plagede dyr på tallerkenen?

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Som barn forsto jeg ikke hvorfor broren min var så illsint. Nå gjør jeg det

Les også

Fårikål er beleilig, ikke velsmakende.

Les også

Det går an å føle seg helt alene i en by med én million innbyggere

Les også

Vi pushes til kaldt og hjerteløst arbeid. Hvor langt skal vi tøye strikken?

Kommentarer til denne saken