(Nettavisen)

I helgen innførte Regjeringen de strengeste tiltakene siden koronapandemien startet i mars i fjor. Noen av tiltakene er til og med strengere.

Når tiltakene kommer i en periode hvor smittetallene i Norge er synkende, kan det være vanskelige å forstå. De stenge tiltakene fra nyttår ble innført nettopp for å stoppe en mutert variant.

Les også: Derfor er frykten stor for det muterte viruset - selv om du ikke blir sykere av det

Nettavisen har stilt assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad noen sentrale spørsmål mange lurer på:

Hvor lenge vil dette vare?

- Virusmutasjonen skaper forvirring hos folket. Vi er mer eller mindre tilbake der vi var i mars. Hvor lenge må befolkningen belage seg på å leve med de nye tiltakene?

Nakstad: - Tiltakene i de 25 kommunene på Østlandet vil nok vare ut denne uka, deretter må vi vurdere situasjonen på nytt i lys av hvor smitten viser seg å være og hvor stor spredningen har vært.

For strenge tiltak

- Helseminister Bent Høie sa i helgen at de nye tiltakene neppe vil være forholdsmessige om det nye viruset faktisk får fotfeste, fordi selve sykdommen ikke har blitt verre. Hvilke tiltak vil fjernes om det viser seg at viruset har fått fotfeste?

Nakstad: - Det å holde et lokalsamfunn stengt over tid er svært krevende, derfor vil tiltakene i kommunene rundt Nordre Follo bli revurdert i tiden framover i lys av smittesituasjonen. Dersom det muterte viruset får fotfeste og begynner å dominere i Norge vil det være nødvendig å intensivere systemet med testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) ytterligere og tilstrebe flest mulig genomanalyser for å kunne sette inn mobilitetsreduserende tiltak der slike utbrudd finner sted.

Smitten kan allerede ha spredd seg

- Smitten kan ha spredt seg over store deler av landet allerede. Er det noen grunn til at ikke hele samfunnet stenges ned i for eksempel to uker?

Nakstad: - Tiltakene på Østlandet er basert på foreløpige resultater av smittesporingsarbeidet som tyder på at det er i kommunene rundt Nordre Follo at sannsynligheten er størst for spredning av mutert virus. Dette bildet kan selvsagt endre seg når FHI, kommunene og vi andre får bedre oversikt over smittesituasjonen.

Les også: Det er ikke gjort funn i Oslo av viruset fra Nordre Follo

Hva forsøker myndighetene å få til?

- I rapportene som kom fra Helsedirektoratet og FHI i helgen beskrives det at målet nå både er å eliminere og forsinke smittespredningen av mutert virus. Det er to ulike mål, både på kort og lang sikt. Hva er vurderingene her?

Nakstad: - Målsettingen nå er å slå ned smitteutbruddet i Nordre Follo. Det vil nok likevel dukke opp tilfeller i framtiden som kan spores til Storbritannia og andre land med større forekomst av mutert virus. Så lenge disse tilfellene påvises i karanteneperioden vil det være mulig å unngå videre smittespredning. Det er altså et hovedmål å påvise tilfellene så tidlig at de ikke medfører videre spredning til nye smitteklynger.

Tiltak mot barn skal ikke være forebyggende

- Barneombudet har tidligere vært klar på at tiltak rettet mot barn ikke skal være forebyggende. Dagens tiltak er begrunnet i å forebygge spredning, i en situasjon med synkende smittetrend. Hvilke vurderinger om forholdsmessighet for barns byrde har dere gjort der?

Nakstad: - Det er gjort en rekke vurderinger i underlaget for Regjeringens beslutninger som er tilgjengelig på helsedirektoratets hjemmesider. Tiltakene som nå er innført har til formål å redusere spredningen av mutert virus i alle aldersgrupper slik at pandemien ikke kommer ut av kontroll med det resultat at langvarige nedstengninger blir uunngåelig. De aktuelle tiltakene er derfor ikke primært forebyggende men konsekvensreduserende i den uavklarte utbruddsituasjonen man står oppe i akkurat nå.

Nettavisen har vært i kontakt med Barneombudet, som sier de har forståelse for tiltakene som nå er innført, men de er spesielt bekymret for at det har vist seg å være mye lettere å stenge tilbud, enn å åpne igjen, og at de er svært bekymret for mange i sårbare situasjoner om tiltakene vedvarer.

Rødt nivå i lang tid?

- Kunnskapsminister Guri Melby antydet i helga at rødt nivå i skolene kunne bli den nye normalen i lang tid. Deler dere den vurderingen?

Nakstad: - Dersom det muterte viruset får fotfeste i hele landet vil det trolig bli behov for skjerpede smittevernrutiner i hele samfunnet, også i skolene, for å unngå en tredje smittebølge.

- Rødt nivå i barnehage har spesielt store negative konsekvenser. Hvor lenge vurderer dere at det er forsvarlig å drive på rødt nivå?

Nakstad: - Foreløpig gjelder tiltakene til og med 31. januar. Situasjonen vil bli fortløpende analysert og tiltakene revurdert mot slutten av denne uken.

Les også: Høie: Nye tilfeller av mutert virus understreker alvoret i situasjonen