Hun var knallhard, nesten nådeløs. Og svært sikker i sin sak. Jeg fikk lett bakoversveis mens hun sto der og snakket med slik uvanlig overbevisning i det varme sollyset i Borggården foran Oslo rådhus på en tirsdag i juni.

Evenrud og Rødts tre øvrige bystyremedlemmer har ikke tillit til byråden for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg, konkluderte hun, uten noen ytre tegn til tvil.

Les også

Avisa Oslo erfarer: Raymond Johansen kommer til å stille kabinettspørsmål til bystyret onsdag

Begrunnelsen var at Berg ikke hadde informert byrådet godt nok om kostnadssprekken i milliardutbyggingen som skal skaffe Oslo ny vannforsyning.

Deretter kom Rødt med en oppfordring til Berg om å gå av som byråd med umiddelbar virkning.

Samtidig understreket Evenrud at mistilliten ikke var til Byrådet i Oslo som sådan, kun til byråd Berg. På spørsmål om hva Rødt ville gjøre hvis Berg ikke går av frivillig, svarte hun at alt dette nå var helt og holdent opp til byrådsleder Raymond Johansen å rydde opp i.

Jeg har fulgt norsk politikk i noen år, og det har i sannhet gitt meg mange uvaner, blant andre denne:

Jeg er, for så vidt, interessert i hva politikere sier, men jeg er dessverre langt mer interessert i hva de ikke sier.

Og Evenrud svarte klart og tydelig på alle spørsmål, bortsett fra dette:

– Hva stemmer Rødt hvis byrådsleder stiller kabinettsspørsmål i Bystyret?

Dette spørsmålet svarte hun ikke klart og tydelig på. Og det er det essensielle spørsmålet her.

Evenrud kunne selvsagt ha svart oppklarende og utfyllende, ved å si at «gode Raymond, ikke tro at du kan komme deg unna Rødts støtte til Frps mistillitsforslag mot byråd Berg ved i stedet å stille et kabinettsspørsmål, for da er Byrådet ditt ferdig, det skal vi i Rødt sørge for, og du har valgt det helt selv».

Men det gjorde hun ikke.

Jeg kan ikke vite sikkert, men akkurat det tror jeg det er en god grunn til.

Les også

Dette er skandalen som førte til mistillit

Rødt ønsker neppe å komme i en situasjon der de blir stående som ansvarlige for at Oslo får et borgerlig byråd når det er et rødgrønt flertall i bystyret for andre periode på rad, etter 18 års rødgrønn ørkenvandring og borgerlig styre før det.

Dette vil jeg tro at er grunnen til at Rødt nå intenst forsøker å isolere sin mistillit til byråd Berg.

Men Eivor Evenrud vet naturligvis utmerket godt at det ikke er slik politikken, som regel, virker, heller ikke i Oslo.

Et byråd er et kollegium, akkurat som en regjering. Alle byrådene er utpekt av byrådslederen, fordi de har dennes tillit, og så lenge de sitter har han per definisjon fortsatt tillit til dem.

Avisa Oslo kunne tirsdag ettermiddag som første medium fortelle at Raymond Johansen kommer til å stille kabinettsspørsmål i Bystyret onsdag, vel å merke dersom ikke nye momenter i saken skulle dukke opp (som for eksempel at Berg går av frivillig – hun er tross alt MDGs førstekandidat til Stortinget i Oslo, og skal derfor uansett snart ut av Byrådet).

Under byrådslederens pressekonferansen klokken 17 tirsdag, som egentlig skulle handle om lettelser i corona-restriksjonene, sluttet jeg å telle da Johansen hadde sagt følgende setning for tiende gang: «Jeg har full tillit til min byråd Lan Marie Berg». Sa han det 15 ganger til slutt? Mer?

Les også

Raymond Johansen: – Jeg har full tillit til Lan Marie Berg

Uansett, ingen ting tyder nå på at Raymond Johansen ofrer Berg i denne saken. Et byråd er en allianse, bygd på et valgresultat og forhandlet frem i fellesskap, litt som Nato, der viktigste bestemmelse er artikkel 5: « ... Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…».

Jeg tviler sterkt, for å si det svært forsiktig, på at Raymond Johansen har tenkt å ofre MDGs viktigste politiker i Oslo i full offentlighet bare for å redde sitt eget skinn. Uten MDGs sterke valgresultat i 2015, og enda sterkere i 2019, hadde Johansen sittet som gneldrende og bitter opposisjonspolitiker i Oslo bystyre de siste seks årene.

