Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gamlebyen barnehage må etter 30 år må stenge, fordi de ikke får lov av Plan og bygningsetaten (PBE) å bruke lekeplassen lenger.
Begrunnelsen er at dette er regulert som friområde, og PBE vil ikke lenger gi dispensasjon fra denne reguleringen. Det er i strid med planen for området, sier enhetslederen i PBE, Pål Henrik Lanser. Dessuten skal dette området være tilgjengelig for allmenhetens bruk.
Det er nærliggende å tro at Lanser tenker på utbyggingen av den nye Middelalderparken og muligens kommunens delplan om «Torg og møteplasser» fra 2009, når han refererer til en overordnet plan. At denne lekeplassen og barnehagens bruk er i strid med disse planene, er direkte feil.
I landskapsplanen for Middelalderparken inngår det ingen plan for lekeplassens areal. Det eneste som kunne vært i konflikt med planene, er en gangvei som har planlagt å overlappe med et hjørne av lekeparken. PBE har imidlertid gitt utbyggerne dispensasjon fra å legge stien gjennom lekeparken, slik at den nå heller vil gå nedenfor. Det er altså ingen motsetning mellom lekeplass og nye Middelalderparken.
LES OGSÅ: Gamlebyen barnehage må legges ned etter 30 år: – Gir ikke mening
Uvurderlig i et område med trange leiligheter
I kommunens delplan fra 2009 står det: «Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede.» Er det ikke dette formålet som oppnås ved å la den mest multikulturelle barneflokken i Oslo få lov å bruke lekeplassen? Videre er det beskrevet at «særlig viktig er det å sikre tilrettelegging for barn […] som i stor grad er henvist til uterommene i sitt nærmiljø». Med stakittgjerde og en barnehage som plukker søppel, er dette et uterom hvor storesøsken trygt kan passe på småsøsken. Det er uvurderlig i et område med trange leiligheter og større familier.
Premisset for argumentet om at området må være tilgjengelig for allment bruk, er at det i dag ikke er tilgjengelig for allment bruk på grunn av barnehagen. Men parken er åpen for alle, også i barnehagens åpningstid. Det gir selvfølgelig langt større nytte for familier i nabolaget å ha både en nærbarnehage og en levende lekeplass, enn å stenge barnehagen og la lekeplassen stå tom.
Reguleringen av området er fra 1977
PBE har rett i at lekeplassen er regulert som friområde. Reguleringen stammer fra 1977 og gjelder ikke bare dette utearealet, men blant annet blokka jeg bor i. Samme år lagde NRK en reportasje om beboerne i dette kvartalet som i sin tid lå mellom både E6 og E18. Vi ser tungtransport kjøre opp på fortauet og presse folk inn mot blokkenes yttervegger. Nabolaget har bedt politikerne ta grep, men løsningen kommunen kommer med er å omregulere kvartalene til friområde og rive blokkene så ingen kan bo der.
Enden på visa ble heldigvis en annen. Beboerne nektet å flytte. De kjempa til seg en lekeplass og krevde å få et samfunnshus. De tvang kommunen til å begynne å ta hensyn til mennesker, miljø og trivsel. De skal ha takk for at motorvei er byttet ut med middelalderpark, Barcode og Bjørvika. På tidlig 90-tallet kom et initiativ om å lage barnehage i lokalene til samfunnshuset og videreutvikle lekeplassen. Dette var en så åpenbar god idé at også PBE skjønte det. Nå derimot, ser de ikke skogen for bare trær.
Min bønn til byutviklingskomiteen er å se skogen og ikke overkjør oss i Gamlebyen. Vi trenger både barnehagen og lekeplassen. Det er barnehagen som sørger for at lekeplassen blir en levende møteplass for våre minste.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Vet du hvem kvinnen og gutten ved siden av vår datter er?
«Snakk norsk som nordmenn snakker, mamma!»
Kampen om Geitmyra skolehage: Et løgnaktig og stygt bilde av konflikten
