– Det er lett å forklare, sier professor i samfunnsmedisin.

Hesteridning har gitt pensjonsrådgiver Jøran Østom (51) ny glede i livet, og han er ikke alene. Mange søker til hest i en tid hvor hverdagen er begrenset av pandemien.

– Nærkontakt med et så stort dyr er noe helt spesielt. Det er rett og slett god terapi å sitte på hesteryggen. Jeg merker at det gir ro i sjela. Den litt krevende arbeidssituasjonen er ikke noe jeg tenker på der og da. Å ri er morsomt og samtidig avslappende, forteller Østom.

Mange vil

Alna Ridesenter merker stor pågang fra folk som vil ri. Korona-restriksjoner gjør at senteret ikke kan hjelpe alle som vil på hesteryggen.

– Pågangen er stor. Jeg tror årsaken langt på vei kan forklares med tiden vi lever i, sier daglig leder Lene Krogh.

Hun er forundret over at så få menn finner veien til senteret.

– Utenfor Norden er rideinteressen mellom kjønnene likt fordelt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke er slik i Norge,

Hun gleder seg over at tidligere heste-entusiaster ser ut til å finne tilbake til hobbyen.

– De trenger ikke opplæring og er ikke på samme måte rammet av det strenge smitteregimet vi må forholde oss til. Andre som vil lære å ri kan oppleve at vi må si nei.

Lett å forklare

Gunnar Tellnes er professor i folkehelse ved Høyskolen i Kristiania og professor emeritus i samfunnsmedisin ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Legen og forskeren har vært opptatt av folkehelse i hele sin yrkesaktive karriere.

Han etablerte Stiftelsen NaKuHel, en forkortelse for begrepene Natur, Kultur og Helse i Asker i 1994, hvor formålet er å bidra til å bedre helse, miljø og livskvalitet.

– Fra tidenes morgen har mennesket vært i kontakt med naturen, dyr og planter. Miljøene som omgir oss setter fotavtrykk i genene våre. Derfor er det slik at det moderne mennesket har behov for tilknytning til dyr, som i Jørans tilfelle.

– Det er med andre ord naturlig å oppleve trivsel på hesteryggen. Det er en form for ur-situasjon han føler på, sier professoren.

Han trekker fram en nylig publisert artikkel i Scandinavian Journal of Public Health. Overskriften er «Is fighting against covid-19 enough?".

Rapporten påpeker viktigheten av samhandling rundt biologisk, psykisk, kognitive og intellektuell utfordring.

En fersk rapport om «naturkontakt og helse» fra Verdens helseorganisasjon understreker også menneskets behov for naturkontakt og friluftsliv.

Få menn

Jøran Østom har flere bein å stå på enn bare hestenes fire.

– Jeg har alltid stått på ski og elsker å sykle. Fotball er en annen lidenskap, kall det gjerne en klassisk hjemmebane for menn. Når det kommer til hest, opplever jeg å være alene som mann.

– Det er stort sett bare meg og masse kvinnfolk, sier Østom, og legger raskt til at det bare er hyggelig. Han trives sammen med damene.

– Men jeg skulle veldig gjerne hatt andre mannfolk med meg. Jeg anbefaler på det sterkeste å prøve. De vet ikke hva de går glipp av.

God helse?

Professor Gunnar Tellnes oppfordrer folk til å spørre seg:

– Hva skaper god helse for deg? Hva liker du å gjøre? Dette er en type ikke medikamentell tilnærming som kan gi gode svar i et samfunnsmedisinsk perspektiv.

Tellnes viser til en artikkel i Utposten.no som han og tidligere helseminister Werner H. Christie og fastlege Ingunn H. Leeber står bak.

– Jeg gjentar gjerne budskapet knyttet til epigenetikk og Natur-Kultur-Helse-Aktivitet (NaKuHel). Dette handler om helsefremmende samhandling.

– Miljø, levekår og livsstil kan påvirke våre gener både i nåtid og fremtid. De siste års forskning innen epigenetikk tyder på at våre gener blir skrudd på eller av, avhengig av vår egen adferd, våre psykiske og sosiale omgivelser, og måten vi lever på. Kunnskap om dette gir nye muligheter i folkehelsearbeidet.