Den uhyre profilerte byrådslederen har sagt til sin oppdragsgiver, Oslo Arbeiderparti, at han skal svare innen 1. oktober om han er kandidat ved valget om ett år. Vi er altså bare en knapp måned unna en avklaring.

Jeg har fått høre en stund, fra folk som bør ha greie på sånt, at Raymond på ingen måte har bestemt seg, og at det er en betydelig mulighet for at han trekker seg fra politikken.

Jeg har hele tiden tenkt:

Spiller han kostbar?

Bunnfalsk kokettering?

Skal vi nå bli vitne til et bunnfalsk koketteri, der Raymond driver et spill med mål om å bli hyllet og offentlig bønnfalt om å fortsette, slik at han blir båret og klappet fram som en blanding av Solkongen og Superman? At han i virkeligheten er en jålebukk som er avhengig av oppmerksomhet og bli dyrket for så – tilsynelatende motstrebende – å si ja mens partiet jubler av lettelse og glede?

Jeg stiller disse spørsmålene basert på erfaring: Politikere som opp gjennom årene har sagt at de er i tvil, men innerst ønsker å fortsette, har vært i betydelig flertall, de som virkelig har vært i tvil har vært i klart mindretall.

Så rent statistisk kommer Raymond mest sannsynlig til å si ja. Det tror også mange av hans disipler.

Og med en pistol mot tinningen vil jeg også sette pengene mine på at Raymond ender der. Men det blir en sum jeg har råd til å tape.

Dramatisk valg

Raymond Johansen tok et dramatisk valg da han før valget i 2015, etter 18 år med borgerlig styre i Oslo, bestemte seg for å gå av som partisekretær for å bli toppkandidaten i hovedstaden. I Ap er du nesten kongelig med tittelen partisekretær: Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Haakon Lie – og Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg. Det har ikke vært vanlig å trekke seg fra dette vervet frivillig, man har det som plommen i egget i Norges største parti, men det gjorde altså Johansen for å bli «sjef» i hjembyen.

Og i sju år har han vært den i særklasse mest sentrale politikeren i Norges største by og fylke, i tillegg har han hele tiden sittet i Aps sentralstyre. Han har holdt sammen en mindretallskonstellasjon av Ap, MDG og SV, men som i begge valgperioder har vært avhengig av støtte fra Rødt. Det er ingen liten prestasjon. Og han er langt mer populær enn partiet hans er.

Politikk har alltid vært et forfengelighetens fyrverkeri. Det har aldri slått meg at Raymond representerer et unntak fra denne naturloven. Høyres Erling Lae var byrådsleder fra 29. november 2000 til 29. september 2009, altså i nesten ni år. Ingen har sittet lenger i dette folkevalgte vervet enn Lae.

Raymond har nok ikke noe imot å slette denne rekorden.

På den annen side, over lengre tid er jeg blitt tydelig advart av folk som normalt kjenner Raymonds tanker godt:

Ikke vær så sikker på hvor Raymond hopper.

Kan virkelig Raymond si nei?

Lyden av champagnekorker

Hører jeg allerede lyden av champagnekorker som spretter fra i Høyres Hus borte i Stortingsgata?

Jubler deres sannsynlige byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg seg hes?

Jeg tror vi må ta Raymonds usikkerhet på alvor, selv om jeg merker at jeg kvier meg.

Selv påstår han nemlig at det er 50 prosent sjanse for ja, og 50 prosent sjanse for at det blir nei.

Hm.

Beklaget forsinkelsen

Egentlig skulle han ha gitt Oslo Ap et svar i løpet av sommeren. Selv har han beklaget at han ikke har greid å lande sin beslutning gjennom ferieukene. Det er han selv som har bedt om å få svare først i høst, 1. oktober.

Byrådslederen har sagt at det viktigste han må ta stilling til, er om han fortsatt ligger på det «energinivået» han er avhengig av. Det har vært mye å gjøre i de sju årene han har ledet byen, særlig under pandemien.

Raymond Johansen vil ha fylt 62 år når kommunevalget avholdes neste år. Det betyr at han forplikter seg til å være byrådsleder eller sitte i bystyret fram til han er 66 år. Etter all sannsynlighet vil det være hans siste jobb. Dette er forhold som gjør beslutningen vanskelig, blir jeg fortalt.

Da Raymond gikk inn som statssekretær i Jens Stoltenbergs regjering, under utenriksminister Jonas Gahr Støre, var han generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han har vært heltidspolitiker i alle de påfølgende 17 årene.

Vil gå av

Dersom han sier nei til gjenvalg, vil Raymond Johansen gå av som byrådsleder før valgperioden går rundt, nærmere bestemt etter nominasjonsmøtet, og en ny byrådsleder vil bli utnevnt.

Selv om han i det store og det hele synes jobben er spennende, eter den samtidig opp mange kvelder og helger. Det sliter på. Kona skal imidlertid støtte Raymond uansett hva han velger.

Ap gjorde et godt valg i 2015, med 32 prosent. Men falt som en stein til 20 prosent i 2019. Det var særlig MDGs voldsomme framgang som sikret fortsatt rødgrønt flertall. Dette har Raymond vært god til å unngå å snakke om.

Meningsmålingene så langt i perioden har gitt den rødgrønne siden flertall. Men Raymond Johansen er fullt klar over at å vinne sitt tredje valg på rad slett ikke er noen selvfølge. Selv om Oslo Høyre stort sett har gjort seg synlige gjennom å kaste sine ledere på svært brutal måte i denne bystyreperioden, så gjør Høyre det meget godt nasjonalt for tiden. Den siste målingen ga Erna Solbergs parti over 32 prosent.

Nasjonale trender, og særlig hvis de er sterke, pleier å påvirke valgresultatene lokalt, ikke minst i Oslo, som både er Norges største kommune og fylke. Det kan gi den borgerlige siden et ekstra, og potensielt avgjørende løft.

Nasjonale trender

I tillegg er den nasjonale trenden elendig for Ap. Jonas Gahr Støre har nok med å holde partiet over 20 prosent, mens regjeringskollega Senterpartiet har implodert og nå kjemper mot sperregrensa. For Oslo Ap og Raymond Johansen er alt dette dårlige nyheter.

Selv skal han ha uttalt at dette aspektet ikke er viktig for om han sier ja eller nei til gjenvalg, men det sliter jeg med å tro helt på.

Men det jeg tror på, er at alle kortene er kastet i luften fra det øyeblikk Raymond skulle varsle at han forlater Oslo-politikken.

Les også

Verdien av høyere bompenger i Oslo

Les også

Ullevål sykehus: Johansen gjennomskuer ikke det desperate salgstrikset

Les også

Er «Anne på vannet» den mest rundlurte politikeren i Oslo noensinne?

Les også

Bompenger er blitt svaret på alt, og systemet vakler