– It's over!
Avisa Oslo-journalist Ingebjørg Iversen (28) roter i den lille veska, på let etter husnøklene hun snart skal gi fra seg. Vi står i den lille leiligheten hennes på 29 kvadrat på Torshov. Den er helt tom – de hvite veggene reflekterer sollyset, og vi hører ekkoet av vår egen stemme når vi snakker.
Om bare noen timer er ikke leiligheten Ingebjørgs lenger. Da har hun offisielt både kjøpt og solgt i Oslos brennheite boligmarked. Det har ikke bare vært lett.
– Jeg er fra Stavanger, og når jeg ser på boligprisene der versus her, så lurer jeg på hvorfor jeg gidder å bo i Oslo.
Her får du en sniktitt på Avisa Oslos nye bolig web-serie
– Vi ville gi et bilde av hvordan det å selge føles på kroppen. Det kommer mange råd som kan være vanskelig å manøvrere seg i. Samtidig er det også en stor følelsesmessig reise, men det kommer ikke fram i alle disse artiklene. Det er ikke bare lett.
Oslos boligpriser har steget med 32,5 prosent de siste fem årene, ifølge eiendomsmegler Kaja Zeiner i DNB Eiendom.
– Vi opplever at det bygges for få boliger i forhold til etterspørselen og at det er det som er bakgrunnen for den høye etterspørselen, sier Zeiner til Avisa Oslo.
– E det en treroms på 70 kvadrat du selge?, spør banken hjemme i Rogaland når Ingebjørg ringer for å ta opp mer lån.
– E du helt løyen? Den e en toroms på 29 kvadrat.
– Å, seie du det? Ja, de e syge prisar i Oslo.
Det mest ideelle hadde selvfølgelig vært å betale tre millioner for en leilighet på 50 kvadrat, forteller Ingebjørg.
– Men da kunne jeg ikke bodd her. Og det har jeg veldig lyst til.
Da Ingebjørg kjøpte leiligheten i 2020, sto det 2.95 millioner kroner på prislappen. Nå, tre år senere, selger hun den samme leiligheten for nesten 3.8 millioner kroner. Samtidig som de økte prisene gagner Ingebjørg med 840 000 kroner, kjenner hun på at det gjør det vanskeligere for dem som kommer etter henne:
– Jeg følte at jeg dro stigen opp etter meg. Nå gjør jeg det vanskeligere for alle andre, tenkte jeg. Men samtidig er det jo sånn det er – det er jo ikke jeg personlig som bestemmer. Men jeg kjenner at jeg er veldig heldig som har fått den muligheten, den flaksen – men også de foreldrene.
– Enten er du med på leken, eller ikke
Under budrundene merket Ingebjørg at det var parene som tar de store jafsene, og at hun slet med å henge på.
– Jeg er jo alene. Noen ganger har jeg tenkt at dette får jeg til, andre ganger har jeg tenkt «fuck my life», skulle ønske vi var to.
Men Ingebjørg fikk til slutt napp, til tross for at hun bydde mot to par.
– Men jeg har to veldig snille foreldre, og jeg er heldig med at de har hjulpet meg som medlåntakere. I tillegg har de også gitt meg egenkapital.
Det er hun ikke alene om. Halvparten av boligkjøpere i 20-årene får hjelp av foreldre.
Samtidig er hun innforstått med at det er dette «ball gamet» man må forholde seg til hvis man vil kjøpe bolig:
– Vi kan absolutt dvele ved prisene og bli sjokkerte, men enten er du med på leken, eller så er du ikke det. Jeg er i hvert fall innforstått med de prisene som er – og de er «jækla Høge».
SE FØRSTE EPISODE HER: – Tør jeg å selge?
Stigen blir dratt opp
Førsteamanuensis Are Oust ved NTNU har sammen med flere andre forskere, studert boligmarkedet i Norge. Og selv om det er vanlig at spesielt unge folk får hjelp av foreldre til å komme seg inn i sin første leilighet, er det enkelte som får det til.
– Om du klarer å komme inn på boligmarkedet uten hjelp av foreldre vil komme helt an på egen lønn, eventuelt også partners lønn og hvor flink og ryddig økonomi du har selv.
Til støtte her har vi sykepleierindeksen som ble presentert under Arendalsuka i sist uke:
– Denne sier vel at en singel sykepleier kan kjøpe 1/100 boliger i Oslo, så det går an, men det er jammen ikke lett, påpeker han.
– Vår journalist Ingebjørg frykter at hun «drar opp stigen etter seg» for andre unge som vil inn, men samtidig har vel dette bare blitt virkeligheten i hovedstaden?
– Når det gjelder prisstigningen så er det her absolutt et element at stigen blir dratt opp. De som har eid bolig har fått med seg en prisstigning, som ikke er selvforskyldt. Ofte henger det bare sammen med når du er født, understreker Oust.
50 kvadrat for ti millioner
Politisk er det her litt slik at de som er inne på boligmarkedet er med på å dra opp stigen.
– Teoretisk ser vi for oss at boligprisene over tid skal stigen et sted mellom inflasjon og nominell prisstigning. Når boligprisene i Oslo de siste 10-årene har steget vesentlig mer enn dette så handler det om at det har blitt bygget for få nye boliger. De som eier egen bolig er mindre grad interessert og presser ikke like mye for å få bygge flere boliger, sammenlignet med de som ønsker å kjøpe bolig eller som leier, sier NTNU-forskeren.
– Men kan virkelig Osloprisene stige på samme vanvittige måte som de har gjort de siste 10–15 årene?
– Her har vi også en sammenheng opp mot krystallkula, ja engangseffekten ved at realrenta har falt er på vei til å reverseres, men så lenge det ikke skjer så mye med boligbyggingen så vil den boligprisene fortatt stige. Men det at den opplevde kostnaden at boligprisene stiger, jf. rente og leieprisoppgang vil øke presset på politikerne. Likevel om vi tenker at 70 prosent av husholdningene i Oslo eier sin egen bolig, så er likevel de den største velgergruppen, sier Oust og avslutter:
– Nominelt vil 50 kvadratmeter på Sagene passere 10 millioner, det er bare spørsmål om hvor lang tid det tar, avslutter han.