OSLO TINGRETT (Nettavisen): Den 30-årige terrortiltalte kvinnen fra Oslo øst har lagt frem en mail som dokumentasjon på at hun prøvde å komme seg ut fra IS-kontrollerte områder i Syria i 2015.
Hennes advokater mener det er et viktig bevis som kan bidra til at hun kan bli frikjent for anklagene om deltakelse i terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS).
- Jeg mistet håpet mange ganger. Flere ganger trodde jeg at jeg ikke kom til å komme meg levende ut fra Syria. Det eneste som holdt motet oppe var barna, sa IS-kvinnen i retten.
- Jeg ønsket ikke at de skulle bli oppdratt i den elendigheten der nede.
- Ønsker ikke at media blir innblandet
IS-kvinnen er tiltalt for å ha deltatt i IS fra juni 2013 til mars 2019. Kvinnen nekter straffskyld og hevder hun ble holdt i Syria under tvang i mange år. PST mener at hun har bidratt i terrororganisasjonen ved at hun giftet seg med tre IS-krigere, tok seg av to barn hun fikk med dem og utførte oppgaver i hjemmet.
Den ene IS-krigeren den norsk-pakistanske Oslo-kvinnen giftet seg med var beryktede Bastian Vasquez fra Skien. Han døde 9. april 2015 da han sammenstilte bomber. I retten har IS-kvinnen fortalt om påstått mishandling av mannen i lange perioder.
Hun har også forklart at hun gjorde flere forsøk på å komme seg hjem til Norge. Én uke etter at Vasquez døde tok hun kontakt med en advokat i Norge per mail.
Nettavisen har fått tilgang til mailen som ble sendt i IS-leiren i april 2015. Mailen ble sendt til Skien-advokaten Bjørn Nærum.
«Hei Bjørn. Jeg heter XX, er norsk statsborger. Jeg befinner meg i Syria nå og har et barn (...) som ble født her i Syria (...). Mitt barn har verken pass eller noen form for identifikasjon. Jeg ønsker meg å komme tilbake til Norge sammen med barnet mitt, derfor ønsker jeg bistand fra deg som advokat.
Jeg er fortsatt sammen med barnet. Er det noe informasjon du trenger, kan jeg sende dette via mail.
Jeg ønsker ikke at media blir blandet inn på noen som helst måte.
Med vennlig hilsen XX.»
Les også: Dette er bevisene mot IS-kvinnen - PST avlyttet ektemannen
Les også: PST: IS-kvinnen mottok penger fra terrororganisasjon
Statsadvokat: Mail frikjenner ikke
Påtalemyndigheten mener mailen ikke viser noe annet enn at hun gjorde forsøk på å komme seg ut av Syria. Statsadvokat Geir Evanger understreker at verken forsøkene eller tvangen hun skal ha blitt utsatt for fritar henne for straff.
- E-poster, chattelogger og annen vitneførsel vil dekke forsøkene hun gjorde på å komme seg ut av Syria. Men det vil også være vitner som belyser at hun ga uttrykk for hvor bra det var i IS, sier Evanger til Nettavisen.
- Når det gjelder spørsmål om straffskyld har dette uansett ikke betydning, men det kan påvirke hvilket straffenivå vi skal legge oss på dersom vi kommer til at hun skal straffes. Det får jeg komme tilbake til i min avsluttende prosedyre.
Den siste perioden av oppholdet i Syria, fra mars 2019 til januar 2020, da hun var i flyktningleiren Al Hol, ga hun flere intervjuer om sin situasjon til NRK selv om hun noen år tidligere hadde villet holde saken utenfor media.
Tidligere denne uken omtalte Nettavisen også nyheten om at PST avlyttet telefonen til ektemannen Vasquez og at dette vil bli brukt som bevis i rettssaken for å underbygge terrortiltalen mot IS-kvinnen fra Oslo øst.
Da kvinnen ikke lyktes med å få seg ut av Syria giftet hun seg etter hvert med to nye IS-krigere. Hun har forklart at hun måtte gjør dette for å overleve, og at hun også måtte tilby ulike tjenester for å holde seg i live.
