Store deler av Norge er tilbake på samme panikknivå og nedstengning som vi hadde i mars 2020.
Årsaken er spredning av det såkalte muterte viruset fra Storbritannia.
Men nøyaktig hva er det som er årsaken til at denne varianten så farlig?
Ikke mer farlig for deg
Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke noen grunn til å tro at det nye viruset gir noe annerledes sykdom enn det «vanlige» viruset vi har vært kjent med i et års tid.
- Endringer i virus kan gi mer, mindre eller lik sykdomsalvorlighet. Det er foreløpig ikke holdepunkter for at den nye varianten gir annerledes sykdom, skriver FHI i sin siste risikovurdering.
Storbritannias statsminister Boris Johnson sa i forrige uke at den kunne være mer dødelig, men det er informasjon som er høyst usikkert.
Les også: Norge langt bak Danmark i analysetempo
Har håpet på mer smittsom variant - men tok feil om én ting
Det spesielle med det nye viruset er at det er betydelig mer smittsomt. Hovedårsaken er at det feste seg lettere til cellene i kroppen.
Det er ikke nødvendigvis et problem. Faktisk har forskerne lenge håpet at det skulle dukke opp en mer smittsom variant av viruset.
Teorien har vært at et mer smittsomt mutert virus vil gi mildere sykdom - det som på fagspråket kalles virulens. Dette viruset vil så utkonkurrere de mindre smittsomme utgavene. Det var dette som skjedde da spanskesyken utviklet seg til «vanlig» influensa.
- Tidligere trodde man at det var en nærmest direkte sammenheng mellom virusets virulens og smittsomhet. Man så for seg at et virus som ga et mer alvorlig sykdomsbilde, ikke kunne være særlig smittsomt ettersom viruset ikke rakk å smitte så mange før verten ble sengeliggende. Tilsvarende tenkte man at et virus som ga lite alvorlig sykdom, tillot verten å være oppegående og treffe mange som kunne smittes, i sin risikorapport.
Problemet med den nye varianten er at den er mer smittsom, uten å gi mildere sykdom.
- Nå er det klarere at denne sammenhengen ikke er lovmessig. Man kan tenke seg at en høyvirulent virus fører til store virusmengder tidlig slik at pasienten er svært smittsom i startfasen av sykdommen. Den framtidige evolusjonen av viruset kan altså føre til at viruset blir mer virulent (utnytter den smittede og smitter raskt) eller mindre virulent (langvarig infeksjon som tillater den smittede å møte mange andre mennesker), men på dette stadiet vet vi ikke om dette vil skje, skriver FHI.
Flere smittede = flere alvorlig syke
Det som gjør at myndighetene frykter den nye varianten handler derfor om at mange flere kan bli syke samtidig, som gjør at mange flere kan havne på sykehus samtidig.
- Epidemien skal holdes under kontroll slik at helsetjenestens kapasitet ikke overbelastes. Hvis disse mer smittsomme variantene får større utbredelse, vil det kreve mer å holde dem under kontroll, slår FHI fast i sin rapport.
Slik kan de være mer smittsom
FHI forteller at viruset trolig øker R-tallet med 0,4-0,5, sammenlignet med de variantene som i dag er vanlig. Målet er som kjent å holde R-tallet under 1.
De mistenker også at viruset kan gjøre at «generasjonstiden» reduseres. Det betyr at det kan gå kortere tid fra du blir smittet til du smitter andre, noe som øker farten i pandemien.
- Smittsomheten kan øke ved for eksempel større virusmengde i luftveiene eller bedre binding av viruset til reseptorer i luftveiene. Man kan også se for seg at en lengre presymptomatisk smittsom periode øker smittsomheten.
- Varigheten av smittsom periode kan øke ved for eksempel større virusmengde over tid.
- Andelen mottakelige kan øke ved at viruset er så forandret at tidligere immunitet (fra sykdom eller vaksinasjon) blir mindre verdt
- Hvis R øker på denne måten, vil det kreve mer å presse den ned igjen til under 1 gjennom tiltak, skriver FHI.
Vaksinetrøbbel kommer i tillegg
I tillegg til at man har fått en mer smittsom variant, har det også dukket opp en betydelig hodepine for norske myndigheter:
Oxford-vaksinen som antas å bli godkjent denne uken, hadde man trodd ville komme i store mengder fra og med februar.
Produksjonsproblemer gjør derimot at antall doser levert er reduser til en brøkdel, noe som forsinker vaksinasjonsprosessen.
- Det får betydelige konsekvenser. Dersom vaksinen hadde blitt godkjent i slutten av januar og vi hadde fått 1,12 millioner doser i midten av februar, var planen at landets kommuner skulle kunne gi første dose til rundt en femtedel av byens befolkning i løpet av to-tre uker i februar-mars. De etterfølgende ukene vil vi ha fått nok doser til andredosen for disse. Nå er den planen gått i vasken, skriver FHI-overlege Preben Aavitsland i en e-post til DN.
Les også: FHI-overlege slår alarm om vaksineplanen: – En gedigen skuffelse
Andre varianter kan være et enda større problem
I tillegg til varianten fra Storbritannia, det også to andre varianter fra Sør-Afrika og Brasil som skaper bekymring.
For disse variantene er det foreløpig ikke all verden man vet, men FHI er spesielt bekymret for et par av de brasilianske variantene.
Ifølge det anerkjente magasinet Science mistenkes det at nye varianter kan føre til at viruset sniker seg rundt oppbygget immunitet. Det betyr i så fall både at de som har gjennomgått sykdom og de som har fått vaksine kan bli smittet.
- Så langt ser det ikke ut til at viruset har blitt immunt mot vaksiner, sier vaksineekspert Philip Krause i WHO.
- Den ikke fullt så gode nyheten er at den raske utviklingen til disse variantene antyder at det er mulig for viruset å utvikle seg til å bli vaksineresistent, og dette kan skje tidligere enn vi kunne ønske, påpeker han.
Les også: Kommuneoverlege: Mutert virus kom inn på sykehjem i romjulen