I en bredt anlagt rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo kommer det fram at kostnadskontrollen i Oslo kommune kunne vært bedre.

– Kostnadene har blitt systematisk undervurdert, skriver revisjonen i sin rapport. En etat som har som motto å være sterk på sak, men mild i språk. Like fullt er det knallhard kritikk som ble servert Kontrollutvalget da de fikk rapporten.

Forvaltningsrevisjonen tar for seg 20 store prosjekter som 17 ulike virksomheter gjennomfører. Prosjektene ble fremmet for bystyret i 2019 og fram til høsten 2020. Kommunerevisjonen har kartlagt hva som skjer med kostnadsestimatene fra den tidligste fasen, til prosjektet og kostnadsrammen skal godkjennes av bystyret.

Lite kontroll

I går kom meldingen om at Oslos store prosjekt for ny vannforsyning sprekker med fem milliarder kroner, og at nytt Tøyenbad vil bli minst 400 millioner kroner dyrere. Det var neppe noen i Kommunerevisjonen som hevet et bryn.

– Samlet sett reiser Kommunerevisjonen spørsmål ved om det for flertallet av prosjektene har vært god kontroll med kostnader i tidligfasen, skriver de i rapporten.

Da ny vannforsyning for Oslo kommune ble godkjent av bystyret hadde kostnadsestimatene allerede økt med 4,4 milliarder kroner fra prosjektet var i en tidlig fase. Det var en økning på 68 prosent.

– Markedet har endret seg. Vi ser at antallet tilgjengelige entreprenører i markedet holder seg lavt, samtidig som antallet store prosjekter øker. Slik vil det mest sannsynlig fortsette i årene framover. Grundige analyser viser at utviklingen har vært vanskelig å forutse, sa direktør i Vann- og avløpsetaten Anna Maria Aursund i en uttalelse da sprekken ble kjent.

Kunne vært unngått

Kommunerevisjonens undersøkelser viser at mange av prosjektene bommer på andre ting enn pris og lønnsvekst. I den første fasen av store investeringsprosjekter skal det foretas en konseptvalgutredning. Hvordan kan kommunen løse det behovet den har på en mest mulig effektiv måte. Kommunerevisjonens undersøkelse viser at kostnadene økte i 18 av de 20 prosjektene de har sett på fra de første kostnadsanslagene til politikerne skulle godkjenne budsjettene. I det ene prosjektet hvor kostnadene gikk ned var det tatt bort en ishall fra prosjektet. Kommunerevisjonen har forståelse for at det er usikkerhet rundt kostnadene i en tidlig fase, men mener det burde ført til nedgang i estimatene i noen av prosjektene.

– For de fleste prosjektene var det en betydelig økning i estimatene som ikke kan forklares med lønns- og prisstigning. Etter Kommunerevisjonens vurdering er en rekke av de oppgitte årsakene slike som det kan være mulig å unngå, men vi har ikke vurdert nærmere om det ville vært mulig, står det i rapporten.

Politikerne bundet

I perioden 2021 til 2024 skal Oslo kommune investere rundt 30 milliarder kroner i varige driftsmidler. Kommunerevisjonen mener derfor det er viktig at politikerne velger de riktige konseptene, og at de har kontroll på kostnadsestimatene. En annen ting Kommunerevisjonen reagerer på er at det skal veldig mye til før man revurderer et prosjekt, og ser etter andre billigere løsninger.

– En praksis der prosjektene i liten grad stopper og revurderer alternative løsninger, kan gi økt risiko for at kommunen ikke iverksetter de mest effektive tiltakene for å dekke kommunens behov, står det i rapporten.

En annen utfordring for politikerne er at det ofte brukes veldig mye penger i et prosjekt før det er politisk godkjent. Nye Fornebubanen brukte 300 millioner kroner før det var vedtatt i bystyret. I prosjektet for nytt signalanlegg ble det brukt 230 millioner kroner før det var vedtatt.

– Dersom betydelige kostnader påløper før det formelle budsjettvedtaket for investeringen, kan konsekvensen også være at bystyret ikke opplever å stå like fritt i sine prioriteringer, sier Kommunerevisjonen i sin rapport.

Ekstern gransking

Rapporten har vært behandlet i kontrollutvalget til kommunen, og saken vil sendes videre til bystyret for politisk behandling senere i år. I en e-post til Avisa Oslo skriver finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) følgende:

– Byrådet er opptatt av at byggeprosjekter skal være godt utformet for å møte innbyggernes behov. I enkelte prosjekter stiger kostnadene i den tidlige planleggingsfasen og frem til et budsjettvedtak mye og byrådet har derfor startet et arbeid med en gjennomgang av kommunens prosjektmodell. Som en del av dette arbeidet gjennomføres det nå en ekstern evaluering slik at vi kan få et blikk utenfra med innspill til forbedringer av dagens system. Kommunerevisjonens rapport vil også være en del av grunnlaget for vårt arbeid.

– Jeg er fornøyd med at virksomhetene som er undersøkt har rapportert inn en rekke forbedringstiltak. Oppfølging av investeringsprosjekter skjer innenfor den enkelte byrådsavdelings ansvarsområde, og sammen med et gjennomarbeidet rammeverk for prosjektgjennomføring forventer jeg at det vil legge grunnlaget for godt planlagte og gjennomførte investeringsprosjekter.

Prosjekt

Økning i styringsrammeestimat

Prosentvis økning

Manglerud bad

523 millioner kroner

387 prosent


Fornebubanen

14 122 mill.

314 prosent

Ljanselva

98 mill.

184 prosent


Rustad skole

150 mill

169 prosent

Nytt signalanlegg

2 876 mill.

114 prosent

Bakås skole

141 mill.

86 prosent

Tveita skole

47 mill.

72 prosent


Voldsløkka skole

337 mill.

59 prosent

Ny vannforsyning

4 442 mill.

68 prosent

Dronning Ingrids hage

332 mill.

59 prosent

Nøklevann skole

04 mill.

42 prosent

Bolteløkka skole

63 mill.

15 prosent

Lambertseter sykehjem

124 mill.

18 prosent

Nytt Tøyenbad

159 mill.

15 prosent

Ny storbylegevakt

-200 mill.

-6 prosent

Majorstuen flerbrukshall

-17 mill.

-7 prosent