Innlegget ble først publisert på Jeune.no og er gjengitt med Jeune og skribentens tillatelse.

Jeg ble født i Russland. Og der vokste jeg opp. Jeg har på den måten en sterk tilhørighet til det russiske samfunnet.

‍Jeg har også bodd i Ukraina – et land som har hatt en stor påvirkning på mitt liv.

‍Som mange andre unge russere har jeg både sett og opplevd hvordan Russland har beveget seg fra et demokrati til et liksom-demokrati - og til slutt til et åpenbart diktatur.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Putin har fått Russland ut av kaoset, men det har kostet oss

Da jeg ble født i september 1999 var Vladimir Putin de facto leder i Russland. Samme år i desember ble han ansatt som midlertidig president. Nå er jeg 22 år gammel, og Putin er fortsatt president. Ifølge den russiske konstitusjonen som Putin har endret i 2020, kan - skal - han være president helt til jeg blir 36 år gammel.

‍Det er riktig at Putin har hatt en stor rolle i å få Russland ut av en krevende og kaotisk periode, men det har kostet oss kanskje det viktigste – ytringsfriheten og demokratiet.

Den største utfordringen til unge russere i dag er ytringsfrihetens innskrenking. Stadig flere uavhengige aviser blir stemplet som «utenlandske agenter». Flere og flere uavhengige journalister opplever forfølgelser. Samtidig øker propaganda-nivået i russiske statseide medier.

Putins propaganda er ikke morsom lenger. Den har blitt skummel.

Høyreradikale krefter i Ukraina?

Blant mange unge russere er det skammelig å bruke russiske statseide medier som hovedkilde av informasjon. Problemet er at Putin etterlater lite pusterom for uavhengige journalister og ikke-statseide medier, samtidig som han bruker enorme ressurser på propaganda.

‍Da Putin angrep Ukraina natten 24. februar, sa han at Russland skal «denazifisere» den ukrainske staten. Begrepet «ukrainske nazister», som Putin bruker, er en del av hans profesjonelle propaganda-krig som han driver mot den ukrainske staten og hele Europa.

Finnes det høyreradikale krefter i Ukraina? Ja. Beskriver de det totale bildet i Ukraina? Nei.

Jeg har bodd i Lutsk i mange måneder i 2015. Lutsk er en by i nord-vest Ukraina, og i denne byen snakker godt over 90 prosent av befolkningen ukrainsk. Jo lengere du går vestover – jo flere snakker ukrainsk. Jo lenge du går østover, jo flere snakker russisk.

I Lutsk har jeg møtt mange snille og hjelpsomme mennesker. Jeg har også fått meg venner. Vet dere hvilket språk vi snakket sammen? Russisk. Disse «nazistene» visste at ukrainsk var et nytt og ukjent språk for en nyankommen innvandrer fra Russland, og de snakket med meg på russisk.

Krefter i norsk politikk som virkelig tror på Putins propaganda

Jeg blir sint og lei meg når jeg ser at det finnes radikale krefter i norsk politikk, som virkelig tror på Putins propaganda om at «vest-ukrainske nynazister» styrer Ukraina, og at de driver med «folkemord». Jeg vil ikke nevne hvilken side i norsk politikk disse tilhører, for å ikke spre mer hat i en vanskelig tid for alle europeere.

Og til slutt: Jeg håper virkelig at dere som leser dette skal tenke på NATOs rolle i vår sikkerhet, og sammenligne Russlands tone mot Ukraina med tonen de bruker mot Latvia. For i Latvia finnes det også en del russiske bosettinger nær den russiske grensen.

‍Vi får også håpe at norske myndigheter, særlig utenriksministeren Anniken Huitfeldt, følger etter sine svenske og danske kollegaer og gjør litt mer enn å bare fordømme Russland.

Les flere debattinnlegg fra Avisa Oslo og følg oss på her: OsloDebatten

Les også

Hva så om vestlige ledere fordømmer?

Les også

Vi må være som oldefar: fryktløse og prinsippfaste

Les også

Alle tiders feilvurdering?

Les også

«Spokoynoy nochi», Putin og Russland!