I 2019 ble elsparkesykkelen tatt imot med åpne armer og glede. Dessverre førte høy etterspørsel og manglende regulering til kaotiske tilstander. Markedet ble oversvømt av tilbydere, og vi så ikke byen for bare elsparkesykler. Nye nasjonale regler skal introduseres om kort tid. Allerede i fjor startet Trondheim, Bergen og Stavanger med lokal regulering gjennom anbudsprosess og pilotprosjekter. Anbudene og pilotprosjektene hadde minst en ting til felles: Alle stiller miljøkrav til leverandørene.

Disse tre kommunene har også en annen ting til felles, alle har ambisiøse klimamål. Trondheim kommune skal være en nullutslippsvirksomhet i 2030, Bergen skal være fossilfri i 2030 og Stavanger skal være fossilfri i 2040.

Hovedstaden har også høye klimaambisjoner, men ambisiøse klimamål bør forplikte. Oslo kommune har blitt satt på verdenskartet som miljøhovedstad med et uttalt mål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. I påvente av nye nasjonale regler har byrådet i Oslo bestilt en utredning om lokale reguleringer for elsparkesykler, men her diskuteres ikke miljøkrav.

Kort tid etter at elsparkesykkelen ble introdusert som et kommersielt mobilitetstilbud flere steder i verden publiserte det tyske miljødirektoratet (UBA) dystre tall. Tallene indikerte at elsparkesykkelen var en miljøversting med en levetidsprognose på 29 dager. I en oppsummering, som også ble publisert på E24, konkluderte UBA med at «bruk av elsparkesykkel i stedet for å gå eller sykle, er skadelig for miljøet og helsa».

Mye har skjedd i markedet siden vi lanserte de første elsparkesyklene i 2019. Ved bruk av ny teknologi har vi på kort tid tatt kvantesprang innen hardware-utvikling. I begynnelsen av mars i år rullet vi ut vår fjerde generasjons elsparkesykkel. Den siste versjonen har en forventet levetid på fem år, og mer enn 90 prosent av elsparkesykkelen er laget av resirkulerbare komponenter. Komponentene brukes enten som reservedeler på andre elsparkesykler eller resirkuleres som avfall. Elsparkesykkelen og økosystemet av vedlikeholdskjøretøy drives utelukkende av fornybar energi.

Siden etablering har vi vært opptatt av å utvikle et bærekraftig mobilitetstilbud. Samarbeidspartnere og leverandører velges ikke utelukkende på pris. Vi stiller krav til bærekraft og miljøprofil gjennom reservedelsløsninger, logistikksystemer og produktdesign. Etter introduksjonen av utskiftbare batterier på elsparkesyklene reduserte vi vårt operasjonelle karbonutslipp med mer enn 90 prosent ifølge en livssyklusanalyse utført av EY. De uunngåelige «restutslippene» kompenseres med investeringer i «carbon offset»-prosjekter som bygger fornybar energikapasitet i fremvoksende markeder. Og slik havner vi i null. Vi gjør ikke disse tiltakene fordi noen har bedt oss om det. Vi gjør det fordi det er helt nødvendig.

Den største miljøeffekten oppnår vi først når folk velger å benytte seg av elsparkesykkelen. Og det gjør de: Bare i Oslo har Voi alene registrert mer enn 400.000 brukere. Elsparkesykkelen bidrar til å redusere utslipp i byene fordi den erstatter andre miljøfiendtlige transportmidler. I en brukerundersøkelse fra 2020, et år de fleste satt på hjemmekontor, rapporterte 14 prosent at de byttet ut bilen med elsparkesykkelen. En økning på nesten 30 prosent siden 2019. Utviklingen er revolusjonerende og bidrar til et grønnere transportsystem for byene.

Bærekraft er ikke lenger et valg, og det kan det heller ikke være når kommunene utarbeider anbudskriterier som skal regulere kommersiell utleie av elsparkesykler. Oslo kommune må tørre å stille krav til bærekraft og klimaavtrykk når tilbudet av elsparkesyklene skal ut på anbud. Miljøkriterier som utslippskrav, levetidsprognoser og gjenvinningsrate er avgjørende for et bærekraftig mobilitetstilbud. Og dersom Tigerstaden skal etterleve sin status som europeisk miljøhovedstad.