På bildene flyktningene har tatt fra Nasjonal Ankomstsenter i Råde ser vi mange mennesker stuet sammen i telt. Avisa Oslo har snakket med flere som beskriver lang ventetid, dårlige forhold og lite informasjon.
Blant dem som forteller er Elena Davydova (35). Hun flyktet fra Kyiv med Alisa (4) og Timur (2).
De skulle bo hos Elenas søster på Bjørndal, men reiste til Råde for å registrere seg. Her blir Alisa smittet av et virusutbrudd og familien isoleres. Mens de er i isolat, endres mottakssystemet.
Elena blir sittende i Råde i ti dager.
UDI sier det er leit at flere har opplevd uønskede situasjoner.
– Det var veldig kaotisk i starten, sier Vivian Ellingsen Gotaas, leder for ankomst i UDI.
Bildene Avisa Oslo har sett fra innsiden, viser dette. Bildene i denne saken er tatt av en annen familie 16. mars. Onsdag forteller UDI at de har tatt en rekke grep for å få kontroll.
Fra Kyiv til Råde
24. februar løper Elna og mannen ut i bilen. De holder barna på to og fire år i hendene. Bombealarmen går, og de forstår at de må komme seg ut. Familien på fire og familiehunden kjører vekk fra hjembyen.
På grensen får de beskjed om at mannen ikke kan bli med videre. Dagen etter tar familien det umulige valget: Elena og barna krysser grensen uten ektemannen. 4. mars flyr de til Gardermoen.
Elenas søster bor på Bjørndal i Oslo. Det er her Elena og barna skal bo. De hviler en dag i det vesle huset, før de 6. mars reiser til Nasjonalt Ankomstsenter i Råde for å registrere seg.
Elena forteller at hun trodde registreringen ville gå ganske raskt. Slik blir det ikke.
– Prosessene i Råde gikk veldig, veldig sakte og vi ble flyttet mye rundt på campen. Den første dagen bare ventet og ventet vi og til slutt la vi oss til å sove, sier hun.
Dagen etter våkner de av at Alisa kaster opp og har feber. Elena tar henne med til legen på mottaket som bekrefter at datteren er smittet av rotaviruset.
Andre Avisa Oslo har snakket med forteller at det var flere flyktninger i Råde som har vært smittet.
Fire dager på isolat
I fire dager bor Elena og barna på isolat.
– På mange måter var det fint: Rommene hadde dusj og alt man trengte. Men det var også veldig tøft: Datteren min var veldig syk, og samtidig er sønnen min to år og veldig aktiv. Han ble helt gal av å være innendørs, men vi fikk ikke forlate campen. Hvis jeg tok ham med på utsiden måtte datteren min være alene. Utenfor var det mye biler og støy, og ikke trygt for ham å leke alene.
Den fjerde dagen i isolat er datteren blitt bedre. Da Elena får vite at de må være to dager til i isolat, får hun søsteren sin til å komme og hente barna hjem til seg i Oslo.
Elena flyttes over til «den vanlige» campen. Mens familien var i isolasjon har ukrainere fått kollektiv beskyttelse og systemet for registrering blitt endret. Elena innser at alle rundt henne er blitt registrert og har vært gjennom samtalen med politiet.
– Når jeg spør, sier bare de ansatte at jeg vil bli ringt opp snart. Men ingen ringte torsdag. Eller fredag. Eller i helgen. Mandag forsto jeg at ingen kom til å ringe meg, forteller hun.
Til slutt får hun registrere seg. Barna kommer og de blir undersøkt av helse. De får lov til å reise «hjem» til Bjørndal.
Da har Elena vært på ankomstsenteret i ti dager.
Til Avisa Oslo bekrefter Politiets utlendingsenhet (PU) og UDI at det Elena opplevde kan ha forekommet.
Are Magnus Olsen, seksjonsleder for ID-ankomst fra PU, sier at de i begynnelsen jobbet etter et annet regelverk enn de gjør i dag.
– De første ukrainske flyktningene som kom hit ble behandlet som andre asylsøknader. Da kan man normalt være her i opp mot 21 dager, og ting som helseundersøkelser og all saksbehandling gjøres normalt mens de bor her. Når det kommer en så stor bølge av flyktninger som etter denne krigen, så endrer vi på noe. 11. mars fikk alle fra Ukraina kollektiv beskyttelse, som førte til en del endringer i registreringssystemet.
Han bekrefter at i overgangen mellom de to systemene, så kan Elena ha falt mellom to stoler. Han sier at de jobber kontinuerlig med å nå ut med oppdatert informasjon.
Trygt «hjemme»
Da Avisa Oslo snakker med Elena, er hun hos søsteren på Bjørndal. Her bor de nå ni stykker, mens hun og barna venter på vedtaket fra politiet. Hun har fortsatt ikke fått papirene som trengs for at hun skal få en jobb, og har heller ikke fått noen økonomisk bistand.
– Jeg vil veldig gjerne ut i jobb, og jeg vil at barna mine skal kunne begynne i barnehagen, forteller hun.
Samtidig understreker hun at hun føler seg heldig.
– Jeg er veldig takknemlig, mange mennesker må jo bo i stappfulle flyktningeleirer. Andre bor på hotell, og det er jo veldig fint, men med to små barn er ett lite rom veldig trangt. Jeg er veldig glad for at vi kan bo i huset hennes og at barna mine kan leke med hennes, sier hun og legger til:
– Men jeg 35 år gammel. Jeg vil være uavhengig og forsørge barna mine selv, ikke leve på søsteren min.
De frivillige: – Dårlig samvittighet
Elenas erfaring er ikke unik. Historien hennes stemmer godt med det inntrykket frivillige Thomas har av situasjonen på det nasjonale ankomstsenteret.
På bildene Avisa Oslo har fått se, ser man en rekke mennesker stuet sammen i et flyktningtelt i Råde. Det er bilder Thomas har fått tilsendt fra flyktninger.
To ganger sender Thomas og kjæresten flyktningfamilier til Råde for å registreres. Begge gangene får de fortvilte telefoner. Familiene forteller at de står i kø, venter lenge og at de sanitære forholdene er dårlige.
16. mars reiser ni flyktninger fra Thomas og kjærestens leilighet i Oslo. De skal registrere ankomsten sin på ankomstsenteret i Råde, slik de har fått beskjed om å gjøre. Da de kommer frem ringer de Thomas og forteller at de ikke slipper inn fordi det er fullt. Det regner og sludder ute. I gruppen er det tre små barn.
– Vi sier at de bare må insistere på å få komme inn og til slutt slipper de inn i et av teltene som er satt opp utenfor. Familien var våte og kalde. Barna trengte å skiftes på, men det var ikke noe vann der, forteller Thomas og legger til:
– Jeg fikk så vondt av dem. Jeg var veldig lei meg for å sendt dem dit, og kjenner veldig på den dårlige samvittigheten.
Thomas forteller at dette er andre gang han reagerer på forholdene i Råde.
Til Avisa Oslo avviser at PU at de har gitt beskjed om at det er fullt til flyktninger som ankommer Råde.
– Men vi har sagt at de som har andre steder å oppholde seg burde være der inntil videre. Du kan ikke se bort ifra at noen har oppfattet det som at det er stengt her, sier seksjonsleder Are Magnus Olsen.
UDI: – Skal helt klart unngå at noen sover ute
UDI bekrefter at det tidligere kan ha forekommet at folk har sovet utendørs, i det som beskrives som «det ekstra venterommet». Til Avisa Oslo sier de at fra og med forrige uke, skal ankomne flyktninger til Råde kun oppholde seg her i noen timer, før de tas inn til første del av registreringen,
– Vi skal helt klart unngå at noen sover ute. Hvis det kommer noen sent og vi ikke har plass til dem, så skal de innkvarteres andre steder. Men det har dessverre skjedd at folk har blitt sovende i teltene ute, og vi må dessverre akseptere at det har skjedd situasjoner vi ikke ønsker, sier enhetsleder Vivian Ellingsen Gotaas.
Gotaas sier at det kan oppstå uheldige situasjoner ved store ankomster.
– Det var veldig kaotisk i starten. Vi så for oss at dette kom til å bli et mareritt. Når man har perioder med kraftig ankomst vil vi dessverre ha situasjoner hvor folk må vente, sier hun.
Hun legger til at UDI har gjort flere endringer for å styrke de områdene hvor de ser utfordringer:
– Vi har lagt om rutinene våre og vi har flere innkvarteringsløsninger for å avlaste Råde og styre flyten av ankomster hit, sier Gotaas.
Ikke forsvarlig
Da Thomas og kjæresten fikk en tredje familie i hus for en drøy uke siden, bestemte de seg for å ikke sende dem til Råde. Etter erfaringene fra den siste måneden, mente de det ikke var forsvarlig.
