I utgangspunktet fordeles de ikke-statlige utgiftene for Fornebubanen slik: Oslo tar 57 prosent, Viken tar de resterende 43 prosentene.

Da Oslo og Vikens forhandlere ble enige om finansiering av prosjektet gjennom Oslopakke 3- forhandlingene, ble det imidlertid lagt inn en åpning for å gjennomgå fordelingen av kostnadene på nytt, særlig med tanke på eventuelle nye kostnadsøkninger.

Denne gjennomgangen skal påbegynnes før saken legges fram for bystyret og fylkestinget i juni. Flere Oslo-politikere har ment sterkt at Viken må ta en større del av risikoen i prosjektet.

Avisa Oslo erfarer imidlertid at møtene mellom Oslo og Viken så langt ikke har ført til at Viken vil forplikte seg til å ta større ansvar.

Nyheten kommer på et tidspunkt der både Ap og SV er i tenkeboksen.

Sterke røster i begge partier mener at å stemme for Fornebubanen kan føre til velgerflukt i særlig østlige bydeler. Avisa Oslo kjenner samtidig til at prosjektets tilhengere er bekymret for at Viken og statens manglende vilje til å finansiere en større andel av banen styrker motstanden mot prosjektet.

Avisa Oslo kjenner også til at Oslo har ønsket seg særlig to ting:

  1. At Viken deler økt grunneierbidrag på sin side av fylkesgrensa med Oslo. Dette vil si at pengene som kommer fra grunneiere i prosjektet – der Obos er den største – ikke bare kommer Viken til gode, men også regnes som en del av Oslos bidrag til prosjektet.

  2. At staten tar et større ansvar for finansieringen. Om nødvendig kan dette dekkes inn ved å skrinlegge E18 Vestkorridoren, som går i samme område. Det er en utbredt oppfatning på Rådhuset om at staten stikker av fra sin del av regningen for Fornebubanen.

Kravene er blitt fremmet overfor Viken og staten. Dette uten at det har ført til noen konkrete forpliktelser foreløpig, erfarer Avisa Oslo. Regjeringen har på sin side stått fast på at de ikke vil øke statlig andel fra 66 til 70 prosent, til tross for at dette er vedtatt i Hurdalsplattformen.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har også sagt at det ikke er aktuelt å måle andelen ut ifra endelig pris. Statens 66 prosent kommer dermed til å ta utgangspunkt i det utdaterte kostnadsanslaget på 16 milliarder gitt i 2018.

Det aktuelle anslaget har nå økt til 23,2 milliarder kroner.

Dermed frustrerer statens manglende økning det rødgrønne byrådet, som ved flere anledninger har bedt staten komme på banen med mer penger.

Avisa Oslo har bedt både miljø- og samferdselsbyråd i Oslo Sirin Stav og fylkesråd for finans og administrasjon i Viken Edvin Søvik om en kommentar til saken. Ingen av de har ønsket å kommentere Avisa Oslos opplysninger.