Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg sykler overalt. Til barnehagen, til jobb og til butikken. Det har jeg gjort siden jeg flyttet til Oslo i 2011.
Det er ingen tvil om at Oslo har blitt en mye bedre sykkelby i løpet av de årene. Venstre satte i gang satsingen da vi satt i byråd mellom 2011 og 2015. Vi la frem sykkelstrategien, begynte utrullingen av røde sykkelfelt, og startet ombyggingen av gater og veier.
Det rødgrønne byrådet har gjort en god jobb med å ta satsingen videre, og Venstre har støttet alle foreslåtte sykkeltiltak de siste åtte årene.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Men på tross av innsatsen så har andelen som sykler knapt nok økt siden vi forlot byrådskontorene i 2015. Den gangen var det 5,9 prosent som brukte sykkelen til hverdagsreisene sine. I 2022 var det 6,1 prosent som syklet.
Samtidig har andelen som kjører bil stått omtrent bom stille på rundt 30 prosent. Når målet er at biltrafikken skal kuttes med tjue prosent, mens sykkelandelen egentlig skal være på 25 prosent i 2025, så er det umulig å være fornøyd med disse resultatene.
Syklisten Heidi (53) roper varsku om elsykler strødd på fortau: – Provoserende stygt og farlig
Tre hovedproblemer
Jeg mener vi nå må gå i oss selv og finne ut hvorfor strategien ikke lykkes, og jeg tror vi har tre hovedproblemer:
For det første er det fremdeles alt for mange «hull» i sykkelveinettet som skaper utrygge situasjoner. Plutselig tar sykkelfeltene slutt, og man blir ledet inn i et farlig kryss eller en høytrafikkert vei uten sykkeltilrettelegging. Gode eksempler er Alexander Kiellands plass, Pilestredet ved Ring 1, og Hausmannsgate. Disse systemskiftene er farlige og må løses.
For det andre er sentrum fremdeles en hinderløype av trikkeskinner, lastebiler og busser. For meg er det utenkelig å ta med uerfarne syklister eller barn på en sykkeltur i sentrum. Her må det ryddes opp, blant annet ved å prioritere flere gater til syklister og gående og stenge ute tungtrafikk fra sentrum deler av døgnet, som i rushtiden.
Til sist så mener jeg at inngangsbilletten til sykling er for dyr. I en kupert by som Oslo er elsykkel den åpenbare løsningen for å få flere til å sykle, men i dag koster en lastesykkel mellom 50 000 og 100 000 kroner. Det er veldig dyrt. Vi risikerer dermed at sykling blir en aktivitet for øvre middelklasse.
Alle disse tre tingene må vi gjøre noe med. Sykkelveinettet må fullføres, det må ryddes opp i sentrum og vi må få på plass økonomiske insentiver som gjør terskelen for å bli en hverdagssyklist lavere. Vårt mål å ta tilbake ansvaret for sykkelpolitikken etter valget. Da skal vi fullføre den jobben vi begynte på i 2011, og gjøre Oslo til en sykkelby for alle.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Slaktes for å ta til orde for skroting av sykkelprosjektet: – Ubegripelig
Vil at du skal bytte ut bilen med «en dyr sykkel». Pris: 2.400 kroner i måneden
Det blir mindre lettvint å kjøre bil, men umulig blir det ikke
