Ko­ro­na­pan­de­mi­en pre­get i stor grad den tra­di­sjons­ri­ke nytt­års­ta­len. Kong Har­ald snak­ket om skuf­fel­ser, savn og en­som­het. Sam­ti­dig var ta­len pre­get av lys­punkt fra året.

Også for kon­ge­fa­mi­li­en har det­te året vært annerledes:

I ste­det for å ha kun­net rei­se rundt og tref­fe folk har også kon­ge­fa­mi­li­en holdt kon­takt med fol­ket på and­re må­ter, blant an­net igjen­nom brev. Sær­lig trek­ker han frem 17. mai som en sær­lig rø­ren­de opp­le­vel­se.

– Da mot­tok vi fle­re tu­sen teg­nin­ger fra sko­le­barn i Oslo som ikke kun­ne gå i tog for­bi Slot­tet, for­tel­ler Kon­gen.

– Fle­re av bar­na sat­te ord på det man­ge av oss føl­te, sier kon­gen i ta­len og trek­ker frem teg­nin­ger og for­tel­lin­ger om barn som sav­ner det so­si­a­le.

– En skrev: «Jeg kan bake en kake ale­ne, men jeg tren­ger en venn til å spi­se den», for­tel­ler Kong Har­ald, og til­føy­er:

– Jeg tror vi alle kan være eni­ge med Alva (8) som skrev: «Jeg gle­der meg til alt blir van­lig igjen».

Kon­gen tak­ker det nors­ke fol­ket for inn­sat­sen un­der ko­ro­na­pan­de­mi­en, og ma­ner til vi­de­re dug­nad, selv om han også pe­ker frem­over:

– Jeg har vært med på mye gjen­nom et langt liv, og jeg kan love dere: Det vi står i nå, vil gå over. Vi har kom­met gjen­nom sto­re prø­vel­ser før, sier kongen

– Hå­pet skal bære oss alle inn i 2021, sier kongen avslutningsvis