– Det er med stor sorg Høyre i dag mottok den triste beskjeden om Kåre Willochs bortgang. Våre tanker går nå først og fremst til Anne-Marie, barna, barnebarna og resten av hans nærmeste, sier Erna Solberg til NTB.
Kåre Willoch var statsminister i Norge fra 1981 til 1986.
Han var Høyres partileder fra 1970 til 1974, og stortingsrepresentant for Oslo fra 1958 til 1989. Etter den politiske karrieren var han fylkesmann i Oslo og Akershus frem til 1998.
Solberg sier Willoch er en av etterkrigstidens aller største politikere.
– Han preget Høyre og han preget Norge helt fra 1960-tallet og til det siste. Han var en markant statsminister, som var ledende i moderniseringen av det norske samfunnet. Hans samfunnsengasjement var bredt og dypt, og varte livet ut. Vi har alle mye å takke Kåre Willoch for. Hans bortgang er et stort tap for det politiske Norge, sier Solberg.
– Kåre hadde sylskarpe meninger og analyser, men formen var alltid elskverdig. Sterk i innhold, mild i form, var en leveregel han selv alltid fulgte. Jeg kommer til å savne han, sier Solberg.
Høyres første statsminister etter 2. verdenskrig
Som Høyres første statsminister etter 2. verdenskrig, gjennomførte Kåre Willochs regjering reformer som brakte Norge inn i den moderne tid.
Willoch dannet i 1981 den første rene Høyre-regjeringen i Norge siden 1928.
Willoch ble statsminister etter valget i 1981. Etter valget i 1985 dannet han sin andre regjering, men ble felt etter å ha stilt kabinettsspørsmål i Stortinget våren 1986. Willoch var handelsminister både i Lyng-regjeringen 1963 og i Borten-regjeringen 1965–70. Han var formann i Høyre i perioden 1970 til 1974.
Høyrebølgen
I Kåre Willochs formannstid kom høyrebølgen for fullt i norsk politikk. Med daværende partiformann Erling Norvik ved sin side, gjorde han Høyre til et parti som nådde ut til nye velgergrupper over hele landet.
Valget i 1981 ble en stor suksess for Høyre, og 14. oktober dannet han den første rene Høyre- regjeringen siden Ivar Lykkes regjering i 1928.
I juni 1983 ble mindretallsregjeringen flertallsregjering da den ble utvidet med statsråder fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
Ved valget i 1985 mistet regjeringspartiene flertallet, men fortsatte med Fremskrittspartiets to representanter på vippen. 8. mai året etter felte Frp sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti regjeringen fordi de ikke ville stemme for forslaget om innstramninger i økonomien, der økt bensinavgift var ett av elementene.
Nederlaget førte til at Willochs argeste politiske motstander, Gro Harlem Brundtland (Ap), ble statsminister for andre gang fordi Senterpartiet ikke ville fortsette det borgerlige regjeringssamarbeidet.
Likte å få det siste ordet i debattene
Av sine partifeller i Høyre ble Willoch kalt «det moderne Norges far» siden han gjennomførte flere omfattende reformer i sin regjeringstid som førte til varige endringer i det norske samfunnet.
Stikkordet var et åpnere samfunn med økt konkurranse. NRKs kringkastingsmonopol ble opphevet, lukningsvedtektene liberalisert, banksektoren åpnet opp og boligmarkedet deregulert. Tiltakene ble gjennomført tross kraftig motstand og regjeringen ble kritisert for å gå for fort fram.
Willochs debatter med Gro Harlem Brundtland kom også til å prege det politiske bildet. Gro og Kåre-debattene på fjernsyn ble en viktig faktor i den politiske hverdagen.
Kåre Willoch var en mann som likte å få det siste ordet i debattene. For ham satt det langt inne å innrømme feil.
Trakk seg tilbake
I 1986 stilte Willoch-regjeringen kabinettspørsmål i Stortinget, etter spørsmål om mistillit. Etter mistilliten ble Willoch mindre synlig i politikken, og Rolf Presthus ble Høyres statsministerkandidat. I 1987 var han kandidat til generalsekretærstillingen i Nato, men tapte for Tysklands Manfred Wörner.
I 1989 sa Willoch fra seg gjenvalg til Stortinget etter at han ble valgt inn for første gang i 1957. Samme år ble han utnevnt til statsforvalter i Oslo og Akershus, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1998.
En aktiv pensjonist
I sin pensjonisttilværelse markerte Kåre Willoch seg som en aktiv debattant og forfatter. Han gjorde seg spesielt bemerket med sin kritikk av Israels politikk overfor palestinerne og landets okkupasjon og bosetting på okkupert land. Også menneskerettigheter og naturvern engasjerte ham i stor grad, og de siste årene uttrykte han flere ganger sin bekymring over lave fødselstall i Norge.
Han ledet Forsvarskommisjonen av 1990 og Sårbarhetsutvalget i 1999–2000. Fra 1998 til 2000 var han styreformann i NRK. I 1996 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
Willoch ble på mange måter en mer forsonlig politiker i sine siste år. Dette kom klart fram i boka han skrev sammen med tidligere Ap-statsminister Odvar Nordli, der to aldrende statsmenn snakket sammen om politikk og samfunn.
Willoch har også utgitt bøker om sin tid som aktiv politiker, blant annet «Minner og meninger «1988, «statsminister» i 1990, «Tanker i tiden» i 1999 og «Erfaringer for fremtiden» i 2010.
Foreslår å navngi plass foran Nationaltheatret stasjon etter Kim Friele