I Stockholm samarbeider Miljøpartiet med sentrum og høyresiden, for eksempel. Et byråd av Høyre, Venstre og MDG i Oslo?

Så hva gjør Rødt i det øyeblikk Raymond Johansen – hvis det øyeblikket inntreffer, da – ser Rødt fire representanter rett i hvitøyet i Bystyret og sier:

Tar dere byråd Berg, må dere ta meg og alle de andre byrådene også!

Jeg tror situasjonen da fort kan bli en annen. Derfor jeg i sterk tvil om hva Rødt gjør når oppgjørets time er der: Jeg er ikke så sikker på at dette ender med mistillit, gitt.

Les også

Trædal forsvarer kona på Twitter: – Ganske vanlig fremgangsmåte

I denne artikkelen drøfter jeg ikke hvorvidt mistillitsforslaget mot Berg er fortjent, berettiget, legitimt – eller ikke – eller hvorvidt hun har forbrutt seg mot informasjonsplikten overfor Bystyret (det får bli en annen gang).

Men Rødts støtte til Frps mistillitsforslag mot miljø- og samferdselsbyråden er uansett et av de snåleste politiske vedtak jeg har sett.

I første rekke fordi mistillitsforslaget ikke handler om saken, altså overskridelsene i seg selv og Bergs håndtering av dem, men utelukkende om hun har opplyst Bystyret godt nok.

Rødt hadde stått sterkere dersom de hevdet milliardsprekken kunne ha vært unngått, eller redusert, dersom hun hadde informert bedre om den, og tidligere, men det er ikke det Rødt påstår.

Dette understrekes av at Rødt har varslet at de vil stemme sammen med byrådspartiene om bevilgninger til prosjektet når saken skal vedtas i Bystyret. Tenk dét!

Rødt mener dessuten at byråd Berg har brutt informasjonsplikten ved ikke å informere bystyret om overskridelsene, men unnlater å problematisere at også byrådsleder Raymond Johansen ble informert om dette i mars. Heller ikke han informerte Bystyret om dette. Også finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) ble informert av Berg om dette i mars, tilsynelatende uten å foreta seg noe.

Ja, jeg vet, Berg er den ansvarlige byråden for denne saken, men likevel. Ikke et ord? Hva gjorde Raymond for å få Lan til å legge frem tallene? Det lurer ikke Rødt på.

Det er heller ikke slik at det finnes noen endelig fasit på hva informasjonsplikten rent konkret innebærer. Det er gjerne hva flertallet er fornøyd med som avgjør. Bare dette bidrar også til å gjøre mistillitsvedtaket elastisk, hvis ikke flytende.

Les også

Kan bli byrådskrise - byrådet og Oslo Ap nekter å svare

Noe annet som fremstår snålt, er at Eivor Evenrud på pressekonferansen i går ikke ville svare på om Rødts bystyregruppe på fire personer hadde kommet frem til et enstemmig vedtak.

Nei, det hadde vi ikke noe med.

Deretter ville hun ikke svare på om hun selv hadde stemt for å støtte mistillitsforslaget i Rødts interne møte.

Dette peker i kun én retning: Det var uenighet om vedtaket internt i Rødt.

Hvis det er riktig: Hvor robust og gjennomtenkt er vedtaket da?

Etter Rødts møte med pressen, snakket jeg med Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg. Hun fant grunn til tydelig å understreke at Høyre hadde tatt forbehold: Hvis nye momenter kom inn i saken, kunne partiet komme til å trekke sin støtte til Frps mistillitsforslag. (Hun virket i det hele tatt litt forskrekket over at mistillitsforslaget høyst uventet kunne få flertall – det var kanskje aldri tanken?)

Også KrF har poengtert at deres støtte til mistillitsforslaget har lignende forbehold.

Har Rødt noen slike forbehold?

Nei.

Tvert imot, understreket Evenrud.

Rødt visste mer enn nok allerede.

Rødts bystyregruppe i Oslo får ha meg unnskyldt, men mitt inntrykk, etter det jeg har sett og hørt tirsdag, er at de kun har tenkt ferdig ett trekk. Det viser seg noen ganger snaut i politikkens lunefulle verden.