Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Der den hører hjemme.
Takket være MDG. På sitt årsmøte forrige helg tok partiet endelig mot til seg og fattet det vedtaket de har kviet seg sånn for:
MDG «åpner for» å støtte byrådskollegene i Ap og SVs forslag og innføre den såkalte «blandingsmodellen» - i stedet for at opptaket til studiespesialisering utelukkende er basert på hvem som har best karakterer, et system det borgerlige byrådet innførte i 2009.
Mens et samlet SV har vært sterkt for, har også et flertall i Ap gått inn for «blandingsmodellen». Samtidig har MDG vært splittet i saken. Det har vært vanskelig å forutse hvor de ville lande. MDGs vegring ha fått saken til å stoppe opp.
Trenering
Totalt har 21.226 fra Oslo søkt om videregående opplæring, til skole eller bedrift i 2023. Det var 20.535 i fjor.
Jeg trodde MDG ville sørge for at saken ikke dukket opp i årets valgkamp. At den ville bli trenert til etter valget. Noe MDG hadde makt til å gjøre. Egentlig skulle beslutningen ha vært tatt i mai i fjor, men det ble utsatt.
Men så fattet partiet likevel et vedtak.
Det gjorde det nok lettere for MDG at skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) rett før MDGs årsmøte hadde greid å få både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen med seg på laget.
Den konkrete konsekvensen av dette på kort sikt?
At byrådet legger fram forslaget som en sak for bystyret før sommeren, som dermed ligger an til å bli vedtatt i god tid før valget 11. september. (Byrådet trenger riktig nok hjelp fra Rødt for å få flertall, men det vil nok gå greit).
Hovedsak
Det vil umiddelbart føre til at Høyre, Venstre, KrF og Frp kommer til å gjøre det som står i deres makt for å gjøre dette til en hovedsak i valgkampen.
Og helt sikkert med et løfte om at hvis de borgerlige partiene får flertall, så vil det første de gjør i byråd være å stoppe det nye opptakssystemet. Etter planen trår det først i kraft ved skolestart høsten 2024.
I denne saken kan frontene bli harde. Her er det mye som ligger i potten. Dette var en av det tidligere byrådets absolutte flaggsaker og prestisjeprosjekter. Saken er effektiv når det kommer til å vise forskjellen på det rødgrønne og borgerlige styringsalternativet her i byen.
Ideologisk er den lett å sette på spissen:
Valgfrihet
Privat initiativ, individuell dyktighet og «valgfrihet» - versus enhetsskolen og utvikling av «taperskoler» der sosiale forskjeller forsterkes og går i arv.
Den nye modellen går ut på at for den halvparten av elevene som har best karakterer, så videreføres dagens system.
Den andre halvparten vil bli delt opp i fem grupper eller intervaller, som utgjør 10 prosent hver, basert på karakternivåer, hvor like mange fra hver av gruppene kommer inn på samme skole.
Dette vil utjevne karaktersnittet mellom skolene noe, som også er hensikten. Et annet poeng er også å utjevne mellom kjønn, samt å oppnå en utjevnende fordeling mellom elever med minoritetsspråk som morsmål.
Etter byrådets egen oppfatning blir effektene av dette «moderate».
Kjedelig og vakkert
Da SVs utdanningsbyråd Eidsvoll i sin tid la fram forslaget, karakteriserte jeg det her i avisen som «noe så kjedelig - og vakkert - som et fornuftig kompromiss».
Det mener jeg fortsatt. Det finnes langt mer radikale og inngripende tiltak som kunne ha vært valgt. Dette er ikke uansvarlig eksperimentering. Å finne riktige og treffsikre inntaksmodeller er svært vanskelig. Det viser de offentlige utredningene som har vært gjort. Alle modeller har ulemper.
Byrådet kunne valgt å la hele problemet ligge, for å unngå bråk. Jeg er glad for at de ikke gjorde det. Vi trenger denne debatten. Og den hører hjemme i valgkampen.
Jeg er for eksempel meget spent på hva de borgerlige partiene sier utover å kritisere forslaget. Hva er deres forslag? Å fortsette akkurat som før?
Mer spesifikt:
Ingen problemer?
Ser Høyre, Venstre, Frp og KrF ingen problemer med at ved inntaket til studiespesialisering på Elvebakken i 2021, så var snittet på 5,6?
Ikke minst lurer jeg på hvor Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg og ordførerkandidat Anne Lindboe står i hele dette kompliserte spørsmålet.
Se oversikten: Dette er de mest populære videregående skolene i 2023
Se oversikten: Her er de mest populære yrkesfagene i Oslo