Les også: IS-kvinnen innrømmer å ha støttet voldelig jihad
Fra arkivet: Derfor bruker terrorgruppen IS grusomme drapsvideoer i sin propaganda
Statsadvokaten påpeker at et skjerpende element i saken er at hun dro frivillig til Syria og at hun har forherliget voldshandlinger IS begikk. I retten sa den tiltalte kvinnen at hun støttet en halshugging ektemannen Vasquez skal ha fortalt å ha utført.
Andre vitner har også fortalt i retten om at IS-kvinnen gjorde forsøk på å komme seg hjem til Norge og at Vasquez var en dominerende ektemann og at friheten for kvinner i IS var svært begrenset.
Vitne: - Hun angret veldig
Flere vitner har også fortalt i retten at IS-kvinnen tok kontakt med dem og fortalte hvor mye hun angret på Syria-reisen allerede svært kort tid etter at hun hadde kommet til Syria.
- Hun angret veldig. Oppholdet var ikke slik hun forventet. Jeg tror hun forventet at det skulle være som en lang bryllupsreise, men kort tid etter at hun kom ned sa hun at hun ville bort derfra. Det var muligens i den tredje samtalen jeg hadde med henne etter at hun kom til Syria, sa en tidligere venninne som nå er 40 år og bosatt i Sverige.
- På et tidspunkt spurte hun meg også om jeg kunne hjelpe henne. Hun ble desperat og fortalte at hun ikke trodde hun ville komme seg ut i live.
Et annet vitne fortalte at IS-kvinnen konkret spurte om hjelp til å få nødpass ved Norges ambassade i Tyrkia eller konsulatet i Istanbul.
- Jeg kunne ikke hjelpe henne herfra og ville ikke involvere meg. Hun hadde selv reist ned og dette var konsekvensene hun måtte ta, sa en tidligere kollega i Oslo som i dag er bosatt i Sverige.
Senere i rettssaken kommer også familiemedlemmer som vitner i retten for å underbygge forsøkene hun gjorde på å komme seg ut av Syria.
IS-kvinnens forsvarer, Nils Christian Nordhus, forklarer hvorfor mailen er et viktig bevis for hans klient.
- I den mailen står det skrevet at hun vil hjem og at hun vil bort. Hun ba om advokatbistand for å komme bort. Det er en dokumentasjon på at hennes forklaring er riktig og at hun ble tvunget til å bli, sier Nordhus til Nettavisen.
- Vi mener dette er et sentralt bevis for å belyse hvilken tvangssituasjon hun var i og at hun tidlig forsøkte å komme hjem til Norge. Hvis man bare regner fra april 2015 vet man at det går helt til januar 2020 før hun lykkes med å komme hjem. Så dette sier noe om hvilken situasjon hun har vært i.
Han mener også de tidligere venninnene og bekjente som har vitnet i saken har sentrale forklaringer i forsøket på å få en frifinnende dom.
- Vitnemålene er selvfølgelig viktig for min klient fordi vi har gjort det gjeldende i retten at hun var tvunget til å bli i IS-kontrollerte områder. Disse vitnemålene utgjør ett av flere bidrag til å underbygge hennes forklaring på dette punktet.
Frp reagerte på løslatelse
Etter det såkalte Kalifatets fall i 2019, ble IS-kvinnen fraktet til den beryktede flyktningleiren i Al Hol hvor hun befant seg til januar 2020. Da ankom hun Norge med bistand fra den norske regjeringen etter å ha påberopt at sønnen var alvorlig syk.
Hun ble avhørt og varetektsfengslet umiddelbart etter at hun kom til Norge.
Det er ikke offentlig kjent hvilken sykdom sønnen var rammet av, men NRK har tidligere omtalt at han veide så lite som elleve kilo da han var fem år i 2019.
Kvinnen ble løslatt fra varetektsfengsling mandag 22. februar, noe som fikk Frp til å rase.
Øvre strafferamme for terrordeltakelse er seks års fengsel.
IS-kvinnens retur til Norge var årsaken at Frp trakk seg fra regjeringen, som i januar 2020 bestod av Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre.