For godt over 30 år siden intervjuet jeg ham for Vårt Land, jeg husker ikke tema, men jeg husker at det var ganske langt og at jeg la all min flid i at manuset han hadde krevd å få til gjennomlesning ikke måte inneholde ortografiske eller grammatiske feil, og for all del måtte jeg unngå logiske brister, selv om hele samtalen var tatt opp og samvittighetsfullt skrevet av. Jeg lot mer erfarne kolleger se på det før jeg sendte teksten fra meg. Jeg tok ingen sjanser. Dette var, tross alt, et intervju med Kåre Willoch, eneren og petimeteret, og jeg hadde nylig passert 20.

Det tok ikke lange tiden før jeg fikk intervjuet tilbake.

Med håndskrevne rettelser. Mange rettelser. Svært mange rettelser, hvis sannheten skal frem.

Jeg mener å erindre at jeg ikke så noen annen råd enn først å gå til gamle utenriksredaktør Bjarte Botnen, en solid mann.

Som brøt ut i sin hjerteligste latter da han fikk se Willochs herjinger på manusarkene.

Jeg var på ingen som helst måte den første journalisten som led denne vanskjebne, og ville heller ikke bli den siste, kunne Botnen forsikre. Dette var ikke noe å bry seg om.

For min del var det greit nok at Willoch ville rette i sine egne sitater, selv om han var helt presist sitert fra opptaket.

Men jeg må innrømme at jeg slet med at han også hadde gjort rettinger i nesten alle mine spørsmål. Dette var jo spørsmål som tross alt var formulert eksakt slik de falt i intervjusituasjonen, noe opptaket kunne bekrefte.

Jeg ringte Willoch, og regnet med at han uten unødig opphold ville starte belæringen av snørrvalpen som hadde intervjuet ham på så amatørmessig vis.

Men nei. Willoch var elskverdigheten selv i andre enden. Han var slett ikke misfornøyd med intervjuet i sin opprinnelige form heller, tvert imot, kunne han fortelle.

Willoch hadde ifølge seg selv bare hjulpet meg med å gjøre intervjuet bedre.

«Nu går alt så meget bedre» er da også Kåre Willochs desidert mest kjente sitat, fordi det nærmest gikk i ett med ham som politiker etter at han ble statsminister i 1981. Selv om det ikke er Willochs sitat, det stammer fra en boktittel til en av Willochs statssekretærer.

Så mye for Willoch og sitater, men han har også sagt dette:

– Det er bedre å ha vært statsminister, enn å være det.

Børge Brende sa en gang til meg at Willoch, hvis han virkelig ikke hadde latt seg imponere av en person, i engere kretser kunne si at han eller hun «er allsidig ubegavet».

– Kåre Willoch var en ruvende politiker, som forandret Norge, sier tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Ja, han forandret Norge. Han ledet regjeringen som avskaffet det merkverdige kringkastingsmonopolet og som avskaffet den meningsløse åpningstidsloven. Han har lengre merittliste enn dette, men de to reformene skinner mest.

I dag mistet Oslo en av sine mest respekterte, beundrede og originale borgere noensinne.

«Jeg er veldig takknemlig over skjebnens elskverdighet».

Kåre Willoch ble 93.