Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Klosterenga er rett og slett blitt en praktfull park, som blant annet består av en 450 meter lang kunstbekk – og er en stolthet for hele byen. Parken er også en av de mest omfattende offentlige kunstsatsingene i nyere norsk historie.
Det har ikke gått raskt å få den ferdig. Prosjektet begynte i 1990 og har gått i flere etapper. Klosterengas Venner skal ha all honnør for at de ikke har tillatt seg å hvilke før parken ble ferdig.
Klosterenga park bygger på den svært kjente skulptøren og billedhoggeren Bård Breiviks kunstneriske idé. Og dette var det eneste triste ved anledningen: Breivik døde dessverre i 2016. Selvsagt burde det ha vært sørget for at han fikk se sitt store verk ferdig.
Tør vi spå at den også kan bli en nasjonal attraksjon, et fett strekpunkt på sjekklisten til folk fra rundt om i landet som kommer hit på «storbyferie» og utenlandske turister?
– Unik park
– Oslo får nå en unik park på østkanten hvor vann og kunst møter hverandre. En skulpturpark for alle som bor i og besøker byen vår, men først og fremst for nærmiljøet og bydelen, som har måttet tåle flere år med bygging, sier byrådsleder Raymond Johansen.
Lørdag klokken 13 sto han for den offisielle åpningen. Det strømmet på med folk fra bokstavelig alle kanter. Tusener ville ha med seg den store begivenheten. Jeg må innrømme at jeg ble høytidsstemt av å være til stede. Og jeg tror jeg langt fra var den eneste.
På forhånd var det annonsert at dette skulle bli en folkefest. Den var i gang etter ti minutter. Og selvsagt må ingen betale inngangsbilletter.
Hovinbekken renner gjennom Klosterenga i et system av renner, kar, vanntrapper og basseng. Bekken er, i et samspill med de mange skulpturene, selve hovedmotivet i Klosterenga skulpturpark. Bekken rant tidligere under parken i en kulvert. Den renner nå praktisk talt åpen sammenhengende fra Økern og ned hit vi står nå.
– Vannet spiller en viktig rolle i parken, siden vi åpner Hovinbekken. Å få bekken opp til overflaten er positivt for å skape et godt bymiljø, men det er også et viktig flomforebyggende miljøtiltak som gir rikere dyre- og planteliv. Parken har derfor mange funksjoner, og jeg gleder meg til å se den bli tatt i bruk av store og små, sa Raymond Johansen.
Jublet for åpning av parken hvor vann og kunst møtes: – Fantastisk
Grotten er mitt svakeste punkt
Her er det bare å nyte «Øvre plass», «Vaskebrettet», «Muren og Den flerkulturelle plass», «Shiva Lingam», «Armhulen», «Slipset og bølgebenken», «Grotten», «Fylkessteinene» og «Spiralen». Eller du kan bare sette deg ned på en benk for å slappe av. Det er også satt opp godt med stilige, offentlige toaletter.
Selv må jeg innrømme at jeg er svakest for «Grotten». Som Klosterengas venner skriver: «Grottene er et av hovedverkene i parken. Det er en 11,5 meter lang og 1,5 meter høy vannskulptur. Inne i grotten kommer det flere skulpturer. Bekken renner over taket og danner en naturlig vanngardin».
Alt dette, men det er i tillegg noe helt annet med noen av steinene som Bård Breivik tilegnet seg. De er larvikitt, stein som utvinnes utenfor Larvik. En av dem som fattet stor interesse for disse steinene, var Albert Speer. Den tyske arkitekten og rustningsministeren regnes som den av toppene i det tredje rike som sto Adolf Hitler aller nærmest privat.
Albert Speer kjøpte disse steinene. De skulle brukes til å bygge nazistiske seiersmonumenter i Berlin når Hitler hadde gått seirende ut av krigen. Speer rakk aldri å få steinene til Berlin. Men den tyske regjering rakk å betale for dem.
Bård Breivik fikk for mange år siden tak i Speers steiner.
Når jeg står og ser på «Grotten», og kan se hvilke steiner det er snakk om, blir jeg beveget på en uvanlig måte. Dette er Bård Breiviks seiersmonument. Og det ligger akkurat det bør ligge, midt i Klosterenga.
