Kommunen har investert totalt 180 millioner kroner i prosjektet siden 2016.

– I Kulturetaten har vi fokus på å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for alle. Klosterenga er et unikt prosjekt som det har vært fantastisk spennende å jobbe med. Der er en av nyere histories mest omfattende offentlige kunstsatsinger, og den største skulptursatsingen siden Vigelandsparken, sier Lily Vikki, prosjektleder i Kulturetaten, i en pressemelding.

Gjennom helgen blir det folkefest og feiring med festival, taler, dans og sang. Det vil også bli bekkevandring, byutviklingsdebatter og foodtrucks.

Byrådsleder Raymond Johansen og byrådene Sirin Stav og Omar Samy Gamal står for den offisielle åpningen klokken 13. Utover lørdagen og på søndag venter Kulturetaten folkefest.

Ønske i mange år

I tillegg til bekken innebærer prosjektet en totalrenovering og oppgradering av parken med turstier, benker og toalettfasiliteter. Det er også 100.000 nye planter i området.

Det var kunstneren Bård Breivik som for over 30 år siden initierte kunstprosjekt for Klosterenga park. Ønsket var at parken skulle være et miljøprosjekt med fokus på vann i kombinasjon med kunst.

Bildeserie

Se bildene fra den nye parken i Gamle Oslo

Noen av skulpturene er originale og formgitt av Bård Breivik selv, mens andre er figurer kjøpt på marked eller steinbrudd i Beijing.

Etter at Breivik gikk bort har også billedhuggeren Kristian Blystad spilt en viktig rolle på utformingen av bekken i samarbeid med arkitekt Jørn Skaare.

Samspill med godt miljøresultat

Ifølge Kulturetaten vil skulpturparken fungere som et viktig miljøtiltak.

«Åpningen av Hovinbekken, er et viktig miljøtiltak for håndtering av klimaendringene med mer nedbør og derav overvannsutfordringer. Mange av Oslos bekker ligger i rør under bakken, mens når de kommer opp i dagslys igjen, bidrar de både til å ta unna store vannmengder, og et rikere dyre- og planteliv», heter det i pressemeldingen fra Kulturetaten.

FAKTA: Stort prosjekt

  • Klosterenga park: Klosterenga park er en bydelspark i Bydel Gamle Oslo. Klosterenga park er Oslos nye skulpturpark hvor vann og kunst møter hverandre. Kunstprosjektet begynte allerede på 1990-tallet og er fullført etter kunstner Bård Breiviks visjon. Parken er den største kommunale enkeltsatsningen på et kunstprosjekt siden Vigelandsparken, og er en av de mest omfattende offentlige kunstsatsingene i nyere norsk historie.
  • Bård Breivik og Kristian Blystad: Bård Breivik (1948-2016) var en av Norges mest profilerte billedhuggere. Breivik har et rikt og variert kunstnerskap som inkluderer flere offentlige skulpturer og utsmykninger i stein og metall, blant annet prosjektet Citadel på Skøyen i Oslo og Torgalmenningen i Bergen. Kristian Blystad ble kunstnerisk leder etter at Bård Breivik gikk bort, og fortsatte prosjektet i samarbeid med arkitekt Jørn Skaare. Blystad har utformet de resterende steinelementene etter skisser fra Breivik, i tillegg til å lage egne verk.
  • Hovinbekken: Hovinbekken rant tidligere under parken i en kulvert. Hovinbekken renner gjennom Klosterenga i et system av renner, kar, vanntrapper og basseng. Bekken er i samspill med de ulike skulpturene, hovedmotivet i Klosterenga skulpturpark.
  • Møte klimaendringer: For å møte klimaendringene med kraftig regn og mye tørke, er det viktig å la bekker og vassdrag være åpne og synlige. Mange av Oslos bekker ligger i rør under bakken, når de kommer opp i dagslys igjen hjelper de til med å ta unna store vannmengder, og bidrar til at dyrelivet og planteliv blomstrer.
  • Klosterengas venner: Frivillig nabolags- og interesserorganisasjon, med mål om å jobbe for ferdigstillelse av parken. Høy interesse for å bevare den grønne lungen i nabolaget, samt gi kunsten mer oppmerksomhet.
  • Finansiering: Kommunen har investert totalt 180 millioner kroner i i kunstparken og bekkeåpningen, fordelt på Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten og Kulturetaten. Kunsten inngår i Oslo kommunes kunstsamling.

Kilde: Pressemelding fra Oslo kommune

Vann- og avløpsetaten har også vært involvert i prosjektet. De har løftet bekken ut av nedgravde kulverter for å få den opp til overflaten.

– Det har vært viktig å få bekken til overflaten, samt bygge løsninger som gjør at det ikke blir oversvømmelser i området, sier en entusiastisk prosjektleder i Vann- og avløpsetaten, Synnøve Bjerkestrand Halle.

Les også

Anniken elsker å bo på utskjelte Løren, men hun mener området mangler én ting