(Oslodebatten)

Tårene bare triller, men skrikene er tause fordi du ikke kan fortelle til familien hva du går gjennom. Enten fordi det var en hemmelig kjæreste, som enten ingen, eller bare de nærmeste bestevennene visste om. Eller fordi du er en gutt, og samfunnet sier at gutter ikke gråter.

Eller kjenner du tett på kroppen den dårlige økonomien hjemme? Pappa jobber og jobber, men det er fortsatt ikke nok. Mamma kan ikke jobbe fordi hun er ufør. Det stresset du føler på, de bekymringene som dukker opp, og du vil så gjerne hjelpe til. Kanskje gjør du det også med en deltidsjobb. Men det er ikke nok, fordi du er ikke voksen enda.

Kanskje du har opplevd at hijab, som er så viktig for deg, latterliggjøres og blir snakket negativt om rundt deg? At folk insinuerer at du er undertrykt når du egentlig har det helt fint og hijab er ditt valg.

At navnet ditt gjør at du ikke får sommerjobb eller deltidsjobb, som gjør at du ikke kan få egen inntekt til å leve et liv som alle andre rundt deg. At foreldrene dine kom til Norge og sliter seg i hjel for at du skal få deg en god utdanning og bli lege eller advokat, men egentlig vil du helst jobbe med film og musikk eller ønsker å bli barnehagelærer?

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Den eneste mannen med minoritetsbakgrunn

Som russ i 2009, var jeg uvitende på vei mot noen tøffe år med feilslått studievalg. Livsverdier som religion og kulturell identitet ble satt på prøve. I tillegg gikk det flere år hvor ingenting stemte i privatlivet. For meg ble belastninger på flere fronter til slutt såpass hemmende at det utviklet seg til depresjon.

En ny motivasjon og livsgnist blusset opp i meg da jeg oppdaget profesjonsstudiet i psykologi i 2013.

På kullet mitt var jeg den eneste mannen med minoritetsbakgrunn. Mine erfaringer fra både den vanskelige perioden og generelt som en minoritetsmann har kommet godt med som psykolog. Disse erfaringene har vært en inspirasjon for meg, som har utviklet seg til interesseområder. Disse områdene anses i dagens Norge som viktig kompetanse i blant annet forebyggende psykisk helsearbeid og fokus på innvandrere og psykisk helse.

Økt risiko for psykiske lidelser blant folk med innvandrerbakgrunn

Alt du opplever på både godt og vondt min kjære lillesøsken, som balanserer mellom to kulturer, er viktige livserfaringer. Det er en unik kompetanse som kun du besitter.

Og den trenger Norge fordi den vil forsterke det psykiske helsetilbudet vårt, og den vil hjelpe til med å utvikle nye problemstillinger som kan forskes på. Det viktigste av alt, hvis du velger å bli psykolog, vil den hjelpe deg med å hjelpe andre minoritetsnordmenn som trenger hjelp.

Psykiske lidelser som depresjon og angst er mer vanlig enn vi tror. Mer enn 300 millioner mennesker på verdensbasis lider av depresjon. Depresjon og angst kan ramme hvem som helst. Det er faktisk slik at det er økt risiko for vanlige psykiske lidelser og psykoselidelser blant mennesker med innvandrerbakgrunn sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Og vi vet jo hvor stigmatisert og tabu psykisk helse kan være i enkelte miljøer. Kanskje du har kjent på det selv også? De veggene kan du hjelpe til med å rive ned.

Mangel på psykologer med minoritetsbakgrunn

Det er jo ikke slik at som psykolog må du bruke erfaringene dine hele tiden eller kun må jobbe med pasienter som har minoritetsbakgrunn bare fordi du har det selv.

Men i Norge har vi mangel på psykologer med minoritetsbakgrunn. Den mangelen fører til at Norge går glipp av avgjørende kompetanse som kan bidra til at alle som trenger hjelp får hjelp som oppleves som riktig og betydningsfull. Det kan du hjelpe til med.

Profesjonsstudiet i psykologi, som fører til at du blir psykolog, vil utruste deg til å forstå mennesker, hjernen, følelser, menneskets utvikling og mye mer. Studiet vil gjøre deg klar til å jobbe med mennesker både i terapi og i organisasjon, både på sykehus og med kommersiell tjenesteutvikling. Mulighetene er mange!

I tillegg er det et godt, trygt, stabilt og anerkjent yrke med gode lønnsbetingelser. Jeg kan forstå det, hvis disse elementene er viktige for deg for å velge et yrke.

For det er som Karpe sier på låta «Glasskår», «svartinger med kunnskap er farligere enn de med gunnere». Jeg tolker denne setningen som at man er bedre stilt og har bedre forutsetninger i samfunnet når man opparbeider seg formell kunnskap.

Men jeg vil også legge til at svartinger med god psykisk helse er farligere enn de med gunnere.

Og det er godt mulig du ikke kjenner igjen denne referansen, fordi den er nesten 20 år gammel. Min ungdomstid begynner kanskje å bli utdatert. Derfor er det så viktig at vi får benyttet oss av din!

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten.

Les også

Som adoptert vet jeg en ting eller to om å stå i midten

Les også

Til alle muslimer i Norge

Les også

Å innse at den nye jobben ikke passet, var et stort nederlag

Les også

Det som virker så uendelig langt fra Oslo er vårt felles ansvar