Oslo-historier i Avisa Oslo
«Hei, her skal dere sove i natt», sa politimannen på engelsk. Det var de første ordene jeg hørte da vi ankom politistasjonen et sted i Oslo. Vi hadde landet på Gardermoen med fly fra Hellas.
For syv år siden tok jeg en lang og farlig tur fra Tyrkia, gjennom Hellas og til Oslo. Mine fire søsken, jeg, og vår mor hadde klart å flykte fra den blodige krigen i Syria. Jeg var 17 år gammel.
Jeg husker jeg så på en høy bygning med masse lys og tenkte «wow, er dette hotellet vårt?» Vi ble bedt om å komme inn, levere inn mobiltelefoner og ta heisen opp til rommet der vårt første intervju skulle være. Myndighetene i Norge skulle bestemme om vi skulle få innvilget asylsøknaden.
Mitt første møte med Oslo var ubeskrivelig. Etter tre år med brutal krig, tap av eiendom, nære familiemedlemmer og venner, ble Oslo hvilestedet jeg lenge hadde lengtet etter.
Etter intervjuet ble vi overført til et velkomstmottak nær Carl Berners plass. Derfra ble vi sendt videre til et mottak i Moss, som lå ved skogen.
Tankene mine om Norge begynte å danne seg, og jeg forsto flere ting.
Folk her liker å spise taco på fredager. De liker å oppholde seg i skogene i helgene. Søndagstur er avgjørende for en ny, fersk start på uken. Shoppingsenteret stenger tidlig alle dager. Butikker er ikke åpne på søndager. Sommerferien starter 21. juni for de fleste skoler, og alle spiser fire måltider om dagen.
Etter to måneder i Moss ble vi sendt til Haugesund. «En liten by ved kysten der solen brenner», sånn oppfattet jeg Haugesund.
I barndommen bodde vi alltid i hovedstaden. Først i Emiratene, og så i Syria. Jeg er en skikkelig byjente. Jeg liker mennesker rundt meg, bylivet, og bråket om natten. Det gjør sjelen min glad. Jeg har alltid unngått landsbyer.
Derfor ble jeg glad da den endelige avgjørelsen ble tatt: Vi skulle flytte til Frogner i Oslo!
Frogner var lekkert. Skikkelig luksus! Gamle bygninger spredt rundt Det kongelige slott. Jeg som er så glad i historie så at Oslo var fylt av historiske bygninger, museer og statuer.
Første 17. mai var virkelig en opplevelse. Nå vet jeg hva pavlova og barnetoget er, at kroneis er godt og at vafler er populært.
Når du kommer til Norge som flyktning tar det tid å ordne utdanning, helse og det juridiske. I denne perioden hadde jeg nok tid til å utforske byen.
Jeg ble forelsket i Kampen. Det er et fargerikt område, hvor både natur og byen er side om side. Karl Johan ble en av mine favorittgater å gå i med en kopp kaffe i hånda. Stortingsbygningen var fortryllende og jeg fordypet meg i byggets historie. Jeg dro på alle Baker Hansen i Oslo for å slappe av.
Da jeg fikk depressive tanker, og vonde minner fra krigen dukket opp, rømte jeg til Aker brygge, sjøen og båtene.
Teksten fortsetter under bildet
Første gang jeg reiste til utlandet telte jeg ned dager og timer til jeg skulle tilbake til Oslo. Etter syv år her føler jeg meg som en del av Oslo.
Den mest fantastiske følelsen et menneske kan kjenne på i hjemlandet sitt er følelsen av sikkerhet og ro. Oslo er virkelig blitt mitt hjemsted.
Les også Sverre Gunnar Haga Oslo-historie. Han forteller om opp- og nedturer og kjærligheten til Oslo gjennom 30 år.