– Vi tok ikke sjansen på å sende en måned gammel baby til Råde. Vi kjørte dem i stedet til en akuttinnkvartering i Oslo. Det skal man egentlig ikke gjøre, samtidig forsto de ansatte på hotellet hvorfor vi gjorde det, sier Thomas og fortsetter:
– Vårt inntrykk er at det er helt kaos i Råde. Det hoper seg opp og flyktningene blir sittende og vente som sild i tønne. Jeg forstår at det er en vanskelig situasjon, alt har skjedd veldig fort og det kommer veldig mange samtidig. Og jeg opplever alle jeg har snakka med som veldig takknemlige, men samtidig så har det nå gått én måned. Jeg hadde håpet vi hadde klart å stable et bedre system på beina.
– Mye med dagens system som er litt rart
Thomas sier at han ikke kan fatte hvorfor man ikke har fått på plass et annet system. I flere andre kommuner har PU opprettet egne registreringssentraler.
Flere Avisa Oslo har snakket med reagerer på at man ikke registreres i Oslo. De siste ukene har flere tusen kommet direkte hit. På Scandic Helsfyr, Thon Hotel Panorama sitter flere hundre flyktninger.
Slik det er i dag, må alle disse skysses til Råde for å registrere seg.
– Jeg syns det er litt rart at alle de som har kommet til Oslo, må reise til Råde igjen. Det er mye med dagens system som jeg syns er litt rart, og som kunne vært gjort mye bedre for alle, sier Thomas.
I begynnelsen ble noen av de første flyktningene som kom til Scandic Helsfyr registrert her, men PU avgjorde at de ønsket å samle all kompetansen og utstyret som trengtes på det nasjonale ankomstsenteret. UDI sier til Avisa Oslo at de støtter denne vurderingen, og at de ønsker at flyktningene kommer til Råde for å registreres.
– Vanskelig å være i Råde
Avisa Oslo har vært i kontakt med flere som har vært i Råde eller som har familie på mottakssenteret.
De bekrefter mye av det som Elena og Thomas forteller. Samtidig er de opptatt av å understreke at de er svært takknemlige for hjelpen de får. Noen har behov for helsehjelp, og sier at de opplever god ivaretakelse.
Flere er også glade for at de mottar rene, nye klær.
Samtidig peker de på at prosessene tar tid. En gruppe forteller at det helgen 26.–27. mars tok dem 16 timer å bli registrert.
De er redde for at å uttale seg om Råde i mediene kan få negative konsekvenser i forbindelse med deres oppholdstillatelse, og ønsker å være anonyme i denne artikkelen. AO kjenner deres identitet.
– Det gikk svært langsomt på alle punktene, selv om det ikke var mange mennesker. Vi fikk plass på den siste bussen til Bergen dagen etter. Det er vanskelig å være i Råde, så vi er glad vi fikk dra videre allerede neste dag, forteller de.
– Svært hektisk begynnelse
I telthallen i Råde har de kapasitet for rundt 1.000 plasser, men dette er kapasitet som må bygges opp over tid. Ifølge UDI kom det 22 flyktninger hit mandagen før Russland invaderte Ukraina. I dag kommer det flere hundre daglig.
Til Avisa Oslo bekrefter UDI og PU at situasjonene beskrevet ovenfor kan ha forekommet.
– Det har vært en svært hektisk begynnelse. Nå har det roet seg. Vi har fått en bedre flyt med akuttinnkvarteringer, og en jevn strøm med busser fra disse innkvarteringene. Vi har opprettet en kontakttelefon så de får en dag de kan møte opp på så vi får spredt det litt bedre, sier Are Magnus Olsen, seksjonsleder for ID-ankomst fra PU.
– Nå tar vi imot og registrerer omtrent det antallet som kommer inn hver dag. Og så fortsetter vi å bygge opp kapasiteten, for vi ønsker å være i en situasjon hvor vi har overkapasitet. På veldig kort tid er det bygd opp veldig stor kapasitet her i Råde. Vi har hentet inn mange nye ressurser, og det er nå rundt 200 stykker som jobber her mot en normal på kanskje 60–70. Opplæring og oppbygging har tatt tid, sier Olsen.
Der nabohuset til familien sto er det nå et krater: – Etter bombene er jeg ikke redd for noen ting lenger
